Brunskogsneglen er et uønsket, slimete skadedyr som fortviler norske hageeiere.
FELLER: Brunskogsneglen kan fanges i feller med øl. Det er blant sneglenes favoritt. FOTO: Kjell Herskedal, NTB scanpix
Sneglen spiser seg gjennom blomsterbed og grønnsaksåkre, og kan være vanskelig å bli kvitt.
Brunskogsneglen, som også er blitt kalt mordersnegl og iberiasnegl, koster samfunnet mellom 50 og 500 millioner i året. Regnestykket er utført på vegne av Miljødirektoratet av Vista Analyse og Norsk institutt for naturforskning.
– Kombinasjonen av plukke og drepe, og å holde hagen ryddig er mest effektiv. Gjør hagen til et mindre sneglevennlig sted – fjern skjulesteder og fjern fuktighet, sier Erling Fløistad, seniorforsker i Bioforsk Plantehelse.
- Les også: Drama i sneglefart
1. Plukk og ta livet av dem
Sneglene bør plukkes og drepes. Regner det kan du plukke hele dagen.
Er det opphold kommer sneglene frem fra gjemmestedene litt før det blir dugg i gresset om kvelden.
Gartner Morten Bragdø plukker sneglene i en bøtte med pølseklype.
Han anbefaler å plukke fire kvelder på rad med lykt.
Etter fire kvelder er man sannsynligvis kvitt de fleste sneglene for et par måneder, erfarer han.
- Les også: Er dette Bergens fineste hage?
2. Forskjellige typer sneglemiddel
For privatpersoner er det midler med jernfosfat eller nematoder som fås kjøpt. Poenget er å få sneglene til å spise midlene så de blir forgiftet.
Midler med jernfosfat: Når sneglene får i seg jernfosfat hemmes videre næringsopptak, ifølge Bioforsk, og sneglene dør.
– Midler med jernfosfat virker, men bare på de sneglene som får i seg midlene. Det har begrenset lokkevirkning og ingen smitteeffekt på nye snegler, sier Fløistad i Bioforsk.
GJEMMESTEDER: Pass på at sneglene har så få gjemmesteder i hagen som mulig, mener ekspertene. Samtidig bør hagen være så tørr som mulig. FOTO: Erling Fløistad, Bioforsk Plant
Midler med nematoder: Middel som inneholder levende nematoder som går inn i sneglene og dreper dem med en bakterie. Løs opp middelet i vann, og vann det ut der det er mye snegler. Eller det kan blandes med døde snegler og fungere som åte for andre snegler.
– Effekten er veldig variabel. Det fungerer best på små brunskogsnegler, og bør altså brukes tidlig vår og sen høst. Noen mener de får effekt, mens andre mener de får null effekt. Det viser seg at voksne brunskogsnegler tåler å ha det i kroppen, sier Fløistad.
På Facebook-gruppen «Vi som vil mordersneglene til livs» drømmes det om middelet Sluxx, som kun kan selges til yrkesbrukere og ikke er tillatt brukt i privathager.
Gruppens medlemmer mener Sluxx er det mest effektive middelet i kampen mot brunskogsneglene.
- Les også: Hjalmar fikk godkjent av hageekspert
3. Sneglefeller
En sneglefelle kan lages av en plastboks, for eksempel en isboks, og rør på 16 mm i diameter. Hell øl eller lignende i boksen. Sneglene vil slite med å komme seg ut, og de vil drukne i ølet.
Kjøp det aller billigste ølet du finner, og tøm fellene jevnlig. Det har ingenting å si om det er alkohol i ølet eller ikke.
Vil du bruke noe mer i fellen, kan du blande ølet i fellen med Nemaslug. Når de har fått i seg blandingen kan du klippe dem opp og bruke dem som lokkemat andre steder i hagen – og nematodene kan spres. Legg lecakuler eller lignende i bunnen av boksen sånn at sneglene ikke drukner.
TV 2 hjelper deg har testet hva sneglene foretrekker, og kommet frem til at de fleste sneglene foretrakk øl og pizza.
4. Sneglebarrièrer
IKKE BRUK SALT: Brunskogsneglen skal ikke drepes med salt eller salmiakk, det er dyreplageri. FOTO: Jon Eeg, NTB scanpix
Barrièrer kan være effektivt, mener Fløistad i Bioforsk.
Man kan lage barrièrer av blant annet kaffegrut, sagmugg eller kalk, aske i bedene, grovt salt, tang, furunåler, hønsegjødsel eller jernfosfat for å hindre at sneglene kommer inn i hagen.
Sneglene liker ikke å bevege seg på fersk bark, fersk kakaoflis, kalk eller jordforbedringsmiddelet alginat.
– Har man kjøkkenhage kan man strø barrieren i en halvmeter bred og minst 0,5 centimeter tykk stripe rundt for eksempel kjøkkenhagen. Det må være et ordentlig lag, sier Fløistad som beskytter salatplantene hjemme med kaffegrut.
Barrièrer av kaffegrut og aske må fornyes hver uke, mens bark må fornyes minst en gang i året.
Man kan også kjøpe fysiske barrièrer av plast eller metall, eller strømførende gjerder mot snegler. Se til at sneglene ikke kommer under, og at de ikke kan krype over via planter.
- Les også: Nå kårer vi Bergens fineste hage
5. Slik dreper du sneglene
Del dem i to med saks eller sparkelspade festet på et kosteskaft, hell kokende vann over dem eller putt dem i en beholder i fryseren i ett døgn.
Ikke bruk salt eller salmiakk på brunskogsneglene, det er dyreplageri.
6. Klipp og rydd og fiks i hagen
Pass på at sneglene har så få gjemmesteder i hagen som mulig, mener ekspertene. Samtidig bør hagen være så tørr som mulig.
UNGE OG GAMLE: En brunskogsnegl lever stort sett i underkant av ett år. De parer seg på slutten av sommeren, og da er det viktig å plukke eggene. FOTO: Erling Fløistad, Bioforsk Plantehelse
– Sneglene liker å gjemme seg der det er fuktig og mørkt. Men det er litt delte meninger her også. Hvis man har naturlige forhold i jordoverflaten, får løpebiller gode forhold, sier gartner Bragdø.
Fjerner man alt av gjemmesteder, løv, kvister, steiner og lignende fjerner man også løpebillenes gjemmesteder.
Løpebillene spiser både egg og unge brunskogsnegl, ifølge forskning.no.
Hvis man beholder gjemmestedene må man holde sneglene under oppsyn, mener Fløistad i Bioforsk.
7. Husk å plukke eggene!
I august er det parringstid for brunskogsneglene. Da bør du være ekstra opptatt med å lokke, plukke og drepe snegler.
Sneglene vil legge egg til frosten kommer. Eggene, som bør ødelegges, er kulerunde, melkehvite og cirka tre millimeter i diameter.
Eggene finner du under steiner og planker, eller andre fuktige skjulesteder. Sjekk også sprekker i jorden.
– Hver snegl legger inntil 400 egg. Ganger du det med for eksempel 25, så får du 10.000 snegler til våren, sier Fløistad.
8. Unngå disse plantene i hagen
Brunskogsneglene er så å si altetende, men har enkelte favorittplanter.
De foretrekker ifølge Bioforsk unge spirende planter med saftig bladverk.
Forskning.no skriver at brunskogsneglen er veldig glad i blant annet sommergeorginer og tagetes.
– Busker og trær er helt sikre mot angrep, og Pegonia er nesten helt sikker. Blant brunskogsneglenes favoritter er løvetann og annet ugress, sier Fløistad.
Planter som Femtunge (Scaevola), Astilbe, tårer (Fuchsia), lavendel ‘Hidcote’, prydgress (Festuca), pelargonia, flittiglise, løvemunn, begonia og roser, er ikke populære blant sneglene, ifølge Mester Grønn. Brunskogsneglene liker heller ikke aromatiske kryddervekster og busker.
Kilder: Erling Fløistad i Bioforsk, Morten Bragdø ved Randesund Planteskole, Facebook-gruppen «Vi som vil Mordersneglene til livs», Mester Grønn, Forskning.no, TV 2 hjelper deg
