Tid for hjem ruller over skjermene igjen, og er inne i sin 12. sesong. Etter to program er snittallet på 400 000 seere, og andelen på 29 %. Hva er det egentlig som gjør dette programmet så populært?
– Tid for hjem er veldig godt likt av seerne og jeg tror det er fordi programmet er usnobbete og underholdende, men samtidig både inspirerende og informativt. Kjersti Bergersen gyver løs på nye prosjekter uke etter uke, og sammen med resten av teamet kommer hun alltid opp med nye vrier og overraskelser – og sprer glede til alle hun besøker. For seerne er det alltid gøy å være med på hele oppussingsreisen. De får se et ferdig resultat i løpet av den timen programmet varer uten selv å måtte løfte plank, få terpentin på fingrene eller slå seg på tommelen med hammeren, sier Jarle Nakken, programdirektør i TV 2.
Det er fremdeles Einar Nilsson som maler, Andreas Nygaard som bygger og Gunnar Fjellestad som styrer med det elektriske. Kjersti Bergesen maler alle vinduer, designer uteprosjekter og finner ellers på diverse små kunstneriske prosjekter.
Bonansa tok en tur i kulissene for å bli nærmere kjent med dem. For er det virkelig like god stemning når kameraene er av og tiden er knapp før huseierne skal overta?
– Gi deg, jeg prøver å konsentrere meg, ler Einar, og forsøker å se bestemt på Andreas som står og mjauer.
Klisjeaktig nok så vil det altså ha seg slik at solen skinner. Lyden av hamring, saging og skjæring overdøves kun av god stemning. Akkurat så god som den du ser på TV.
Alle må bidra
I løpet av de 12 årene Tid for hjem har holdt på er det blitt pusset opp store mengder flater. Over 100 prosjekt er det faktisk blitt. Kjersti har malt rundt 300 vinduer, og så tror de at de har lagt rundt en halv fotballbane med gulv – og nesten fikset et like stort areal med tak. Einar har vel i tillegg sparklet og malt eller tapetsert en hel fotballbane, men tro ikke at de ligger på latsiden.
Nå har den populære gjengen heller trappet opp, og parallelt med at programmene nå går på TV, er de i gang med innspilling av nye program. Nå skal de rulle over skjermene både høst og vinter.
- Tid for hjem-gjengen jakter på spennende prosjekt. Se hvilke lenger nede i artikkelen.
– Nå skal vi ha på plass denne, orker du å filme eller vil du bare skru, ler Einar mens han og Andreas kommer med en bjelke.
For dersom du tror at fotografen kun filmer, må du tro om igjen. Her må alle bidra.
– Sto det handy-fotograf i stillingsbeskrivelsen?
– Nei, men man blir jo handy etter så mange år med Tid for Hjem. Jeg kan sette opp en vegg, for å si det sånn, sier Geir Wikse, fotograf og alt-mulig-mann.
Når kamera er på er de profesjonelle til fingerspissene. De snakker med hverandre og til kamera – og samtidig klarer de å beholde den lekne og lette stemningen. Dette har de gjort før.
Leken gjeng
Alle de andre som jobber fortsetter med sitt. De prater ikke mens kamera går, men bruker verktøyene som før.
– Ikke mist bjelken nå, sier Wikse i det han legger seg ned med kameraet for å få en annen vinkel.
– Jeg klarer fem sånne her, sier Andreas.
– Jøss, så sterk du er da – flirer Einar.
De tar et skritt tilbake og ser.
– Det her blir fint altså, vakkert.
Både Andreas og Einar tar noen kroppshevninger for å vise at bjelken er solid – og kanskje litt for å vise at det tross alt er litt styrke i en god arbeidskropp.
Stiller opp på selfies
Wikse skryter av håndverkerne de har med, både med tanke på jobben de gjør og personligheten deres. Gullkornene og de fine kommentarene kommer på rekke og rad.
– Det er som å trykke på knappen, så kommer det, sier han.
Det er ujålete og fint, og de tar seg også tid til en kjapp prat med dem som kommer forbi. Om det er små barn som har bakt kake til dem, noen som bare vil slå av en prat, eller noen som vil ha autograf og ta selfies.
Mens vi står der kommer Elin Hågensen og Aud Almklov forbi. De er fra hjemmetjenesten og har vært forbi noen ganger. Nå tar de seg tid til en kjapp stopp, for de vil jo selvsagt ha en selfie med Einar og Andreas.
– De er jo så herlige. Veldig flotte og se på og virkelig kjekke. Så er de jo handymen, sånne som alle ønsker seg, ler de.
God stemning
Monika Viketun kommer ut på trammen og roper at det er lunsj.
Hun er produksjonsassistent, og i likhet med alle de andre hjelper hun til med det meste – i tillegg til at hun fikser lunsj og middag.
– Det er veldig gøy, det er akkurat så god stemning som dette til enhver tid, sier hun.
- Hadde du turt å la gjengen fra Tid for hjem pusse opp hos deg? Stem nederst i saken!
Gjengen jubler, og det er ikke rart. Lunsjbordet er i aller høyeste grad rikholdig – vel fortjent etter hardt arbeid.
Inn på plassen kommer Kjersti kjørende med bilen fullastet. Hun ser seg fornøyd rundt og konstaterer at hun liker det hun ser.
– Dette blir så snaisent, sier hun.
Bilen er selvsagt full av blomster. Noen av dem har hun til og med tatt med fra egen hage fordi hun ikke fikk tak på tilsvarende andre steder. Og har man bestemt seg, så har man bestemt seg.
Mener kvinner må gjøre ting selv
Å handle inn til prosjektene er imidlertid ikke alltid lett å få gjort effektivt.
– Det er alltid noen som vil prate, og noen ganger kan det være vanskelig å finne ut hva det er jeg egentlig skal ha samtidig som jeg for eksempel forklarer søknadsprosessen til programmet eller noe annet knyttet til Tid for hjem. Men de tar hintet når jeg småjogger gjennom butikken, ler Kjersti, og presiserer at det jo bare er hyggelig at så mange er interessert i programmet.
– Vi er så privilegert med denne jobben vi har, det er så mange som er så positiv til det – og det er jo det som gjør at vi kan fortsette. Folk liker det og vi liker det. Vi er en gjeng som er glad i hverandre, og jeg må ærlig si at det er vanskelig å se for seg å gjøre noe annet, sier hun.
Det er ikke blitt mye sommerferie på den driftige programlederen. For syv år siden begynte hun å designe hageprosjekt for serien selv, det er blitt til 14 praktfulle hager. Selvsagt har de noen flotte hager på lur nå også.
– Vi er heldig som får dette knallværet nå som vi er ute hele dagen. Det hadde vi sist også.
Det er mye som skal planlegges når hun prosjekterer en “ny” hage, og det er mye matematikk. Alt må måles. Men Kjersti vet hva hun gjør.
– Det er jo veldig gøy dette her. Å bygge ting fra ingenting. Jeg regner noe helt enormt på et slikt prosjekt, alt fra lecasteiner til annet. Det er enkelt matte, men det er mye.
Kjersti ga nylig ut boken Handywoman, og hun er opptatt av at kvinner må ta grep selv.
– Mange kvinner mener det er mannen sin jobb å gjøre alt fra å henge opp et speil til å snekre blomsterkasser. De fratar seg selv gleden ved å planlegge, gjøre feil og lære av det. Ingen er utlært etter at de har lest boken min, men de vil sitte igjen med et godt grunnlag. Det er jævlig gøy å gjøre ting selv.
Sjeldent nervøse
Huseierne kan glede seg til å komme hjem. Gjengen jobber flittig, og det begynner å bli riktig så bra.
– Hender dere at dere er litt nervøs før dere skal vise huseier det dere har gjort?
– Det har vel hendt, men jeg er aldri redd når vi gjør hage – jeg bare vet at det blir bra, sier hun.
Noen ganger er de i rute i god tid, andre ganger må de jobbe hele natten. Nå er de gått bort fra det å ta imot huseierne torsdag kveld – til heller å gjøre dette fredag morgen.
– Det hendte jo at vi måtte ringe og si at vi ikke blir ferdig til avtalt tid – og at det kan drøye utover kvelden. Det er jo litt dumt med familier med barn og sånt. Det er bedre nå, sier Einar.
Ønsker nye prosjekt
Lunsjen er over og alle er tilbake i arbeid.
– Nå har jeg gått og lett etter skrumaskinen, så har jeg den i venstre hånd. Det er jo høyre den skal være i, ler Wikse.
De har veldig mange søkere, og mesteparten av prosjektene gjennomføres i Bergen ettersom det er her de holder til.
Akkurat nå er gjengen på jakt etter helt spesielle prosjekt. De har massevis med søknader, men ønsker seg mest et stort soverom. Gjerne i et hus der barna er flyttet ut, og mor og far for eksempel vil slå rom sammen – og lage stor garderobe. De ser også etter eldre hus der det er høyt under taket og store vindusflater, og har du en hytte så vil de veldig gjerne fikse litt på den også.
Det er nesten så det er litt dumt å dra videre, for denne gjengen er det absolutt kjekt å henge med.
Kjersti tråkker oppi støvlene og gjør seg klar. Nå venter i alle fall seks timer med planting før hun kan gi seg, så er det den aller siste finishen før huseierne kommer hjem. Hun ser ned på skrittelleren og konstaterer at det nok blir over 30.000 skritt denne dagen.
– Vi har aldri vært så nær ferdig som vi er nå, ler de.
Les også disse sakene: