Festeavgiften: Lovendringer i tomtefesteloven kan gi hytteeiere prissjokk

FOTO: FVN.no
Eiendom

Endringer i tomtefesteloven gjør at ett mål store hyttetomter kan øke fra et par tusen til 11.400 kroner i årlig festeavgift.

Grunneier kan i visse tilfeller kreve at den årlige festeavgiften fastsettes til to prosent av tomteverdien.

– Det er ganske vesentlige økninger, og de med store tomter kan bli rammet kraftigere enn de med mindre tomter, sier advokat Arvid Dahm, advokat og juridisk konsulent for Tomtefesterforbundet til Fvn.no.

Stortinget vedtok i sommer en endring av tomtefesteloven som kan slå negativt ut for bolig- og hytteeiere når festekontrakter skal fornyes.

Det finnes rundt 200.000 festeforhold i Norge, og spesielt hytteeiere har hatt forholdsvis gunstige vilkår.

– Sjekk kontrakten før du betaler

Endringen angår trolig et mindretall av tomtefesterne, men medfører at mange hytteeiere nå er i villrede.

– Problemet er at noen grunneiere tror dette gjelder alle festeforhold og sender ut regning. Men dette engangsløftet rammer kun kontrakter som er gått ut eller forlenget etter 2004, da loven ble endret, forklarer advokat Dahm.

Han ber tomtefesterne sjekke egen kontrakt nøye og ikke betale før man er sikker på at endringen gjelder for sin eiendom.

Unntatt fra prishoppet er festekontrakter som ikke er tidsbestemt, eller inneholder en bestemmelse som uttrykkelig sier at festeavgiften ved fornyelse ikke skal reguleres – eller kun reguleres i takt med konsumprisindeksen.

Maks 11.400 kr for ett mål

Det settes et tak på maksimalt 11.400 kroner for tomtestørrelser på opptil ett mål. For større tomter risikerer man å betale denne summen for hvert mål, tilsvarende flere titusener i årlig festeavgift.

Enkelte hevder lovendringen innebærer overføring av milliardverdier fra festere til grunneiere, og at reglene vil medføre rettssaker i stor skala.

– Man kan se for seg to innfallsvinkler til tvistesaker; for det første om det finnes grunnlag for å regulere, og dernest hvilken sum som utgjør to prosent av råtomtverdien, uttaler advokat Lars Erik Larsson hos KPMG Law i Kristiansand.

Han fremholder at endringen kan få tilbakevirkende kraft, da grunneier for avtaler som allerede er forlenget før 1. juli 2015 kan kreve oppregulering av avgiften innen utgangen av 2017.

 

Håper loven blir stående

Foranledning er en dom fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i 2012, som påla Norge å la grunneierne i visse tilfeller ta en høyere pris.

Dette var kontrakter der avgiften var på kun 0,25 prosent av tomteverdi, et nivå som herved er åttedoblet.

– Det var absolutt på høy tid. Jeg håper denne loven nå blir stående, og at det ikke blir mer tull, sier daglig leder Svenn Brokke i Brokke Eigedom AS til Fædrelandsvennen.

Ved hytteeldoradoet i Valle i Aust-Agder er det eiertomter som gjelder, og selskapet har solgt ut 300 tomter for priser mellom 400.000 og én million kroner.

Svenn Brokke eier 15 festetomter i Evardalen. Selv om han er tilfreds med endringen, får den neppe følger for hans festeforhold.

– Jeg har hatt advokater til å vurdere dette. Avtalene er ikke berørt da det gjerne er 80-årskontrakter som ble inngått på 1970-tallet, forklarer mannen som er én av åtte eiere i eiendomsselskapet.

Fakta om endringer i tomtefesteloven

  • Den årlige festeavgiften kan bli satt til to prosent av antatt tomteverdi, med fradrag for verdiøkning som festeren har tilført tomten.
  • Det settes et tak for festeavgiften til 11.378 kroner per mål bolig-/ hyttetomt.
  • Unntatt fra endringen er de som har festekontrakter som ikke er tidsbestemt, eller en bestemmelse i festekontrakten som uttrykkelig sier at festeavgiften ved fornyelse ikke skal reguleres, eller bare reguleres i takt med konsumprisindeksen.
  • Festeren har fortsatt rett til å kreve innløsning av festetomten når festetiden er ute, til 25 ganger (justert) årlig festeavgift.

Vi tror du også vil like disse sakene:

 

Del artikkel

Følg oss

Vis flere artikler