Familien forlenger sommeren med utepeis.
PEISGLEDE. Heiko Junge har hatt stor glede av utepeisen han selv var med og bygget. FOTO: Audun Braastad, NTB scanpix
Når naboene Britt Rode Bøen og Jon Bragen kjenner røyklukten, stikker de gjerne innom Heiko Junge, som er eier av en utepeis.
Da kan de bli sittende på skinnfellene rundt peisen til langt på natt, også midt på vinteren.
Noen ganger har de grillet pølser med barna. Vennene mener åpne flammer gjør noe med samværet, selv om man sitter på en terrasse og ikke i skogen.
– Det er noe universelt med å samles rundt leirbålet. Da snakker vi om livet, eller vi kan bare sitte og se inn i flammene, forteller Bøen, og tar av seg sokkene.
POPULÆRT: Nabo Katarina Bragen føler seg nærmere naturen, selv om hun sitter på en terrasse. – Det er bedre enn TV, sier hun. FOTO: Audun Braastad, NTB scanpix
En murer hjalp til med å få peisen på Nordstrand i Oslo ferdig.
Inspirert av gamle japanske hus ønsket Junge å bygge ildstedet litt nedenfor sittestedet.
– Da utnytter du varmen bedre, du får en varmeboble rundt her, sier han, og tegner en bred halvsirkel rundt peisen.
Velg riktige materialer
Det bekrefter murer og ovnsbygger Viggo Ballo.
– Hvis du løfter bålet opp, får du mindre glede av varmen. Med bålet på bakken sprer varmen seg mer, sier han.
VARMT. Foran flammen blir det så varmt at gjestene ofte tar av seg sokkene FOTO: Audun Braastad, NTB scanpix
Ballo har spesialisert seg på bygging av ovner, og lager både bakerovner og peiser til utebruk. Han understreker viktigheten av å bruke materialer som tåler høye temperaturer, for å unngå sprekker. Særlig i bakerovner blir det svært varmt.
– Materialene må tåle påkjenninger av varmen. Inne i flammene bør det være ildfast stein av en viss tykkelse. Ellers kan man bruke teglstein, og der det ikke blir veldig varmt, går det bra med Leca eller lignende, sier han.
Avstanden til treverk bør være minst en meter, og fundamentet må være solid.
– Den må stå stødig fra jorden og opp, sier Ballo.
Dette er utepeistrendene
Hagedesigner og daglig leder i Lark landskap, Yvonne Dengin, har skrevet flere hagebøker og designet hager for en rekke personer som ønsker et ildsted ute. Hun har merket seg endringer i folks ønsker for utepeisen.
HVIT: Roma Garden utepeis fra Nordpeis, produsert i lettbetong, med mulighet for grillrist. FOTO: Nordpeis
– Før brukte mange byggesett fra byggevarehandel. Nå er det kommet en del nettere, elegante ferdigpeiser med god design. Dessuten går trenden mot å knytte uteovner opp mot et større utekjøkkenmiljø, forteller hun.
TUNG: Utekjøkken er blitt mer populært de siste årene. Denne ovnen av støpejern heter Morsø Forno og veier 100 kg. FOTO: Morsø
Mer diskrete løsninger, som åpne bålfat i støpejern, er populære alternativer til den mer tradisjonelle murpeisen.
– Dessuten ønsker flere menn å lage mat ute, og mange som har hatt gamle utepeiser, bytter dem ut med pizzaovner, forteller Dengin.
Bakerovnen kan imidlertid gjøres om til ildsted ved at man lar døren stå åpen og fyrer med ved. Motsatt kan en utepeis lett bli en grill hvis man legger en rist inni.
FRITTSTÅENDE: En frittstående utepeis kan dreies slik at vindretningen ikke blir sjenerende. Denne heter Morsø Kamino og er laget i støpejern. FOTO: Morsø
Det er verdt å være oppmerksom på noen ting rundt valg av materialer.
– Leire suger vann, og tåler derfor frost dårlig. Slike ovner bør tas inn om vinteren. Jern får en rusten overflate og kan farge dekket under hvis det regner. Jern blir for øvrig også glovarmt, og er kanskje ikke så godt egnet for småbarnsfamilier, da er mur eller naturstein tryggere, sier Dengin.
PIMPSTEIN: Denne utepeisen heter Nexø Niva og er laget av vulkansk pimpstein. FOTO: RKC AS
Hvis man ønsker et plassbygd ildsted, kan det med fordel integreres i en mur, eller et større utekjøkken, mener hun.
– Da blir det ofte en mer vellykket helhet enn en svær peis med pipe, som kan forstyrre både utsikt og opplevelsen av rommet, sier hun.
BÅLFAT: Enklere enn et bålfat blir det nesten ikke. Her i form av Ra Ildsted. FOTO: RAIS
Noen velger også gasspeis.
– De tåler ikke regn, så da må du ha deksel eller tak, minner Dengin om.
Overnatter foran peisen
Over Nordstrand begynner himmelen å mørkne.
– Faren er at når du først sitter her, går timene fort, sier Junge.
OVERNATTER: Det hender at Heiko Junge overnatter ute foran peisen på terrassen. FOTO: Audun Braastad, NTB scanpix
Noen netter har han overnattet foran peisen.
Varmen er såpass sterk at nabogjengen iblant må sette seg litt vekk fra flammene. Om vinteren har det hendt at de har frost i nakken og er glovarme foran. Junge råder andre som vurderer utepeis til å tenke på at den skal varme så det monner.
– En frittstående utepeis kan du stå en halvmeter fra uten å bli varm, mener han.
Å bygge peisen selv, i samarbeid med murer, syntes han var både gøy og rimelig. Under byggeprosessen var han i tvil om hvor høy peispipen burde være.
– Jeg hadde egentlig ikke lyst på den høye pipen, men uten den hadde det vært røyk overalt her.
TREKKPLASTER: Naboene forlenger gjerne kveldene foran utepeisen. F.v: Britt Bøen, Mona Oshiro, Elisabeth Norum Ødegaard, Katarina Bragen og Tom Bragen. FOTO: Audun Braastad, NTB scanpix
Han har også fått innspill om at han burde ha flere sitteplasser, men ønsker å holde på en mer intim atmosfære og en enkel stil.
– Det må ikke bli for mye styr. Utepeisen min skal være et sted for kos, prat og hygge – en litt annerledes kveld, sier han.
Har du lest saken om Bestemorhølet og Dritarholet? Den finner du her!
