Norges største meglerhus la tirsdag fram en fersk prognose for utviklingen i norsk økonomi. Der oppdateres anslaget for årets boligprisvekst kraftig, fra 2,1 til 5,7 prosent. Men mot slutten av året kommer et omslag, tror DNB Markets.

– Vi har lagt til grunn at myndighetene kommer med en «boligmarkedspakke» som reduserer boligprisene med til sammen 4,5 prosent over tre år, skriver meglerhuset.

– Det trekker prisene litt ned, men det er ikke mye dramatikk i dette, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Meglerhusets modell gir prisfall de neste tre årene som følge av økt ledighet og etter hvert renteoppgang.

Ser på tiltak

Både finansminister Siv Jensen (Frp), Finanstilsynet og eiendomsmeglerne har den siste tiden uttrykt bekymring for at veksten i boligpriser og gjeld i norske husholdninger ikke er bærekraftig over tid.

Finanstilsynet har derfor lagt fram forslag til innstramminger i bankenes utlånspraksis. Disse er ute på høring med frist til 4. mai.

Jensen varslet da tiltakene kom, at hun jobber sammen med flere andre departementer for å komme fram til et «bredere sett med tiltak» for å stabilisere situasjonen på boligmarkedet.

– Tiltak på både tilbuds- og etterspørselssiden er aktuelle, sa hun.

Lav rente lenge

Også renteutviklingen betyr mye for boligmarkedet. DNB Markets holder fast ved sin prognose om at Norges Bank kommer til å kutte renten to ganger i år, men tror nå det vil gå mer tid før sentralbanken hever styringsrenten.

Norges Bank kommer til å sette opp renten med 0,25 prosentpoeng først i 2018, tror meglerhuset. Banken overrasket de fleste med å holde renten uendret på 1,25 prosent i mars.

DNB Markets peker på lavere lønnsvekst og inflasjon, lav BNP-vekst, lavere renter ute og moderat prisutvikling i boligmarkedet som faktorer som peker i retning av lave renter i lang tid fremover.

Lavere lønnsvekst

Ellers holder DNB Markets i all hovedsak på sine anslag fra januar når det gjelder utviklingen i norsk økonomi.

– Alt i alt er det ingen store endringer i anslagene våre. Lav vekst i år, som tar seg gradvis opp fremover. Arbeidsledigheten kommer til å stige, men den blir ikke dramatisk høy – vi når de samme nivåene som vi hadde i 2005, sier Aamdal.

En liten endring i prognosene skjer som følge av at lønnsveksten i fjor ble på 3,1 prosent mot antatt 3,5 prosent.

– Årets forhandlinger har en ramme på 2,7 prosent. Vi anslår nå en lønnsvekst på 2,7 prosent i år og lavere lønnsvekst hele perioden, sier Aamdal.