FOTO: Rune Børsheim
Det er vel trygt å påstå at Snipp og Snapp er verdens mest berømte ekorn. Disse herlige Disney-figurene har en plass i min barndom gjennom Donald Duck & Co, som kom i butikken hver tirsdag. Jeg husker at Snipp var den fornuftige, som var opptatt av å samle mest mulig nøtter, slik at de hadde nok mat til å klare seg gjennom vinteren. Snapp var noe mer bedagelig anlagt, og var ikke fremmed for tanken om å utsette arbeidet.
Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg ligner mest på Snapp, det er ofte fristende å utsette ting. Det fikk jeg grundig svi for da vi for noen år siden fikk en lang og svært kald vinter. Vedlageret mitt var noe slunkent og trengte påfyll, men vi var jo kun kommet til oktober, så det hastet jo ikke så voldsomt. Kulden kom svært tidlig det året og det gikk ikke mange dagene før jeg var i ferd med å gå tom for ved. Vel, da var det jo bare å ta turen til nærmeste utsalgssted, handle inn stort, og så var det problemet løst.
Loading ...
Men nei, nok en gang fikk jeg en påminnelse om at jeg ikke er alene i verden, forhandleren hadde ikke mer ved å selge. “Her har folk vært helt ville», kunne han fortelle. Jeg oppfattet det som noe merkelig, siden den store hallen hans nærmest bugnet av gigantiske vedsekker, men de partiene var allerede solgt til butikker og bensinstasjoner.
Han fortalte meg at jeg nok dessverre måtte gå der og handle.
På butikkene var det også rensket unna, de hadde til og med kunder som hadde satt seg å venteliste. Nødløsningen ble å kjøre rundt omkring i hele Bergen og omegn på jakt etter bensinstasjoner som hadde noen sekker til overs. Den kvelden kjørte jeg nesten 200 kilometer på kryss og tvers, til slutt var jeg havnet helt ute på Os. Der ble det napp, jeg fant et dugelig antall sekker, men til ekstrem blodpris! Litt rask hoderegning fortalte meg at prisen var cirka 10 kr pr vedkubbe…
Det var med stor smerte jeg belastet kortet mitt, over 4000 – fire tusen – kroner kom regningen på, men nå hadde jeg i hvert fall noe å fyre i ovnen med. Å komme hjem tomhendt var utenkelig, fruen hadde nemlig purret meg om vedlageret vært siden tidlig på høsten, så det ville medført en ydmykende kanossagang.
Hva lærte jeg så av dette? Jo, at det er lurere å tenke som Snipp, det kommer nemlig en dag i morgen også. De siste årene har jeg derfor hver september besøkt en bonde som fyller bilen min med de varmegivende kubbene. Prisen han tar er også gunstig, ca en fjerdedel(!) av de de skal ha på bensinstasjonen. Nå kan vinteren bare komme, jeg har ting på stell. Spørsmålet er bare om det også gjelder for deg? Tenker du som Snipp – eller som Snapp?
Loading ...
