Tidligere denne uken gikk Bonansa gjennom de 15 dyreste eiendommene i Norge akkurat nå.
Blant dem – på fjerdeplass, faktisk – var et nokså unikt salgsobjekt, som skilte seg ut fra herskapelige villaer med svømmebasseng og strandlinje og luksuriøse penthouseleiligheter.
Et helt kvartal
I Haugesund selger kommunen nemlig sine kommunale leiligheter; 54 stykker, fordelt på tre bygårder. Kjøper du disse eier du en stor bit av sildabyen, for da kjøper du altså et helt kvartal i filmbyen 100 kilometer sør for Bergen.
– Det er Haugesund kommune som eier det. Kommunen har eid det siden 1921 og det har rommet kommunale boliger. Den gang var det boligmangel, og disse ble bygget for å tiltrekke Haugesund arbeidskraft. Men ting forandrer seg på hundre år. Vi har ikke det behovet lenger, så nå selger vi 54 leiligheter. Alle er tomme, sier rådgiver Kristine Thoresen Strønstad i rådmannens stab i Haugesund.
Beboerne i leilighetene har fått seg andre steder å bo.
Mange henvendelser
Det har vært mange henvendelser, men de har ikke fått inn noen bud ennå. Bygårdene har lagt ute for salg siden jul.
– Vi har noen konkrete som vurderer det, men vi venter til etter sommerferien. De skal kontakte oss igjen da, sier Thoresen Strønstad.
– Det er mye utenbysfolk som er interessert. Faktisk flest bergensere. Noen lokale og også noen fra Oslo, forteller hun.
Enorm bomasse
Totalt rommer bygårdene over 5000 kvadratmeter primærareal midt i Haugesund sentrum. Prisforlangende er 35 millioner kroner.
Ved påske ble et tilsvarende storsalg avviklet i Bergen. Da ble det solgt 13.000 kvadratmeter til en forsøkt hemmeligholdt eier.
Totalt solgte BOB 217 leiligheter til Ståle Simonsen i Vest Utleie Holding AS. Hans plan er å ruste dem opp for flere hundre millioner. Det har i etterkant vært en del bråk knyttet til salget, fordi beboerne i Kirkegaten, Rothaugsgaten og på Møhlenpris ønsket å selv kjøpe leilighetene med forkjøpsretten sin. Det har de ikke lykkes med.
I Haugesund er situasjonen nokså annerledes. Der har nemlig alle beboerne flyttet ut før bygningsmassen ble lagt ut for salg.
– Alle leilighetene er helt tomme, sier Thoresen Strønstad.
Er rustet opp
Bygårdene ble ført opp rundt 1920, og bygningene var da forut for sin tid. Boligene hadde høy standard med toalett i hver leilighet. Flere av dem hadde også bad. Dette var et staselig bygg og en stolthet for kommunen.
På slutten av 1980-tallet ble det foretatt en omfattende rehabilitering av leilighetene. Det ble blant annet byttet tak i alle tre byggene. Vinduene ble også skiftet.
Rundt 2011 ble innvendig og utvendige dører i alle bygårdene byttet til ståldører.
Likevel bærer byggene preg av å behøve vedlikehold og opprustning. Flere av leilighetene har brannskader. Vann og avløpsledninger antas også å være av eldre dato.