EKSPERT: Elisabeth Heggland Urø er Bonansas hageskribent. FOTO: Rolf Sejersted
Brunskogsneglen kom til Norge på 90 tallet,trolig via Sverige som den ble observert 10 år tidligere. De tåler mye kulde, men ikke barfrost.
Nå har blitt observert så langt nord som Kautokeino, men ikke over 400 meter over havet. For oss som bor i som bor i Bergen med relativt mye luftfuktighet, har brunsneglen blitt en epidemi.
Dyr og mennesker plages
Som vi vet forsyner sneglene seg av blomster og grønnsaker. De er også glatte hvis du tråkker på dem en regnværsdag. Det blir stadig meldt inn til Bioforsk at dyr blir syke av å ha spist høyballer som inneholder råtne brunsnegler.
Det er 97 sorter snegler i Norge, men det er bare 4-6 sorter som gjør skade. Av disse er det brun- og skogbrunsneglen snegler som er ett stort problem.
Hvordan skille sneglene fra hverandre. Du kan skille brunsneglene fra andre brune snegler ved å se hvor lufte hullet er plassert, men også på form, slim og farge.
Dette kjennetegner Brunsnegl/Brunskogsnegl:
- Luftehullet langt fremme
- Sjokoladebrun farge med to sorte striper over ryggen
- Slimet er veldig klebrig
Andre snegler som Rød skogsnegl og Oransje skogsnegl har luftehullet lengre bak. De har smalere kropp med spissere bakkropp. De er også brune men går mer mot det rød/oransje.
Sneglenes livssyklus
- For å bekjempe dem kan det være viktig å ha litt kunnskap om hvordan livssyklusen deres er:
- Levetiden er 2 år
- Iløpet av denne tiden legger de egg en gang
- De gjør mest ugagn i hagen når de er i ungdomsfasen. Da spiser de mye, men når de har blitt gamle og tykke spiser de mye mindre. Disse sneglene trenger du ikke fjerne for de forsvinner snart av seg selv
- Det finnes flere sorter brunsnegler, men ikke alle angriper hagen like mye
Brunsneglenes egne fiender
Brunsneglene har også fiender, men når en snegl kan klare å legge 400 egg, så skal det en del nyttedyr til i hagen for å klare å holde bestanden nede. Her er noen av dyrene som spiser de små sneglene.
- Biller
- Snegler med skall
- Pinnsvin
- Boasnegl
- Fugler (skjære, kråke, moskusender og høns)
- Padder/ frosker
- Skilpadder
- Rotter, men de vil vi helst ikke ha i hagen
Noen velger å legge ut fuglefrø på bakken for å lokke fuglene til ett sneglemåltid. Faren er at det også gjerne tiltrekker seg gnagere.
Andre lager rede av halm og kvister, eller dam i hagen i håp om å få pinnsvin og frosker til å bosette seg der. Med én gang jeg satt raken i pallekarmene for å forbedre jorden, hoppet hønsene oppi og hakket vilt etter både mark og små snegler.
Tiltak mot brunsneglene:
- Gjør det vanskelig for dem å komme frem til godsakene. De liker ikke å gå over skarpe gjenstander som grus og bark.
- Hanovergjerder med strøm har blitt populært de siste årene. Vinkelen bør være 45 grader slik at de ikke klarer å krype over.
- Kobberbånd rundt åkeren.
- Plant buskbom eller lavendel tett rundt åkeren eller det utsatte bedet. Siden Buskbom er sterkt utsatt for sykdom så jeg ville valgt lavendel. Sneglene avskyr den sterke lukten av lavendel.
- Hvitløk holder både snegler (og lus) borte.
- Lag flis av rododendronkvister og strø i bedene. Dette har vært veldig effekt hos meg.
- I komposten legger jeg kvister av rododendron i bunn, blader som ikke er syke( flekkete), og kaffegrut. Kaffegrut direkte i bedet kan bli litt for sterkt for plantene.
- Potter kan smøres med en spesiell lim som sneglene ikke liker.
- Sneglefeller med øl. De har god luktesans og kjenner lukten av øl på lang avstand.
- Hold det ryddig i bedene, Små skjøre og halvvisne blomster/grønnsaker er mer mottakelig for angrep.
Avliving
- Nemaslug er det aller beste produktet å bruke i følge snegleekspertene. Dette er ett ferskvareprodukt som er å få kjøpt i kjøledisken på plantesentrene. Det blandes i vann og sprøyter på det aktuelle stedet.
- Nematodenen virker slik at de reproduserer seg inne i sneglen. De tetter også igjen pustehullet. Når sneglen er død kryper
- Nematodene ut av dette hullet og blir overført til neste snegl. Andre snegler kommer også og spiser den døde, og slik blir forplanter nematodene seg.
- Gift. Det finnes nå forskjellige typer snegle gift på markedet. Legg de gjerne under noe slik at de kan spise giften hele dagen. Når jeg klipper sneglene ligger jeg de i forskjellige hauger rundt om kring i hagen, strør litt gift over. Det ser ikke spå delikat ut, så jeg prøver å gjemme de bak en busk eller under terrassen.
- Nematoder og gift er mest effektivt på våren (april-juni) og sen høst. Det har nesten ingen hensikt å ta sneglene midt på sommeren når de er tykke. Giften virker dårligere, og når de har blitt så store legger de verken egg eller spiser så mye lengre.
- Sneglefelle posene er kanskje den mest renslige måten å drepe sneglene på. Salt, salmiakk, eddik og kokende kan påføres, men husk at det grønne rundt også dør.
- Klipping er nok den avlivingsmetoden de fleste av oss bruker.
Kilopris
For noen år siden engasjerte jeg meg veldig i sneglekampen, og skrev om det i en landsdekkende avis. Ordføreren i Re i Vestfold kommune ringte meg en dag for å diskutere denne problematikken. De oppfordret borettslag og foreninger til å ha en konkurranse om hvem som plukket flest brunsnegler.
Tre kvelder á tre timer ble satt av til å plukke brunsnegler. Den foreningen som fikk flest snegler fikk premien på 10.000 kroner. I tillegg fikk alle 200 kroner kiloet. Dette syntes jeg var ett veldig godt tiltak.
Kanskje vi kunne fått til noe tilsvarende her i Bergen også? En ting er sikkert og det er et brunsnegleproblemet har blitt til en epidemi.
Dette liker de og dette liker de ikke
| Liker | Liker ikke |
| Aster | Astilbe |
| Bønner | Beogonia |
| Erter | Bringebær |
| Fioler | Bjørnebær |
| Hosta | Dill |
| Hvite margeritter | Fuksia |
| Høstfloks | Geranium |
| Iris | Isop |
| Jordbær | Lavendel |
| Klematis | Løvemunn |
| Kålvekster | Margerittkultivaren Maggi White |
| Krokus | Pelagonium |
| Ligularia | Rhododendron |
| Lupiner | Roser |
| Løvetann | Stikkelsbær |
| Potet | Kjempevalmue |
| Påskeliljer og andre liljer | Krypfredløs |
| Riddersporer | Blomkarse |
| Salater | Petunia |
| Selleri | Primula |
| Sommergeorginer | Ringblomst |
| Stemorsblomst | Steinfrø |
| Targetes | |
| Vårfloks | |
| Valmue |
