Bjørn Brun Hansen kjøpte sin modulbygde leilighet på Lørenskog utenfor Oslo før byggingen ble satt i gang.

Han dro jevnlig innom byggeplassen for å følge med på prosessen.

– Grunnmurarbeidet tok flere måneder, men så plutselig, over natten, sto det en bygning der, forteller han.

modul3

BERGEN: Moduler heises på plass og stables oppå hverandre. Her fra byggeprosessen med «Treet». FOTO: Bergen og omegn boligbyggelag

modul4

VERDENS HØYESTE TREHUS: Med 14 etasjer kan “Treet” i Bergen påberope seg tittelen verdens høyeste trehus. Høyhuset bygges med tremoduler, med betongskiller i hver femte etasje. Illustrasjonsfoto: Bergen og omegn boligbyggelag

Blokkene er satt sammen av moduler à 4,2 x 13 meter. De er laget på fabrikk i Estland og fraktet med båt til Oslo.

Derfra ble de kjørt på lastebiler til byggeplassen. På grunn av den brede lasten måtte transporten skje om natten og med politieskorte.

Store heisekraner løftet byggeklossene på plass på grunnmuren.

Noen meter unna er det estiske modulbyggselskapet Kodumaja i ferd med å sette sammen moduler til flere blokker.

Av de 500 første boligene i prosjektet på Lørenskog, er 60 prosent modulbygg.

Brun Hansen har bare bodd der et par måneder, og i dag mottar han søppeldunken han har bestilt.

Mannen som kommer med den, skotter rundt seg på de flunkende nye leilighetene, noen med oransje og grå vedlikeholdsfrie fasader, andre i brunt tre.

Han lurer på prisen, og Brun Hansen kan fortelle at han betalte 2.790.000 for 69 kvadratmeter. Og at han har garasjeplass under leilighetskomplekset og nesten ikke bruker strøm.

Boligene er enten lavenergihus, med mindre behov for energi til oppvarming, eller passivhus.

– Det er bra, hold kostnadene nede, svarer mannen med søppelspann-leveransen.

Tid og penger

Det er nettopp dét modulbygg handler om.

– Det koker ned til tid og penger, forteller administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann.

Selvaag er en av få aktører i Norge som bygger stort med moduler.

De har tredoblet antall moduler i sine prosjekter de siste tre-fire årene.

Av alle leiligheter de skal bygge i Norge i 2015, er omtrent halvparten moduler.

– Her har vi klart å holde byggekostnadene omtrent ti prosent lavere enn med plassbygde leiligheter, det slår rett ut på prisen, forteller Schumann.

Én modul gir én toroms leilighet. Tre moduler gir to treroms.

Importen av modulbygg og elementer økte fra 1,4 til fire milliarder kroner mellom 2002 og 2012, viser en analyse Prognosesenteret har gjort på oppdrag fra byggenæringen.

Estiske timelønner er som kjent lavere enn i Norge, og modulene kommer 95 prosent ferdig, med blant annet flislagt bad, skap og kjøkkenbenk på plass.

Grunnarbeidene på byggeplassen gjøres mens modulene lages, slik blir byggetiden kortere.

– Omtrent 12 måneder mot 18-20 måneder normalt, anslår direktøren, som også påpeker at risikoen for feil og mangler reduseres ettersom modulene bygges innendørs på fabrikk.

Når de er stablet oppå hverandre, legges parkett, og elektrisitet, vann og avløp kobles. Tak og fasader, inkludert svalganger, gjøres også på stedet.

– Vi legger mye mer ressurser i å få til spennende fasader nå enn under tidligere modulbygging, forteller Schumann.

Arkitektens ståsted

Arkitekt Amund Gulden og hans kontor FuthArk arkitekter var nominert til Statens byggeskikkpris i 2013 for Christian Kroghs g. 39-41, en bygård i Oslo bygget med moduler. Selv er han kritisk til det meste som er gjort innen modulbygg i Norge.

– Det har ikke vært gjort så mye bra. Det brukes mest for å bygge billigst mulig, da blir det synlig at det er moduler stablet oppå hverandre, mener Gulden, og tilføyer at han ikke har sett Lørenskog stasjonsby.

Arkitekt Joakim Hovland Nærø ved Tag arkitekter er prosjektleder for utformingen av boligene på Lørenskog stasjon.

Han forteller at repetisjon i bygningsformene og byggherrers generelle ønske om å kle bygningene på fabrikk, med medfølgende synlige skjøter, kan være arkitektonisk utfordrende ved modulbygging.

I Lørenskog-prosjektet har han imidlertid opplevd å få relativt likt spillerom som ved andre større byggeprosjekter.

– Ved å gruppere rekkehus av ulik høyde og dybde har vi forsøkt å gi assosiasjoner til andre størrelser og sammenhenger enn modulbygg, forteller han.

Valgte standardløsning

Bjørn Brun Hansen tenker ikke over at hans 69 kvadratmeter bolig er laget av moduler.

– Jeg var mer opptatt av hva jeg endte opp med til slutt, enn hvordan det er bygget, sier han.

Det har imidlertid vært noen mangler som har måttet rettes opp.

Blant annet skubbet en dør nedi gulvet, og en planke på plattingen mangler fortsatt skruer.

– Det er ting som må justeres, men slik er det i alle nybygg, tror han.

Bortsett fra å sette inn downlights med dimmere i stuen og på badet, har han beholdt alle standardløsningene i sin leilighet: Hvite gipsvegger, eikeparkett, hvit, enkel kjøkkeninnredning med laminatbenk, hvite fliser på badet.

– For de aller fleste vil dette være mer enn nok, mener han.

Vi tror du også vil like disse sakene: