– Omgivelsene er litt stusslige tidlig om våren, nå som snøen har smeltet og det bare så vidt har begynt å spire litt her og der, sier gartner Marianne Utengen, som er i gang med vårarbeidet i sin egen hage på Siggerud utenfor Oslo.
Ser man nøye etter, oppdager man enkelte krokuser, anemoner og snøklokker som gløtter opp fra bakken. Ellers er hagen øyensynlig i ventemodus.
Gresset er vintergult, busker og trær nakne. Her og der står det gråbrune stengler, noen med visnede blomster.
Bergblombladene, som er grønne hele året, ligger fortsatt i vinterstilling langs bakken. Andre planter, som rododendronene, henger litt med nebbet.
Det blir naturlig nok merkbart annerledes når vårsolen har gjort sin gjerning i noen uker til. I mellomtiden skal Marianne Utengen hjelpe hagen til liv.
Luking og beskjæring
– Selv om det ikke er blomsterprakt her, liker jeg å være i hagen også på denne tiden av året. Nå kan jeg legge grunnlaget for resten av sesongen – og, ikke minst, planlegge hva jeg vil plante og hvor jeg vil plante det, sier Utengen, som er gartner i Det norske hageselskap.
På senhøsten i fjor slo sesongens siste ugressplanter rot. Før de gikk i vinterdvale, rakk de å forme små rosetter.
Nå er det en ypperlig tid å fjerne slike uvelkomne hagegjester, som løvetann og groblad, opplyser gartneren.
– Disse er lettere å fjerne tidlig i sesongen, mens jorden er bløt og før ugresset har fått lange røtter, opplyser hun.
Beskjæring er også en sentral del av våronna. De fleste busker og trær skal kuttes om våren, når det er liten fare for frostnetter med temperaturer rundt ti minusgrader – og før knoppene slår ut.
– På mange busker bør man fjerne hele greiner, altså nede ved bakken. Fjerner man de eldste og tykkeste stammene, holder planten seg ung og frisk, samtidig som man får tynnet ut, forteller Utengen.
Man kan fylle på med næring der det er behov, for eksempel i blomsterbedene. Utengen anbefaler egenkompostert jord eller kompostert kugjødsel.
Mer jord og varme
Hun klipper ned de gråbrune staudestenglene, skjærer ned prydgresset og plukker vekk furukongler, ugress og visnede blader fra blomsterbedene. Og hun raker løv og kvister fra plenen.
– Ta godt i når du raker om våren. Gressplenen liker å bli klødd, for da kommer det luft ned til røttene, oppfordrer Utengen.
Der hun bor, er det fortsatt litt for tidlig å så i pallekarmene.
Men hun heller på kompostert jord i de pallekarmene som trenger det. I én av dem fikk hun store, fine purreløker i fjor høst. I år skal hun ikke plante løkplanter der, men dyrke noe annet spiselig – muligens gulrøtter.
– Har man pallekarmer, bør man veksle på hva man dyrker i dem. Pallekarmer fungerer for øvrig utmerket som kjøkkenhage. De har avgrenset plass litt opphøyd fra bakken, noe som gjør det lett å luke. I tillegg blir jorden litt varmere i slike opphøyde bed. Om man vil, kan jorden varmes opp ved å legge pleksiglass over pallekarmene. Da fungerer de som drivbenker. Det er et lurt triks dersom man har det litt travelt med å komme i gang med vårplantingen, tipser gartneren.
Inn om vinteren, ut om våren
Utengen har drivhus, som seg hør og bør for en gartner. Noen få av de mest hardføre plantene har allerede blitt flyttet hit fra overvintringsstedet i kjelleren.
Plantene står nå dekket til med en tynn fiberduk («agryl») som fungerer som varmeteppe og beskyttelse mot de mest intense av vårens solstråler.
Duken fungerer ellers godt som insektsnett i kjøkkenhagen, men det er foreløpig ytterst få insekter på vingene.
Om noen uker skal drivhuset fylles opp av andre og mindre herdige planter som har overvintret inne.
Til drivhuset skal også tomatplantene og andre varmekjære planter Utengen har sådd i sin provisoriske «såstue», det vil si husets varme fyrrom.
– Jeg sørger for at det ikke blir frost i drivhuset med en liten varmeovn. Det er ikke så mye varme som skal til for å holde temperaturen over null grader. Men tomatene kommer ikke ut hit før spirene er blitt større, og før jeg er sikker på at nattetemperaturen holder seg over ti plussgrader i drivhuset, forteller hun.
Ut av kjelleren skal også georgineknollene, som på høsten må tas opp og ristes fri for jord før de tas inn og legges i for eksempel en bøtte.
– Disse må jeg vente litt med å grave ned, men det finnes mange andre og mer herdige planter som tåler nattefrost. Jeg har blant annet en trollhassel jeg skal sette i jorden. Ellers tåler som kjent påskeliljer en del nattefrost. De gjør seg veldig godt i potter nå. Jeg må ha planter utendørs så tidlig det går an, fastslår Marianne Utengen.
Ti tips til våronna
1. Beskjæring og uttynning er en viktig del av vårarbeidet. Sjekk hvordan dine planter bør beskjæres. Frostskadede, døde og ødelagte grener bør uansett fjernes.
2. Luk vekk ugress nå før de slår skikkelig rot.
3. Planlegg hvordan du vil at hagen skal se ut, og hva du vil plante.
4. Har du noe som skal flyttes, kan det være lurt å gjøre det nå om våren. Men husk at noen vårblomstrende planter kan miste årets blomstring om de flyttes.
5. Plenen kan godt rakes nå. Tilfør gjødsel når gresset er kommet i vekst. Er det fortsatt nattefrost, kan visnede blader og gress fortsatt ligge som en beskyttelse i blomsterbedene.
6. Prydbusker som rododendron bør vernes mot solsviing før telen går. Legg duk eller strie over prydbuskene ved fare for at vårsolen kan svi prydbuskene dine.
7. Visnede staudestengler skal kuttes ned til bakken. Prydgress vokser fort, og bør kuttes nesten til bakken nå.
8. Har du drivhus, er det perfekt å rydde og vaske der nå – før det fylles opp med frodige planter igjen.
9. Vent med å så i kjøkkenhagen til du er sikker på at det ikke blir frostnetter. Men innomhus kan du så så mye du vil, om du ikke allerede har startet, da.
10. Vil du sette planter i krukker utendørs nå? Da kan løkblomster, som narsisser og påskeliljer, være en god idé. Stemor, fioler, ranunkler, juleroser og tusenfryd tåler også litt kulde.