Siren var bare fem år gammel da hun og storebrødrene slepte materialer over «Svartmyra» på Skjelanger, ytterst på Holsnøy i Meland kommune. Opp bakken bar det, til utsiktstomten hvor foreldrene bygget hytten som skulle bli både barndommens og fremtidens ferieparadis. Parafinlampene, bøttedoen og det gamle solcellepanelet er for lengst byttet ut. Men freden som senker seg når Siren stiger over bakketoppen og fjorden ligger vidstrakt foran henne, er den samme.

LYST: Furuveggene innvendig er malt i lys farge. Her fra TV-stuen. FOTO: Jan M. Lillebø

LYST: Furuveggene innvendig er malt i lys farge. Her fra TV-stuen. FOTO: Jan M. Lillebø

– Det faller en egen ro over meg når jeg kommer hit. Her får jeg tid til å lese bøker, være med familien, eller bare slappe av og se på utsikten, sier hun, og viser oss inn på bare føtter, med labradoren Ollie (12) på slep.

Gjennom store stuevinduer har de panoramautsikt mot nordspissen av Herdla, Øygarden og storhavet.

– Her er det fantastisk å sitte og se ut, uansett vær. Høydepunktet er når Hurtigruten kommer seilende forbi på vei til Bergen. Det hender den fløyter på oss, forteller Siren.

Man kan jo undre seg over hva som får en travel advokat og tobarnsmor til å stikke hånden frivillig inn i vepsebolet Sportsklubben Brann. I forrige periode satt hun i kontrollkomiteen, på det ekstraordinære årsmøtet i slutten av april ble hun valgt inn i styret.

– Jeg liker spennende utfordringer. Vi er et godt styre som jobber bra sammen.

Det har ikke manglet på kommentarer og tilbakemeldinger etter at hun ble innvalgt. Selv når hun er på advokatjobb i Oslo eller andre steder utenfor Bergen, innledes møtene med en prat om Brann.

STILLE: - Her slapper jeg av, sier Siren. Labradoren Ollie (snart 12) har ingen problemer med å følge hennes eksempel. FOTO: Jan M. Lillebø

STILLE: – Her slapper jeg av, sier Siren. Labradoren Ollie (snart 12) har ingen problemer med å følge hennes eksempel. FOTO: Jan M. Lillebø

– Engasjementet rundt Brann er noe helt spesielt på godt og vondt. Det sier en hel del at TV 2 Nyhetskanalen på 22-nyhetene har et 20 minutters innslag om Rikard Norlings avgang. Ingen andre fotballklubber blir gjenstand for slik oppmerksomhet.

Fotballinteressen har Siren fra barnsben av. Hun hadde eget soverom på hytten, mens storebrødrene delte rom ved siden av. Når Siren banket på hos dem, måtte hun pent ramse opp hele lagoppstillingen til Liverpool før hun fikk slippe inn.

Den gang var hytten 60 kvadrat, i dag er den bygget på i begge ender, med ekstra foreldresoverom, TV-stue og nytt kjøkken. Interiøret er en miks av nytt og gammelt. Sofaer fra Ikea, svigerforeldrenes gamle spisestue, serviser fra barndommen, kunst og pyntegjenstander i skjønn forening.

– Jeg er ikke opptatt av å ha en rendyrket stil. Hytten gjenspeiler familiehistorien, både den gamle og den nye. Melkespannet på trammen er fra min mors onkel som hadde gård i Guddal i Sunnfjord. Blomsterholderen på veggen ved inngangspartiet har min fetter og hyttenabo laget av gammel rekved. Mange av pyntegjenstandene har vi kjøpt med oss hjem fra reiser. Andre har vi arvet, og en del har jeg kjøpt på salg.

ÅPENT: Sirens «hotell» er alltid åpent - i alle fall på sommerstid. Blomsterholderen er en gave fra Sirens fetter, som også er kreativ og nevenyttig hyttenabo. FOTO: Jan M. Lillebø

ÅPENT: Sirens «hotell» er alltid åpent – i alle fall på sommerstid. Blomsterholderen er en gave fra Sirens fetter, som også er kreativ og nevenyttig hyttenabo. FOTO: Jan M. Lillebø

I dag tar bilturen til Skjelanger 45 minutter fra byen. Da Siren dro på hytten med familien i barndommen, kunne turen fra hjemmet på Nordnes gjerne ta tre-fire timer hver vei, med tilsynelatende endeløse fergekøer. Til å begynne med tok de fergen mellom Salhus og Frekhaug, senere mellom Steinestø og Knarvik. Med to brødre som spilte fotball og gikk i buekorps, dro de ofte ikke hjemmefra før lørdag ettermiddag, og tilbake dagen etter.

– Sånn var det den gangen, og jeg kan ikke huske at vi reagerte negativt på det. Men det var viktig å komme med den store fergen, for der solgte de is om bord, minnes Siren.

HØYT: Hytten ligger høyt og fritt på en bakketopp, med panorama utsikt mot Herdla, Øygarden og havet. FOTO: Jan M. Lillebø

HØYT: Hytten ligger høyt og fritt på en bakketopp, med panorama utsikt mot Herdla, Øygarden og havet. FOTO: Jan M. Lillebø

Så kom Nordhordlandsbrua, og en ny verden åpnet seg.

Siren overtok hytten i 2003, etter foreldrenes bortgang. I dag er mannen Eric og sønnene Fabian (22) og Cedric (17), like knyttet til stedet som hun er. Sesongen åpnes etter påske, og familien tviholder på den så lenge været tillater det på sensommeren.

– En stund delte vi hytten med min bror og hans familie, men de brukte den sjelden. Vi ble enige om å kjøpe ham ut, og innredet da egen TV-stue med Playstation til guttene, for at de skulle synes det var attraktivt å komme hit. Gledelig nok er den nesten aldri i bruk. De var mer opptatt av å ta båtførerbevis, og har ofte med seg kompiser ut hit for å være på sjøen eller slappe av, forteller Siren.

TRIVES: Cedric (17) stortrives på hytten, og har god plass på rommet til en kompis eller to. FOTO: Jan M. Lillebø

TRIVES: Cedric (17) stortrives på hytten, og har god plass på rommet til en kompis eller to. FOTO: Jan M. Lillebø

Men er det hjemmekamp på Stadion, drar familien til byen. Eric har i mange år jobbet som frivillig i Brann, og begge sønnene har spilt i klubben på barne- og juniornivå.

ROM MED UTSIKT: Foreldresoverommet er bygget i nyere tid, og har utsikt mot fjorden. Lampen i taket har de arvet av Erics foreldre. FOTO: Jan M. Lillebø

ROM MED UTSIKT: Foreldresoverommet er bygget i nyere tid, og har utsikt mot fjorden. Lampen i taket har de arvet av Erics foreldre. FOTO: Jan M. Lillebø

– Har ditt forhold til Brann endret seg etter at du ble valgt inn i styret?

– Jeg merker at jeg er mer nervøs foran kampene nå enn før.

RØDT: Da Sirens bror ble kjøpt ut, skapte de et soverom om til TV-stue, med rød sofa og maritim twist. FOTO: Jan M. Lillebø

RØDT: Da Sirens bror ble kjøpt ut, skapte de et soverom om til TV-stue, med rød sofa og maritim twist. FOTO: Jan M. Lillebø

– Hvordan tror du det går med laget i år?

– Jeg tror de godt kan ende på en andre eller tredje plass, og håper selvsagt at de rykker opp. Men trenger de et år til, får vi gi dem det.