AV: Hilde Lundgaard

Den er over alt. I veikanter. Grøntområder. Langs gjerder. Til og med i hoppbakker. Russekålen blir opp til 1.20 meter høy og sprer de kraftige røttene sine jevnt og trutt, spesielt på Østlandet. Det er overhodet ingen god nyhet.

– Det hender at fremmede arter ligger «latente» en stund, så eksploderer de. Jeg vil oppfordre folk om å gå til kamp mot denne planten. Gyve løs på den, sier Christian Steel, generalsekretær i SABIMA, en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge.

Og skal man prøve å bekjempe den gule plageånden, er tidspunktet nå – før den har satt frø og er klar for å spre seg videre.

– Men allerede nå er det fare for at noen av blomstene kan danne frø, sier Steel, som derfor anbefaler at både blomster og røtter brennes og ikke legges i kompost.

Tar over alt

Planten er vakker nok. Men Steel og andre naturelskere vil bli kvitt den fordi den er voldsomt livskraftig. Når den først rykker inn, fortrenger den alle blomstene som hører hjemme i norsk natur.

– Den tar fullstendig over, skyver ut prestekrager, blåklokker og masse andre arter som er viktige for bier og andre insekter, sier Steel.

Russekålen er på ingen måte den eneste planten som truer norsk artsmangfold, og denne uken la regjeringen frem en ny forskrift for å stanse fremmede arter. Fra nyttår blir det forbudt å innføre, omsette og sette ut 31 ulike arter, blant annet velkjente problembarn som hagelupin og rynkerose.

Russekålen står imidlertid ikke på forbudslisten, fordi den i sin tid kom hit utilsiktet. Sannsynligvis med kornimport.

– Men de nye reglene vil også stille strengere krav til importører av ulike varer å sikre at det ikke følger med «nisser på lasset», og det kan medføre straff om det følger med farlige planter som russekål i kornlasten, forklarer Steel.

Den nye lupinen

Mange har fått med seg at den tidligere populære hageblomsten lupin, har spredd seg som pest langs norske veier. Og tatt over for det som har vært av markblomster. Nå frykter Steel og kollegene at russekålen blir den nye lupinen.

– Den danner svært mange frø de spres når veikanter klippes og via bilhjul, sier han, og understreker at problemet handler om mer enn estetikk: Veikanter kan være rike og viktige biotoper for mange planter og insekter.

Steel innrømmer at det p ingen måte er enkelt å gå til krig mot kålen, som blomstrer to ganger i sesongen og har lange, solide røtter.

– Den kan lukes med et langt drag. Men rotdeler som sitter igjen kan danne nye planter, så det tar tid å bli kvitt den.

Lurer du fortsatt på hva han snakker om?

Bare se ut av vinduet neste gang du kjører bil.