Da arkitekt Atle Leira og familien flyttet inn for tre år siden, var leiligheten en helt annen.

SKYVEDØR: Barnesoverommet skilles fra foreldrenes soverom med skyvedører. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

Planløsningen var som i alle de andre leilighetene i høyblokken fra slutten av 50-tallet: To soverom, lukket kjøkken, adskilt baderom i midten og en ørliten stue. Alt på 58 kvadratmeter.

– Vi ville åpne opp og få mer lys, og gjøre leiligheten mer fleksibel, forteller arkitekt Atle Leira.

SPESIALLAGET: Atle Leira har laget benken, den høye hyllen og blomsterhyllen spesielt for leiligheten. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

De slo ut veggene mellom kjøkken og soverom, mellom kjøkken og stue og mellom gang og stue.

Da ble det åpent hele veien mellom stue, kjøkken og barnerom.

Slik fikk de også tilgang til utsikten fra Grefsen – over hele Oslo – fra flere vinduer.

HEL VEGG: En hel vegg av Ikea-skap, som er kappet for å fylle plassen nøyaktig, gir masse oppbevaring. Under har Leira og samboeren arbeidsstasjon. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

En selvgjort skyvedør av MDF-plater, drøye to meter bred, gjør det imidlertid fortsatt mulig å stenge av til barnerommet.

– Da gjør det ikke noe om legoen siver ut på gulvet her på dagtid, sier Leira, og peker med foten på kjøkkengulvet.

HYLLEN: For å lage bokhyllen i finér laget Leira først rammen, før han boret hull til spikre på hver side av hyllene og jobbet seg oppover, hylleetasje for hylleetasje. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

– Vi bare soper den inn igjen og lukker om kvelden.

Skyvedører

Også mellom voksensoverommet og barnerommet har han laget skyvedør, som kan trekkes vinkelrett inn mot skyvedøren mellom barnerommet og stuen.

Døren sniker seg inn bak en selvgjort bokhylle, som er saget til for å stoppe døren.

Slik kan leiligheten bli maksimalt lukket, med to soverom, eller den kan åpnes maksimalt, med åpne løsninger mellom alle rom.

– Den er mer inndelt i soner enn rom, forteller Leira.

Skyvedørene er festet i aluminiumsskinner i taket, kappet til fra en seks meter lang skinne, med kun en styrefinne nede for å slippe gulvskinne.

Den lengste døren består av to mdf-plater, der Leira har frest inn spor for at de skal holdes sammen kant-i-kant, og limt og sparklet for å få en stabil skjøt mellom platene.

– Døren er satt sammen her inne og er så stor at man ikke får den ut av leiligheten uten å ødelegge den, sier han.

Begge dørene er malt med mørkegrå tavlemaling, og kan tegnes på med kritt.

– Med liten plass er det lurt å tenke multifunksjonelt, råder arkitekten, som har tatt med seg prinsippet i alle møblene han har designet spesielt for den lille leiligheten: benk, hyller, oppbevaring, arbeidsstasjon og senger.

Å rendyrke materialet

En sittebenk, som også er en bokhylle, utnytter nisjen under vinduet. Sitteplaten bæres av skillevegger i hyllen under.

Der har Leira også spesiallaget en tynn trekasse som skjuler radiatoren og samtidig gir en dypere vinduskarm.

Med luftehull i finérplaten fungerer radiatoren som den skal. Benken gir godt med ekstra sitteplasser i stuen.

– Vi ser at gjester trekker hit, forteller Leira.

Leiligheten er blitt et laboratorium for arkitekten, der han har prøvd ut ulike løsninger, sammenføyninger, overflatebehandlinger.

BENKEN: Benkeplaten hviler på skilleveggene i bokhyllen under. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

En bokhylle, plassert kant i kant med benken, strekker seg fra gulv til tak. Både hyllen og benken er laget i furufinér, også gulvet er furu, alt lett lysnet med hvitpigmentert lakk.

– Jeg vil anbefale ikke å blande mange ulike tresorter, heller rendyrke noe, sier han, og minner også om å være bevisst fiberretningen og mønsteret i treverket.

Leira liker å jobbe med tre. Særlig er han glad i ask, som en lysere lillebror til eik – begge harde, bestandige materialer. Furu er imidlertid rimeligere, og lett å jobbe med fordi det er såpass mykt. Ubehandlet furu har for øvrig lett for å gulne, minner Leira om.

– Man kan også ha variasjoner i hvert treslag, det kan være lurt å lete litt for å finne akkurat det man vil ha, sier han.

Se sammenhenger

Arkitekten understreker at plassbygde møbler må ses i sammenheng med resten av leiligheten.

– Det er viktig å tenke helhetlig. Man kan hente opp dimensjoner eller visuelle holdepunkter fra omgivelsene for å få et ryddigere uttrykk, utdyper han.

I hans egen leilighet har benken samme dybde som nisjen, og bokhyllen samme bredde som passasjen til kjøkkenet.

ÅPNE-LUKKE: Leira har fått kappet til en lang aluminiumslist i flere stykker. Dermed kan to skyvedører møtes og danne lukkete vegger – eller skyves fra hverandre for åpne rom. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

Langs hele den ene veggen har han montert hvite skap fra Ikea, kappet til for å passe akkurat mellom gulv og tak.

Skapene er til forveksling lik kjøkkeninnredningen, og han har satt like håndtak på alle. Pulten under oppbevaringsveggen, som gir en integrert arbeidsplass, har han laget selv.

Leira anbefaler alle som ønsker plassbygde møbler, å planlegge godt.

– Vær nøye, lag gode tegninger og prøv å aktivisere soner du ellers ikke ville brukt, råder han.

– Og står man fast, kan man jo kontakte en arkitekt, sier arkitekten.

Vi tror du også vil like disse sakene: