Vi er snart midtveis i juli, og sesongen for veps nærmer seg. Foreløpig har jeg ikke sett så mye til disse smårollingene, men de er nok på vei, skal du se.
Det får meg til å tenke på sommeren i fjor, som var varm, full av sol og masse bading. Fantastisk for oss mennesker, men også perfekte levekår for vepsen.
Det var mange av dem, veldig mange, og de aller fleste hadde funnet ut at terrassen min var et flott sted!?
Jeg er i utgangspunktet positivt innstilt til mine medskapninger her på jorden, ser jeg en flue så prøver jeg å slippe den ut gjennom et vindu, fremfor å kverke den med en avis.
Alle prinsipper har imidlertid en grense, og i fjor ble det så ille at det var umulig for oss å sitte ute. På et tidspunkt talte jeg over 30 veps samtidig på terrassen, og til slutt får du nok av å være fange i eget hus.
Etter litt spaning fra stuevinduet så fant jeg årsaken til problemet. Høyt der oppe under taket fløy det veps inn og ut av et lite hull i mønet, hele 6 meter over terrassegulvet.
Jeg kjøpte en sprayflaske dekorert med mange dødningehoder og et bilde av en døende veps, så fant jeg frem vinterens alpinutstyr! Vi snakker dunjakke, skibriller, hansker, alt som skulle til. Deretter ble alle åpninger lukket med tape, ingenting skulle overlates til tilfeldighetene. Temperaturen var på drøye 25 grader, så det ble veldig fort varmt inne i denne habitten, men for en barnefar går selvsagt familiens ve og vel foran alt!
Vel oppe i stigen, ca 6 meter over terrassegulvet, sprayet jeg boksens innhold dønn inn i mønehullet. Responsen lot ikke vente på seg, i løpet av noen sekunder var jeg omgitt av en gedigen vepsesverm, jeg kunne se dem noen cm fra mine egne øyne, heldigvis med glasset i skibrillene som et beskyttende lag mellom oss. De kom som susende F-16 fra alle kanter, instinktivt hadde jeg lyst til å veive dem bort, men det er ille nok å klamre seg fast til en skjelvende stige 6 meter oppe over gulvet, så jeg tvang meg til å stole på beskyttelsen og heller fokusere på arbeidsoppgavene.
Dette var en kamp på liv og død, jeg beskyttet mitt hjem, vepsene beskyttet sitt. Det sto skrevet på sprayflasken at jeg kun skulle bruke halve innholdet, men adrenalinet og vikingblodet tok fullstendig over. Som en hissig King Kong på toppen av Empire State Building tømte jeg hele flasken, før jeg flyktet ned stigen.
Trygt inne i huset kunne et glovarmt eksemplar av menneskearten konstatere at kampen var vunnet. Det var ikke lenger noen trafikk inn og ut av vepsebolet, fienden var utslettet! Jeg følte ingen seiersglede, fikk mer følelsen av å være en massemorder. Vepsene hadde jo egentlig ikke gjort noe galt, de skulle bare gjøre den jobben naturen har tildelt dem. Likevel, det måtte bli slik….
Nå har det gått snart et år, og jeg tar meg i å stadig gløtte opp mot hullet i mønet. Vil de komme tilbake? Vil de være bedre forberedt? Blir det menneske mot veps del 2?
Her kan du lese flere innlegg fra Erik Hanøy:
- Hanøy fikk sjokk da han oppdaget hva som skjulte seg på loftet
- Sjekk den banebrytende avtalen Hanøy har gjort med sin kone
- “Ikke legg posene dine i andres bosspann”
- Mennesket har klart det i tusenvis av år, men Hanøy får det ikke til uten hjelp fra konen
- Det er ikke så rosenrødt mellom Hanøy og naboen som man kanskje skulle tro
