AV: Geir Amundsen

Naboen har dratt på ferie og du står øye til øye med den storvokste granen som har irritert deg og stjålet sollys i årevis.

Før du starter motorsagen og slipper skyggesiden i deg løs, bør du være klar over at kan koste deg dyrt om du ikke har en rettskraftig dom å vise til. Opptil flere hundre tusen kroner.

En familie i Sandefjord måtte selge huset på grunn av saksomkostninger på 378.000 kroner etter en årelang feide om fellingen av et grantre, og i Stavanger måtte en nabo ut med anslagsvis 550.000 kroner i saksomkostninger etter ikke å ha fått rettens medhold i at naboens bøketre burde beskjæres kraftig.

Trær er en kilde til mange nabokrangler og en gjenganger når naboer møtes i konfliktrådet. Men hvilke regler er det egentlig som gjelder, og hva skal til for at naboen må fjerne treet?

Skjønnsmessig vurdering

tre

Stikker greiner og rot fra naboens tre over på din eiendom kan du be naboen fjerne det. Hvis ikke naboen gjør noe, kan du fjerne det som henger over på din side. FOTO: Kristin Stoltenberg

Det er den såkalte Naboloven eller Grannelova som gir føringer for hvor høye trær du kan ha på tomten din og naboens rett til å kreve at treet fjernes eller kuttes ned. Det samme gjelder for hekker som er over to meter høye.

Men ifølge advokat i Huseiernes Landsforbund, Anders Leisner, er ikke naboloven spesielt entydig, og rettspraksis er at fortolkningen i stor grad baseres på skjønn.

– Hovedregelen er som med alt annet i naboforstand, at treet eller trærne ikke skal være en urimelig eller unødvendig ulempe for naboen. Det blir med andre ord snakk om skjønnsmessig avgjørelse av hva som er urimelig, eksempelvis tap av utsikt og dårlige solforhold.

Det er ikke nødvendigvis noen enkel øvelse.

– Her er det flere forhold som spiller inn og man må foreta en konkret vurdering av forholdet på stedet: hva slags trær er det snakk om, står de i nærheten av et skogsområde og er det omstridte treet det eneste høye i området?

– Motsatt må ulempen man vanligvis må tåle eller regne med på tilsvarende steder vurderes, det vi i jussen kaller påregnelighet og sedvanlighet, forklarer Leisner.

Høyden kan avgjøre

– Hva så med § 3 i naboloven og regelen om at et tre ikke kan stå nærmere naboens tomt enn en tredjedel av treets høyde?

– Det er viktig å være klar over at dette er en såkalt særregel som gjelder for trær som treets eier ikke kan påberope seg noen som helst nytte eller glede av. I lovteksten heter det at om ikke treet er nevneverdig viktig for eieren, så må han ikke ha et tre som er til skade eller særlig ulempe nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden. Men det er ikke mye som skal til for at det er nevneverdig, sier Leisner.

Konstruktiv dialog første bud

Han mener konstruktiv dialog med naboen er første bud.Kommer man ikke til enighet med naboen over gjerdet, vil neste skritt være å ta kontakt med en advokat som kan trejuss, eventuelt benytte seg av konfliktrådet.

Å ta en tretvist inn for rettsapparatet kan fort bli en kostbar affære.

– Med tanke på at en dag i retten fort koster 100.000 kroner for begge parter, og man risikerer å bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger hvis man taper, gjør nok mange den vurderingen at et tre uansett hvor sjenerende det måtte være, ikke er verdt så mye penger, sier Leisner.

Rettspraksis

Foreningen Treets venner har sett nærmere på relevante domsavsigelser av trær og hvordan naboloven forstås i praksis:

  • Skygge på eiendommen på deler av dagen er ikke grunn god nok til at trær kan felles.
  • Raking av løv og fjerning av kvistnedfall er ikke definert som «særlig ulempe» i hht. naboloven.
  • At naboens trær vokser mye i løpet av årene vil ikke være argument godt nok for felling dersom trærne sto der da naboen kjøpte tomten. Du har derimot en bedre sak om naboen har plantet nye trær som skaper skygge.
  • Har du en svært stor tomt med store trær, kan det være vanskelig å få beholde alle dersom naboene ønsker noen trær felt.