- Livet er her og nå. Jeg har lyst til å være til stede så mye som mulig. Kjenne på stemningen. Det er jeg egentlig ganske flink til, sier Anne Naglestad Sangolt.

Pippihuset ligger i et gammelt, ærverdig villastrøk på Paradis. Utenfor stuevinduene troner det herskapelige slottet på Gamlehaugen. Men her i nabohuset er nok den særpregede stilen atskillig mer avslappet enn hos kongen på haugen.

PASSER INN: Trappen, som ble bestilt ny etter mål, ser tilsynelatende ut som den alltid har vært der. FOTO: Jan M. Lillebø

PASSER INN: Trappen, som ble bestilt ny etter mål, ser tilsynelatende ut som den alltid har vært der. FOTO: Jan M. Lillebø

Det er 20 år siden Anne Naglestad Sangolt og mannen Jarle Sangolt kjøpte den hvitmalte boligen, som ble bygget i 1894.

- Vi bodde oss inn i huset før vi begynte med oppussingen, litt etter litt, avhengig av økonomi og pågangsmot. Mannen min har tatt hvert eneste rom. Ordnet gulv, vegger og tak fordi det var nødvendig, og ikke av kosmetiske årsaker, understreker Anne Naglestad Sangolt.

DEKORATIVT: Skulpturen på gjesterommet har datteren Sari laget, her henger også en gammel tennisracket, en trombone og saksofonen som Jarle Sangolt spiller på. FOTO: Jan M. Lillebø

DEKORATIVT: Skulpturen på gjesterommet har datteren Sari laget, her henger også en gammel tennisracket, en trombone og saksofonen som Jarle Sangolt spiller på.
FOTO: Jan M. Lillebø

Hun driver sin egen hudpleiesalong på Engen. Og hennes hendige ektemann fungerer som vaktmester både hjemme og på jobben.

HUSET: Trehuset fra 1894 ligger på Paradis. Mesteparten av kunsten innendørs har de to døtrene laget. FOTO: Jan M. Lillebø

HUSET: Trehuset fra 1894 ligger på Paradis. Mesteparten av kunsten innendørs har de to døtrene laget. FOTO: Jan M. Lillebø

– Ting blir til underveis

Den eldste datteren Lea har flyttet ut. Seksten år gamle Sari bor fremdeles i barndomshjemmet. Hun er den yngste eleven ved Kunstskolen i Bergen i år. Storesøster på 22 år studerer design og interiør ved Kunsthøgskolen. Begge jentene har gått på Steinerskolen, og det er de to døtrene som har laget alle bildene på veggene og skulpturene som står til pynt rundt om i huset.

FERDAMINNE: Arvegods fra India der mormoren og morfaren til Anne bodde i flere år. FOTO: Jan M. Lillebø

FERDAMINNE: Arvegods fra India der mormoren og morfaren til Anne bodde i flere år. FOTO: Jan M. Lillebø

- Ting blir bare til underveis. Det blir gjerne sånn når man har en naturlig interesse for noe. Jeg har ofte en idé i hodet, og så gjør mannen min det han får beskjed om, sier hun.

GJENBRUK: - Vi ender alltid opp med gjenbruk. Gamle ting som er håndverk, har sjel. FOTO: Jan M. Lillebø

GJENBRUK: - Vi ender alltid opp med gjenbruk. Gamle ting som er håndverk, har sjel. FOTO: Jan M. Lillebø

- Er han klar over at det er sånn det fungerer?

- Ja, tror det, svarer Sissel Naglestad. 75-åringen, som er på besøk hos svigersønnen og datteren, synes at dette er et godt sted å være. Hun er for øvrig den typen mor som heier på barna sine, også etter at de er blitt voksne. Og slikt blir det i grunnen god stemning av. Når datteren får spørsmål fra undertegnede om hvilken type hun er, og spør moren til råds, repliserer Sissel Naglestadumiddelbart: «Du er kjempeflott!»

Den danske Eilersen-sofaen i stuen er det eneste møbelet i huset som paret har kjøpt nytt.

SKAPERGLEDE: - Mannen min stoler på smaken min og hvordan jeg vil at ting skal være. Jeg er opptatt av gode kvaliteter og i mitt hode er ingen ting umulig. Det er deilig å være her hjemme og ha det så rolig. Døtrene våre er også blitt flinke til å gjøre ingen ting og bare være til stede, forteller Anne Naglestad Sangolt. FOTO: Jan M. Lillebø

SKAPERGLEDE: - Mannen min stoler på smaken min og hvordan jeg vil at ting skal være. Jeg er opptatt av gode kvaliteter og i mitt hode er ingen ting umulig. Det er deilig å være her hjemme og ha det så rolig. Døtrene våre er også blitt flinke til å gjøre ingen ting og bare være til stede, forteller Anne Naglestad Sangolt. FOTO: Jan M. Lillebø

Kjøkken av gulvprøver på eikeparkett

Kjøkkenfrontene har mannen laget av gamle gulvprøver på eikeparkett som et firma skulle kvitte seg med. Håndtakene på skuffer og skap er kryssholter som man fester tau i om bord på båter. Den særdeles solide kjøkkenbenken fant han i et rivningsklart hus. Teglsteinsveggen på kjøkkenet ser ut som den har stått der siden tidenes morgen, men Jarle Sangolt pillet de fine, tilårskomne mursteinene ned i en bolig som skulle jevnes med jorden, og murte dem opp igjen hjemme. Den sotfargede vedkomfyren er også en gammel skatt.

HJEMME BEST: Fordi hun omgås så mange mennesker til daglig, går tobarnsmoren nesten aldri på besøk eller på kafé. Hun er heller ikke på Facebook. FOTO: Jan M. Lillebø

HJEMME BEST: Fordi hun omgås så mange mennesker til daglig, går tobarnsmoren nesten aldri på besøk eller på kafé. Hun er heller ikke på Facebook. FOTO: Jan M. Lillebø

- Vi ender alltid opp med gjenbruk. Gamle ting som er håndverk, har sjel. Det er det jeg faller for. Jeg klarer ikke å finne nye ting som jeg synes er vakre. Å komme inn i et minimalistisk hjem kan være flott. Og skandinavisk design er veldig lekkert, men det er bare ikke meg. Jeg er blitt mer bohem med årene, før var det litt mer ordentlig. Men dette er ikke noe vi bruker så mye tid på nå, det er slik som det har blitt, forklarer 51-åringen.

FORNEM NABO: Utenfor stuevinduene ligger slottet på Gamlehaugen. Sofaen er for øvrig det eneste møbelet i huset som er kjøpt nytt. FOTO: Jan M. Lillebø

FORNEM NABO: Utenfor stuevinduene ligger slottet på Gamlehaugen. Sofaen er for øvrig det eneste møbelet i huset som er kjøpt nytt. FOTO: Jan M. Lillebø

Arbeidsdagene i salongen er som regel lange. På kalde kvelder har vanligvis Jarle Sangolt fyrt i ovnen til konen kommer hjem. Tidligere jobbet han i Nordsjøen, men etter at døtrene kom til verden, har han vært en hjemmearbeidende far, slik at jentene skulle slippe å være så mye alene.

BADET: - Mannen min har støpt vasken i betong og lagt de spanske flisene. Med det røffe uttrykket er det blitt slik jeg ønsket, konstaterer Anne Naglestad Sangolt. FOTO: Jan M. Lillebø

BADET: - Mannen min har støpt vasken i betong og lagt de spanske flisene. Med det røffe uttrykket er det blitt slik jeg ønsket, konstaterer Anne Naglestad Sangolt. FOTO: Jan M. Lillebø

- I min jobb er jeg mentalt på hele tiden. Og selv om jeg elsker å være der, er det en intens og hektisk hverdag. Derfor er det viktig å bryte opp jaget når jeg kommer hjem. Her har vi det alltid stille og rolig. Jeg klarer ikke å ha en radio stående på hvis det ikke er noe jeg skal høre på, slik som jazz om lørdagen og klassisk musikk søndag formiddag. Orker ingen forstyrrende lyder, eller å sitte foran en flimrende skjerm. Jeg synes det er godt at ting er i balanse og harmonisk. At mannen min og jeg har så mye felles med både hus og jobb, og at vi arbeider sammen er også er veldig kjekt, utdyper Anne Naglestad Sangolt.

STORE BARN: Den eldste datteren Lea har flyttet ut. Seksten år gamle Sari bor fremdeles i barndomshjemmet, som stadig rommer minner fra barndommen. FOTO: Jan M. Lillebø

STORE BARN: Den eldste datteren Lea har flyttet ut. Seksten år gamle Sari bor fremdeles i barndomshjemmet, som stadig rommer minner fra barndommen. FOTO: Jan M. Lillebø

Fordi hun omgås så mange mennesker til daglig, går tobarnsmoren nesten aldri på besøk eller på kafé. Hun er heller ikke på Facebook. To dager i uken pleier hun å løpe den 40 minutters turen ned til arbeids- plassen. Hun trener også med vekter et par ganger i uken og sammen med en privat trener på sin faste fridag.

HJEMMELAGET: Kjøkkenfrontene er laget av gamle gulvprøver. - Siden vi ikke har overskap og det er så åpent, bruker vi hvite kopper og kar og glass, sånn at kjøkkenet blir mest mulig rent og enkelt, sier Anne Naglestad Sangolt. FOTO: Jan M. Lillebø

HJEMMELAGET: Kjøkkenfrontene er laget av gamle gulvprøver. - Siden vi ikke har overskap og det er så åpent, bruker vi hvite kopper og kar og glass, sånn at kjøkkenet blir mest mulig rent og enkelt, sier Anne Naglestad Sangolt.
FOTO: Jan M. Lillebø

- Å være sterk fysisk, gjør meg også sterkere psykisk. De siste årene er jeg blitt interessert i matlaging, og jeg er ganske god på middager som ikke tar så lang tid å tilberede. Er opptatt av helse og liker å lage mat fra grunnen av, selv om jeg ikke klarer å improvisere. I dag skal vi ha laks og ertepure med et glass rødvin til. Du kan ikke leve fort, dersom du vil leve sunt og godt.