LØSNING: Denne flasken løste et vesentlig problem og er beviset på hvorfor det er bedre å leie enn å eie. FOTO: Erik Hanøy

LØSNING: Denne flasken løste et vesentlig problem og er beviset på hvorfor det er bedre å leie enn å eie. FOTO: Erik Hanøy

I Norge er det slik at de fleste foretrekker å eie sin egen bolig. Det gir en rekke fordeler, blant annet en markant verdiøkning. Det har i hvert fall vært slik de siste 30 årene.

Når det derimot kommer til feriebolig, så er det ikke nødvendigvis like gunstig å eie. Jeg tilhører den kategorien som foretrekker i leie husly for ferien, av den enkle grunn at det sparer meg for en masse problemer og bekymringer. Jeg er klar over at dette handler om smak og behag, men jeg skal nå fortelle en historie som støtter opp under mitt syn.

I år la vi ferien til nydelige La Manga og bodde i det som på Finn.no ble omtalt som en luksusleilighet. Joda, det var ingenting å utsette på standarden; nesten 100 kvadratmeter med 2 soverom, 2 bad, stor stue, fully loaded med hvitevarer og en formidabelt god utsikt! Strand og basseng lå 15 meter unna og egen parkeringsplass i kjelleren fulgte også med.

So far, so good!

Dag 2 oppdaget jeg at det lekket vann fra oppvaskmaskinen. Ikke veldig mye, men nok til at vi måtte tørke gulvet hver halvtime. Jeg kontaktet min trønderske utleier, som lovde å få det ordnet. Det skjedde aldri, men jeg lot meg ikke stresse. Normalt sett ville en slik lekkasje gitt meg panikkangst, med påfølgende rådyr reparasjon. Vel, det var jo ikke noe problem, for jeg eier jo ikke, jeg bare leier.

Dag 3 ble det klart at blandebatteriet i den ene dusjen ikke mestret oppgaven sin. Enten var det glovarmt vann, eller så var det iskaldt. At Spania i det hele tatt kunne by på så kaldt vann var veldig overraskende! Velvel, vi ble alle enige om at det ikke var noe å stresse med, vi kunne fint holde ut dette i 2 uker. Tross alt, vi eier jo ikke, vi bare leier.

Dag 4 skjedde det noe litt sånn poltergeist-aktig med kjøleskapet. Døren holdt seg ikke lenger på plass, den gled opp med jevne mellomrom?!! Dermed ble det litt utfordrende å holde mat og øl kaldt, men jeg løste det enkelt og greit ved å sette en 8 liters vanndunk foran døren, da holdt den seg stødig. Litt tungvint var det, men ikke verre enn at det var til å holde ut.. Det var jo tross alt ikke vårt problem, vi eier jo ikke, vi bare leier.

Dag 5 fikk jeg et kraftig hakeslepp, noen hadde parkert bilen sin på min parkeringsplass! Etter litt etterforskning viste det seg at det var min nyankomne polske nabo som hadde plassert sin Renault på min plass. (Ja, han hadde kjørt bilen helt fra Polen….) Det høres kanskje ikke ut som en big deal, men det hadde seg slik at min plass nummer 6 var like ved heisen, den var bredere enn de andre og hadde lett tilkomst. Jeg ba ham høflig om å fjerne bilen, men han hadde en håndskrevet kontrakt som “beviste” at han var i sin fulle rett… En telefon til min trønderske husvert og en fingerspråk-aktig samtale med den russiske damen på servicekontoret senere, så var det ingen tvil. Plassen tilhørte meg, det viste de offisielle dokumentene klart og tydelig. Russerdamen skulle gi polakken beskjed om å flytte bilen snarest. Nå vet jeg ikke helt hva som skjedde, men neste morgen fikk jeg en telefon fra henne om at jeg var tildelt parkeringsplass nr. 17, polakken fikk beholde nr 6. Et høyst uventet utfall og jeg har en mistanke om at jeg ble utsatt for et avansert polsk-russisk komplott. Den nye plassen var for sikkerhets skyld så trang og smal at jeg måtte parkere bilen på skrå! Uansett, dette ville vært et seriøst problem dersom jeg selv eide leiligheten, men heldigvis, jeg var bare leietaker.

Dag 6 oppdaget vi noe eiendommelig. Det viste seg at det ikke var så lurt å ha på kokeplatene og komfyren samtidig! Sikringen slo seg ut i hytt og pine, så for å få ferdig middagen måtte vi slå av alt av lys i leiligheten. Og skulle det herske tvil, i Spania blir det stummende mørkt klokken 21… Dette ga oss selvsagt visse utfordringer, men vi valgte bare å flire av det hele, tross alt, det er jo ikke vi som eier, vi bare leier.

De neste 8 dagene gikk uten flere store overraskelser. Kompis Leif fikk riktignok sitt å stri med, siden kjøleskapet i hans leilighet sluttet å virke. Det ble løst med at noen smilende spanjoler bar opp et nytt kjøleskap til ham, som heller ikke fungerte… Det defekte lot de i tillegg bli stående midt i stuen, så da hadde Leif to kjøleskap som ikke virket! Han tok det hele med et smil, for som Leif sa, han eier jo ikke, han bare leier.

Mye syting her nå, men la det være helt klart, dette spolerte ikke ferien vår. Vi koste oss og hadde det fint. Avreisedagen fikk vi i tillegg et siste bevis på at det er bedre å leie enn å eie. Alle som har vært på hyttetur vet at det er kjipt å måtte vaske ut etter seg. Det slapp vi, siden en hyggelig spansk dame sto klar med mopp og bøtte da vi forlot leiligheten.

Ahhhh, det er deilig å leie!

Her får du flere innlegg fra Erik: