Noen menn sies å ha ti tommeltotter. Å si at min har det er kanskje ikke så pent, men sier jeg at han har flere enn to så kan jeg i alle fall ikke tas for faktafeil.

Å være i samme rom som ham når noe skal skrues sammen er ikke mulig. Det blir alt annet enn god stemning.

Ekstra tommeltotter kombinert med bruksanvisningsfobi er nemlig ingen god kombinasjon.

Heldigvis ender det stort sett godt. Selv om jeg høygravid med førstemann kunne konstatere at stellebordet var skrudd sammen feil vei, så ordnet han det jo. Det bare tok litt lengre tid.

En dag bar han opp esker med en skjenk fra IKEA i loftstuen. Jeg holdt meg selvsagt på trygg avstand i etasjen under.

Jeg kunne likevel ikke unngå å høre at det begynte å koke i toppetasjen. Ukvemsord kom på rekke og rad, og da jeg ropte opp og spurte hva det var fikk jeg vite at vi hadde fått med oss galt produkt. Eskene var åpenbart merket feil.

Han ringte IKEA med en relativt høy puls og et humør som ikke var av det saklige. Jeg sto og lyttet i trappen. «Da jeg åpnet esken viser det seg at den er turkis, og vi skal ha hvit. Som det står på esken. Her har det vært feilpakking, og nå må jeg kjøre helt ut igjen etter ny. Det passer dårlig.» «Hva da at den ikke finnes i turkis!? Den ligger jo i turkis rett foran meg!» «Ta av folien, sier du? Ahh. Se der ja. Nå var den hvit. Ehm. Mja. Jeg beklager så mye.»

Vi tror du også vil like disse sakene: