Tony Pedersen (49) hadde ikke tenkt å melde seg på hagekonkurransen vår, men etter oppfordring fra flere venner bestemte han seg for å gjøre det likevel.
– Det var bare ikke i hodet mitt, egentlig – men det er jo gøy å vise frem hagen, sier han når vi ringer.
– Det var nok lurt av deg, for juryen har talt. Gratulerer, du har Bergens fineste hage – og er vinner av et gavekort på 10.000 kroner!
– Nei? Tuller du? Jøss. Jøssenavn. Herlighet, nå ble jeg helt månebedotten. Helt målløs. Hellane, steike meg, utbryter han.
Det var alt annen enn en lett jobb for juryen å komme frem til en vinner i hagekonkurransen. Bonansa har fått inn mange flotte bidrag, og vår hageekspert Elisabeth Heggland Urø har plukket ut de ti fineste – og skrevet innlegg om dem. Bidragene var varierte, og samtlige hager holdt et høyt nivå.
Tre hager skilte seg imidlertid litt ut, og til slutt ble det altså klart at det er Tony fra Fyllingsdalen som stakk av med seieren.
- Se juryens begrunnelse lenger nede i saken
Uvanlig hage
Tony hadde ikke trodd at man skulle velge hans hage, men heller gå for en mer ordinær og strøken variant.
– Jeg hadde egentlig avskrevet dette litt, sier han.
Vi må selvsagt ta oss en tur for å hilse på, og hagen er akkurat så imponerende som vi ble forespeilet av de som virkelig kan dette. Midt oppi asfaltjungelen og blokkene i Storhammeren ligger det faktisk en liten oase. Eksotiske planter, sildrende vann og mange soner. Her er det noe for alle sansene, og her kan man virkelig gå på oppdagelsesferd. Det er ikke lett å yte denne hagen rettferdighet gjennom fotografi, det er mer som en liten jungel en bare må besøke – så ser man det.
Vi setter oss ned under en enorm parasoll. Denne fant han faktisk i en container, men ettersom den var helt fin valgte han å ta den med seg hjem. Kun parasollduken er byttet, og størrelsen skyldes det at det er en parasoll som nok har vært brukt på en uterestaurant.
Han serverer kaffe og kaker, alt som mangler er en god bok. Her kunne vi virkelig ha sittet lenge og kjent på roen.
Tony sier at han alltid har vært interessert i planter, og mimrer tilbake til barneskolen og parseller – der han fikk litt ekstra for å ha vært så flink. Han vokste imidlertid opp uten hage i en lavblokk like bortenfor der han bor nå, så det tok tid før han fikk leve ut hagedrømmen. Det ble med planter på balkongen med en hageglad far, og senere også mye innendørs.
For 15 år siden kjøpte han seg enebolig, og da fikk han endelig bruk for sine grønne fingre.
– Det var da det virkelig startet. Jeg meldte meg inn i et planteforum og møtte andre med de samme interessene som meg – da tok det helt av, sier han.
Hageeksperten ble imponert
Hagen rundt eneboligen i Fyllingsdalen var ikke noe videre opparbeidet. De tidligere eierne hadde tydeligvis interesse for hage, men de var ikke kommet så langt. Det var blåbærlyng og annet, men det stoppet ikke en nyinnflyttet og entusiastisk hageelsker. Tony laget aldri en tegning eller en konkret plan, men sier at han har det meste i hodet. En dump oppe i høyden ble en perfekt dam med gullfisk og annet, og så tok han det steg for steg.
I dag er hagen så spesiell at den tar pusten fra de fleste, inkludert vår egen hageekspert.
“Jeg kjente ett øyeblikk at jeg følte meg svimmel for dette var rett og slett for mye å ta inn for en som er så hage interessert som meg. Hele skråningen var full av eksotiske planter og utvalget var enormt. Jeg stod bare og gispet etter luft. Tenk at det finnes en slik eksotisk hage – midt i Fyllingsdalen”, skrev Elisabeth Heggland Urø etter å ha besøkt hagen til Tony.
– Det som gjerne imponerte meg aller mest i denne konkurransen er gleden de jeg har møtt har over det de gjør. Jeg lærte noe i hver eneste hage jeg var i, og den som forbauset meg mest – og den jeg lærte aller mest i er hagen til Tony. At palmer, sitrontrær og kaktuser kan trives i en drabantby mellom høye blokker her i regnfulle Bergen var gledelig, men også overraskende, sier Urø.
Vi tusler rundt i hagen og bare nyter. Alt er så ordentlig, og vi ser godt at vi har med en svært pertentlig mann å gjøre. Akkurat som han beskriver seg selv. Han unnskylder årstiden litt, det er ikke så mye som er i blomst akkurat nå – men vi lar oss imponere likevel. Dette er virkelig vakkert. På alle måter.
Mye jobb
Tony legger ikke skjul på at det har vært mye jobb med hage på 1,3 mål. Og han har ikke bare grønne fingre. Alt av gjerder, plattinger, trapper og annet er det han og eksen som har laget. Steintrapper og murer har ført til mye tung bæring som igjen førte til prolaps i ryggen. Nå må han trene mye for å holde ryggen i sjakk – slik at han kan drive med det han liker aller best.
Noen ganger skulle han ønske seg en enda større hage, men han er skilt og alene – og synes det er litt sent å starte med noe helt nytt – for det krever mye.
Nå handler det mest om å holde ting vedlike, og å flette inn en ny plante her og der. Det er plantet tett i tett, en ypperlig måte å plante for å beskytte plantene. Han har mange ulike planter, og det er alltid noe som blomstrer.
– Mange som er her tror ikke det er mulig å få plass til mer, men det er det jo. Det er ufattelig mye en kan få inn på liten plass, ler han, og minner om at mottoet hans er «lidenskap og ingen begrensning».
Og det gjelder å være tidlig ute når hagesenterne får inn nye leveringer. Særlig palmer er blitt populært – og går fort.
– Jeg er mye på hagesentrene, ukentlig. Jeg vet hvem som tar inn tropiske planter. Mange tror at disse ikke tåler så mye, men kinesisk vindmølleplante tåler ned mot 17 minusgrader, sier han.
Før du stormer ut dørene og sikrer deg et eksemplar kan det imidlertid være greit å huske på at disse plantene kan få utfordringer med alt regnet, som det jo er litt av i Bergen. Fukt kombinert med kulde er ikke en veldig god kombinasjon for disse plantene, så da anbefales det at du i det minste har tak over.
Liker at han kan inspirere
At Tony har inspirert andre med hagen sin er noe han setter stor pris på.
– Jeg synes det er utrolig bra at jeg kan inspirere andre til å gjøre noe. Jeg ønsker å oppfordre folk til å ta litt spennende valg, til å prøve noe nytt. De vil bli overrasket over at det faktisk er mulig, og at det kanskje ikke krever så mye arbeid som de tror. Men det er viktig å velge seg hage utfra livsstil, har man barn og en travel hverdag kan det være greit med noe som ikke krever så mye tid.
Selv tror han aldri at han blir ferdig med hagen sin, og ikke ønsker han det heller. Til det er interessen for planter og nye ting for stor.
Her har dere juryens begrunnelse:
Juryen besto av: Bonansas hageekspert Elisabeth Heggland Urø og fra Hageland: Odd Petter Hordvik, daglig leder og eier av Åsane Hagesenter, Håkon Søreide, daglig leder og eier av Fyllingsdalen Hagesenter, og Erling Birkeland, eier av Mesterhagen Fantoft. Vi har også sett på stemmegivningen fra våre lesere og hatt det med i avgjørelsen.
Hagen til Tony:
Tony har tenkt helhetlig og har en hage med et utrolig særpreg. Han har skapt en oase som ser annerledes ut enn mye annet, og her ligger det utrolig mye arbeid bak.
Dette krever en del, både når det gjelder valg av planter og når det gjelder å ta vare på dem – og så skape noe med et ufattelig særpreg.
Han har fått ting som normalt ikke fungerer i et slikt miljø til å fungere, blant annet ved å bruke andre blomster som le. Det er tydelig at han har en brennende interesse for dette – og han er et eksempel på at man kan få til det man vil få til.
Juryen ønsker også å gi hederlig omtale til to andre hager:
Dette sier de om hagen til Tove:
Tove har en helt annen totalpakke enn Tony. Her er det mye interiør og flotte hagemøbler – hun har på sett og vis flyttet stuen ut i hagen. Tove har tenkt løsninger som gjør at man kan benytte uterommet, og hagen er striglet og fin. Hun har tradisjonelle plantevalg, og dette er noe de fleste kan relatere seg til.
Her har de vært veldig smarte når det gjelder hagevalget, og det er tydelig at de har tenkt nøye gjennom valgene. De har også tatt høyde for at blomster kun blomstrer en liten prosentdel av tiden, og har planter med nydelige blader og farger. Det ser veldig ryddig og pent ut.
Det er mange som meldte seg på hagekonkurransen. Noen gjorde det selv, mens andre er påmeldt av familie eller naboer. Hageeksperten vår har sett gjennom bidragene mange ganger for å være sikker på at hun skulle få med de beste. Urø valgte å dra ut til ti hager som hun presenterte for dere lesere, og erkjenner at det ikke var lett.
– Det ble vanskeligere og vanskeligere jo lenger ut i konkurransen vi kom. Særlig den siste hagen ble vanskelig, for jeg ønsket så veldig å ha med to til, sier hun.
Mange har lest hagesakene, og det virker å være stor interesse rundt dette.
– Jeg håper at vi med denne konkurransen har spredt hageglede. Personlig finner jeg mye inspirasjon i å se hvordan folk har det. Tankene bak løsningene, og hvordan de trives med det. Det har vært fantastisk å bli litt kjent med personene som eier og steller disse hagene også. Hagefolk har ofte en spesiell ro over seg, de er jordnære i ordets rette forstand. Man er bare nødt til å bli revet med når man treffer slike ildsjeler som virkelig elsker det de driver med, sier Urø.
Og selve jobben er gått som en lek.
– En fellesbetegnelse for alle jeg har besøkt er at de har en forkjærlighet for det vakre, og at de elsker å putle på i hagen. Hvert eneste besøk varte i timevis, og jeg nøt hvert eneste sekund, sier hun.
- Alle hagebildene i artikkelen er fra vinnerhagen