Forrige uke var jeg på et lite hagebesøk hos Ivar Tumyr fra Ask.
| KONKURRANSE: BERGENS FINESTE HAGE |
I sommer lanserer Bonansa i samarbeid med fylkesleder for Det Norske Hageselskap i Hordaland, Elisabeth Heggland Urø, en konkurranse om hvem som har Bergens fineste hage. For å melde deg på sender du en epost med navn, telefonnummer, adresse og et par bilder til hage@bonansa.no med ditt kandidatur. Det går også an å melde på hagen til en venn eller et familiemedlem. Hver uke i sommer kommer vi til å besøke en kandidat, før juryen i august setter seg ned og ser på finalistene. Når vi kroner Bergens fineste hage vil vinneren kunne få det enda finere utenfor huset sitt. Premien er nemlig – foruten heder og ære – valgfritt hageutstyr og planter til en verdi av 10.000 kroner. Sponsor for konkurransen er Hageland i Åsane, på Fantoft, i Fyllingsdalen og på Askøy. |
Les også: Hjalmar fikk godkjent av hageekspert. Dette er den andre hagen som blir presentert i forbindelse med Bonansa sin hagekonkurranse.
Aktiv i hagemiljøet
Ivar er en virkelig hageentusiast, men han har også gjort det til sitt levebrød. I ung alder utdannet han seg til gartner, og har jobbet i LOG i 40 år.
Som selger av produkter rettet mot gårdsdrift, samtidig som han drev LOG sitt gartneri hadde han mye å henge fingrene i.
På spørsmålet om han bruker mye penger på blomster sier han fort nei.
– Vi hageelskere bytter også en rekke blomster med hverandre. Gjennom Askøy hagelag får vi kjøpt rimelige stiklinger, jord og frø. Jeg har vært aktiv der og i Hageselskapets fylkesstyret i mine yngre dager, forteller han.
Bedet går fra hekker på høyre side, og deler denne hagen fra frukthagen som ligger bakom.
Nå er han og konen Gunvor pensjonister, og nyter lange dager i hagen.
– Vi er ikke så glad i å reise bort om sommeren når hagen er på det vakreste, sier Gunnvor.
– Vi er like glad i hagearbeid begge to. Hagen trenger stell gjennom sommeren, og vi holder oss i god form når vi jobber i hagen, legger hun til.
Ivar og Gunvor Tumyr viser frem hagen sin på Ask
Alle drev med jordbær.
– I 1953 var det over 50 jordbærbønder på Askøy, og flesteparten holdt til på Ask. «Ask-bærene» er kjent for å være gode, saftige og fulle av sødme. Min onkel var en av dem. En gang fikk han et postkort helt fra Australia. Avsenderen husket ikke adressen , men husket at det var mange jordbær der. Han var så kreativ at han brukte adressen Strawberry Hill, forteller Ivar.
Imponerende nok så kom posten kom frem, og det uten forsinkelser.
- Les også: Nå kårer vi Bergens fineste hage
Det var også vanlig at jordbærbøndene produserte tomater og Krysantimum.
Grunnen til at de produserte Krysantimum var at den blomstrer utover høsten og gjorde det derfor slik at de kunne også få omsetning utover høsten. Torget var et hyggelig samlingsted for både bymann og stril på den tiden.
Nå har 90% av jordbærdyrkerne lagt ned driften. Interessen for jordbærplanter har ikke avtatt blant hageentusiastene, for stort sett hver hage har en liten jordbæråker.
I jordbæråkeren til Ivar og Gunvor står Krysantimum og jordbær side om side.
Ask-jordbær og egenprodusert Krysantemum side om side.
Skrevet bok om Hagebruk
Ivar fikk for noen år siden en forespørsel fra Askøy hagebrukslag om han hadde lyst til å skrive en bok om hagebruket på Ask. Da tok han pennen fatt og skrev 150 sider med tittelen: Hagebruket på Ask i hundre år.
Det var ikke noen økonomisk støtte å oppdrive til dette prosjektet. Han så likevel viktigheten ved å formidle denne historien, så han betalte produksjonskostnadene fra egen lomme. Opplaget var på 250 bøker.
Tom og Gunvor Tumør.
Kjøpte tomt fra gartneriet
På tomten hvor Gunvor og Ivar bor var det tidligere et gartneri, men i 1970 la de ned og solgte 25 tomter, hver på et mål. I følge bonden var Gunvor og Ivar sin tomt den de hadde kjærest. Siden bonden ikke fikk barn selv valgte de å selge den til gartnerparet. Det var viktig at hagen ble tatt vare på.
Midt på plenen det plantet en japansk dvergblod-lønn (Acer pelmatum `Garnet)
Favorittblomst
– Jeg har forkjærlighet for røde roser, sier Ivar.
– De er hardføre og enkle å holde fine. Om våren klipper jeg dem ned til ca 10 cm. På høsten etter de er avblomstret klipper jeg de til lik høyde for syns skyld. Foran rosene planter jeg kant-Lobelia. Jeg dyrker de frem i drivhuset, men de kan kan også kjøpes i sekspakninger på plantesentrene. Jeg er også glad i Rhododendron i alle former og farger. Som du ser så er det noen som er avblomstret nå, noen i full blomst og noen som står i knopp.
Tusenfryd er en trofast vårplante som er satt ned her.
Kompost
Som gjødsel bruker de kompost-jord. Det er det aller beste for plantene, og de blir store og kraftige
av det.
– I år har jeg for moro skyld satt noen poteter i kald-komposten, sier Ivar.
Poteter som er plantet i kaldkomposten.
Flittig bruk av drivhuset
– Drivhuset er et av mine favorittsteder, og jeg bruker det flittig. Om våren sår jeg tomat, agurk, Lobelia, driver frem Knollbegohia, jeg stikker også Krysantemum på dette tidspunktet. Det er veldig kjekt å produsere frem egne planter, forteller han.
– Nå om sommeren dyrker jeg agurk og tomater her. De blir store og fine her inne. Om høsten bruker jeg drivhuset som lagringsplass for blomster som for eksempel Knollbegohia, for de tåler ikke kulde.
Agurkplanter i veksthuset.
Tyttebær på taket
På garasjetaket har de plantet tyttebær.
– Tyttebærtuene har vi dratt opp fra naturen. Det er et vakkert syn når hele taket er rødt utpå høsten. Gunvor er glad i å sylte, og det som vi får
fra garasjetaket gir oss nok syltetøy gjennom hele vinteren.
På garasjetaket har de plantet Røsslyng som blir lilla, og tyttebærtuer.
Ønsker du å delta i hagekonkurransen kan du fremdeles melde deg på.
Hver uke gjennom hele sommeren besøker jeg en hage som blir presentert på bonansa.no
Kanskje det er din hage som blir presentert neste uke.
- Les også: Slik oljer du hagemøblene
