Blant høye bjørker, gran- og lindetrær i en nesten fire mål stor hage i nærheten av Gardermoen, står et uvanlig skue: En gammel karusell, kjøpt fra et svensk tivoli, med hester, biler og flyvende vogner.
– Begynner det å bli på tide å kjøre litt? hoier Ståle Sørmo, og barnebarn, nabobarn og venners barn tar plass.
Sørmo hekter en lirekasse på overkroppen og begynner å sveive idet karusellen snurrer sakte rundt.
Med en lystig melodi fra de bitte små orgelpipene i instrumentet, akkurat slik du vet en lirekasse låter, akkompagnerer han runde på runde.
Fascinert av tivoli
TIVOLI: Ikke bare barna setter pris på hagen. Ståle Sørmo synes også det er morsomt med karuseller og lirekasser. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt
Hagen til Ståle Sørmo og Turid Frøydis Grønbekk er ikke som andre hager.
Da de kjøpte eiendommen Laukvin i 2000, var uteområdet svært velfrisert.
– Vi kom hit med fem unger. Det skulle ikke være så pertentlig at de ikke kunne leke og hoppe rundt, sier Grønbekk.
Nå har leken fått plass i hagen.
I tillegg til karusellen på gresset står en mindre karusell på plattingen nærmere huset, med gullstenger, tre hester og friske farger, søt som en kjærlighet på pinne.
Putt på en mynt, så snurrer den rundt.
Paret deler fascinasjonen for lirekasser og tivoli, slik det var før.
– Jeg kjørte vel ikke nok karusell som barn, fleiper Sørmo.
– Men jeg får frysninger av de moderne, voldsomme, med masse lyd, sier Grønbekk.
I hagen har de også fått inn en bodvogn, som en gang tilbød pølser og iskrem i dyreparken i Kristiansand.
I hagen har de også fått inn en bodvogn, som en gang tilbød pølser og iskrem i dyreparken i Kristiansand.
Den har de malt rød, installert en lyspærerad og dekorert med vimpler.
PØLSEBOD: Fra vognen i hagen kan Turid Frøydis Grønbekk og Ståle Sørmo servere popcorn, slush eller pølser. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt
Inni har vognen et lykkehjul, som i sin tid var del av et tivoli og fartet rundt omkring i Norge.
Grønbekk roper på barna. De får velge seg hvert sitt tall.
Hjulet snurrer, og alle får premie: glansbilder, små blokker, såpebobler.
Lukten av popcorn omgir vognen. Slushmaskinen durer svakt, en pølsekoker holder wienerne varme.
Simen Haugsnes (6) klatrer barbeint opp på en stol som er plassert foran disken, og peker på noen røde pappbegre.
– Kan jeg få popcorn?
PØLSEBOD: Fra vognen i hagen kan Turid Frøydis Grønbekk og Ståle Sørmo servere popcorn, slush eller pølser. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt
Taubane
TAK: Et rosa telt gir plass til langbord i skyggen. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt
Under et stort, rosa, åpent telt, også det pyntet med vimpler, står et bord med plass til mange gjester.
Noen ganger har de også bare satt langbordet under de store lindetrærne, der de nederste grenene danner et naturlig, luftig rom.
I grenene har de hengt opp lykter. Det var da de for første gang trengte plass til et langbord i skyggen, at de oppdaget rommet under trærne – og hagen – for alvor.
– Da oppdaget vi hvor fint det er å kunne gå inn i hagen, sier Grønbekk.
De vil absolutt ikke hugge trærne og synes det er verdt jobben med å rake løv.
Dessuten er grener også fine å henge husker i: Enkle sittehusker, runde, store husker, eller bøyer man egentlig fester båter i.
Tvers over hagen går en taubane, og mellom noen trær er linene strukket opp, for lek og akrobatikk.
Datteren Torunn Grønbekk er ofte innom med barna Maja (6,5) og Laura (3).
Hun er glad for foreldrenes spesielle hage.
– Det er et fristed, og det er noe med å ha litt variasjon rundt omkring, ikke bare tujahekker, sier hun.
Totempæl
Hagen er full av kreative innslag. I det ene hjørnet står en totempæl, restene av et tre som var så gammelt og råttent at det måtte tas.
– Ståle gikk her med motorsagen, og jeg ropte, nei, ikke så langt ned, forteller Grønbekk.
Mens mannen har laget de grove skjæringene med sagen, har hun meislet ut dyrefigurenes trekk.
Øverst en blå fugl med bredt vingespenn, som balanserer på en ugle, oppå en grå bever og en brun bever.
Hagen er full av kreative innslag. I det ene hjørnet står en totempæl, restene av et tre som var så gammelt og råttent at det måtte tas. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt
Ved siden av står en lavvo, som en gang var en vanlig grønnbrun variant – inntil Grønbekk gikk bananas med akrylmaling på den.
Nå har den bisonokser og påmalte indianerfjær.
Noen meter lenger bort står en såkalt yurt – et stort, rundt nomadetelt, håndlaget i Mongolia.
Inni det finnes en håndlaget, tradisjonsmalt treseng, også fra Mongolia, bord, sofa og stoler, og en vedovn.
Her kan ekteparet eller gjester sove, vinter som sommer. En fargerik silkedrage av en falk pryder taket.
TRAKTORSAFARI: I gamle dager hadde sirkus Arnardo vinteropplag i nærheten. Iblant finner man fortsatt sirkusdyr på rømmen. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt
Tårn som naboen
På enden av hovedhuset har de bygget på en noe uvanlig konstruksjon: Et rundt tårn, med svart smijernstrapp som snor seg opp til biblioteket i andre etasje.
TÅRN: Grønbekk ønsket seg et tårn. I andre etasje, opp smijernstrappen, er det bibliotek. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt
– Vi må følge byggeskikken i området, og naboene har jo tårn, sier Sørmo, og nikker i retning Gardermoen og lufthavnens 91 meter høye kontrolltårn.
Det var Grønbekk som ønsket seg et tårn, hun tegnet, og de bygget selv, av buede lecablokker og gratis, eller billige materialer på finn.no.
Nå samler Sørmo barna på jordflekken like utenfor skigarden, som omgir tomten.
De små setter seg i en vimpelkledd vogn, festet til en bitte liten traktor, som harker og ryker når den starter.
Sørmo forteller barna at i gamle dager hadde Sirkus Arnardo vinteropplag like i nærheten.
Da hendte det at det rømte en elefant, eller løve. Og noen av dyrene har jammen blitt observert i senere tid. Følg med.
Sørmo styrer traktoren ut på en liten runde, og sannelig dukker det ikke opp en rosa panter, som krabber rundt i det høyet gresset.
Innimellom holder gode venner barneselskaper eller -bursdager hos Sørmo og Grønbekk, som liker å ha en hage som de yngste setter pris på.
– Og så synes vi jo det er morsomt, vi også, sier Sørmo.
Har du fått med deg disse sakene?
