– Det verste man kan gjøre i hagen sin? Folk glemmer å gjødsle plenen, og da kommer mosen, forklarer Kai Røsstad, som er en av eierne av Oddernes Gartneri Hageland til fvn.no.
Du skal gjødsle i hvert fall tre ganger i løpet av vekstsesongen, enten med naturgjødsel, hønsegjødsel eller kunstgjødsel.
Dessuten bør du kalke en gang i sesongen – og da helst før gjødslingen. Kalk gjør at gresset lettere tar opp gjødselen, fortsetter Røsstad.
I områder med mye skygge bør du vurdere å gjødsle litt mer.
– Der er jorden mer fuktig, og da trives mosen godt. Gjødsler du nok her, vil gresset utkonkurrere mosen. Gjødsle såpass at du må klippe gresset en gang i uken. Må du klippe to ganger, har du gjødslet litt mye. Må du klippe hver 14. dag, har du nok gjødslet litt for lite, mener Røsstad.
Fagfolkene er uenige
Men det er som kjent mange veier til Rom, og gartner Morten Bragdø ved Randesund Hagesenter har en annen oppfatning om gjødsel.
– All gjødsel med lettopptagelige næringsstoffer er som narkotika for plenen. Når gresset for eksempel får kunstgjødsel, blir den avhengig av disse stoffene. Når den plutselig ikke får mer, reagerer den med abstinens og har ingen forsvarsmekanismer. Da møter mose og ugress ingen motstand, sier
Bragdø.
For å få en pen og velstelt hage, som på bidet, er et av de første budene å holde bedet ryddig. Fjern gammelt løv, og rens bort ugress. Men husk å fjerne røttene på ugresset, hvis ikke kommer det bare igjen. FOTO: NTB SCANPIX
Han mener i stedet at plantebasert næring er den beste maten for jorden. Og at det holder å bruke dette en gang i året.
– Det holder i massevis, for dette gir proteiner og mat til jord og mikroorganismene, som igjen sørger for næring til plenrøttene.
Han anbefaler samtidig å bruke bioklipper og en vertikalskjærende plenlufter annethvert år.
Ikke klipp for kort
Reidun Bratteberg, gartner ved Plantasjen Mandal, mener at en vanlig feil er å klippe plenen for kort.
– Da gjør du det lettere for mosen å gro. Klipp heller oftere, men ikke så kort.
Bratteberg anbefaler også folk å droppe oppsamleren på gressklipperen, fordi tørket gress er god gjødsel til plenen.
Klipper du ofte nok, er restene knapt synlige. Der det hoper seg opp, kan du rake det jevnt utover, eventuelt legge det under busker.
Bevar midtpunktet
– Plant aldri et tre midt på en plen, sier anleggsgartner ved Søgne Hagesenter, Grethe Ruud Åtland.
Hun forklarer det med at man helst ikke skal dele opp flater som er store og fine. En plen har et midtpunkt som er fint i seg selv, og som er med på å definere omkretsen på det rundt.
Gartnerne er uenige. Noen mener det er viktig å gjødsle gjennom vekstsesongen for å holde en fin plen. Andre mener det er feil å gjøre plenen avhengig av slik lettopptagelig gjødsel. FOTO: NTB SCANPIX
– Planter du midt i det, ødelegger du liksom flaten. Tenk nøye etter hvor du plasserer trær og busker, sier hun.
En annen feil hun mener går igjen blant folk, er å luke ugress som vokser seg inn mot et bed hvor gress og ugress går helt inn til bedet, uten å skjære av røttene først.
– Det nytter ikke å bare dra opp bladene på villveksten. Røttene går gjerne flere centimeter under bakken og inn mot bedet.
Derfor må du først kappe røttene, gjerne med en flat spade. Deretter kan du luke.
– Dessuten kan det være lurt å markere bedet med en steinkant, slik at du kan kjøre gressklipperen helt inntil. Det blir pent og ryddig, samtidig som du holder gresset utenfor bedet, sier anleggsgartneren.
Stygge bed
– Ikke hiv ugress i komposthaugen, utbryter Røsstad.
For selv om det kan ta en stund før du bruker jorden fra komposten, kan du risikere at det ligger frø igjen fra ugresset. Og da kan ugresset komme igjen når du bruker jorden.
– Kvitt deg heller med ugresset på en annen måte, sier han og nevner søppelkassen som et alternativ.
Gartneren synes også at ustelte bed er med på å ødelegge inntrykket i hagene.
– Jeg synes det er dumt når folk glemmer å rydde i staudebedene sine.
Det ser både stygt og rotete ut når stauder vokser opp gjennom gammelt lauv.
Og til dem som planter i krukker, har Røsstad følgende formaning:
– Skift jord, da får du en helt annen vekst. For i løpet av vinteren surner jorda plantene står i, da står planten og stanger i gammel jord og plantene får da dårlige vekstforhold, sier Røsstad.
Nok en gang strides de lærde.
– Hvis man må skifte ut jorda, betyr det at man har brukt dårlig jord eller torvjord. God kompostjord blir bare bedre og bedre, og den trenger man ikke å bytte ut. Hiv eventuelt inn litt lauv og bland med litt ny kompostjord. Hvis du bruker god kompostjord, trenger du ikke tenke på gjødsel og kjemi. Plantene vil ha det naturlig, avslutter Morten Bragdø.
