19. august 1931 sto det ferdig.
FLAGG: Er Dannebrog heist, er det folk i huset. Kristian Kristensen er en vennlig eier som lar turistene få en kikk på innsiden også. FOTO: Alf Ove Hansen
MEST FOTOGRAFERT: Badehuset med stråtaket til Kristian Kristiansen er trolig Ærøs mest fotograferte, og ligger på Eriks Hale ved Marstal. FOTO: Alf Ove Hansen
VELKOMMEN INN: På innsiden av stråhuset går det maritime igjen. Måken må være med. FOTO: Alf Ove Hansen
ERIKS HALE: Utsikten fra badehusene på Eriks Hale er det ingenting å si på. FOTO: Alf Ove Hansen
HERCULES: Interiøret i Hercules-badehuset har nødvendige badeting og en god sitteplass. FOTO: Alf Ove Hansen
VAKKERT: Solnedgangen ved Vesterstrand er et mål for mange på kvelden, og gjør badehusene ekstra vakre. FOTO: Alf Ove Hansen
GAMMELT: 1918. Så vet en årstallet for dette huset, som ser ut til å være et av de første private badehusene på Ærø. FOTO: Alf Ove Hansen
FRITT FREM: Det var ingen regler da badehusene ble oppført. Så noen er små som skur, andre mer forseggjorte og med veranda. FOTO: Alf Ove Hansen
GRØNT: Da de første private badehusene ble oppført for rundt 100 år siden, var det ingen regler om farger. Så de kommer i alt fra knallfarger til de mer duse variantene. FOTO: Alf Ove Hansen
HUS I SOLNEDGANG: Aladdin-strandhuset i solnedgang. FOTO: Alf Ove Hansen
VESTERSTRAND: På Vesterstrand ved Ærøkøping står de fleste badehusene, og her vises mange stilarter. Huset her heter Aladdin. FOTO: Alf Ove Hansen
STRANDHUS: Strendene brukes både av lokale og turister. FOTO: Alf Ove Hansen
GAMMELT: Det var ingen regler da badehusene ble oppført. Så noen er små som skur, andre mer forseggjorte og med veranda. FOTO: Alf Ove Hansen
LOGISK: Ikke uvanlig at badehusene har navn. Noen mer åpenbart logiske enn andre. FOTO: Alf Ove Hansen
FLEST HUS: På Vesterstrand finner du flest badehus. Du ser dem allerede på innseilingen med fergen fra Svendborg til Ærø. FOTO: Alf Ove Hansen
GAMLEDAGER: Tradisjon og minner er viktig. Det røde huset har et rødt album fra svunne badetider med gamle bilder. FOTO: Alf Ove Hansen
FOTO: Svein Eide
Da hadde manufakturhandler Chr. Kristensen og kona Valborg fått sitt etterlengtede badehus.
Når de hadde tid, tok ekteparet turen fra Marstal sentrum ut til Eriks Hale.
Enten med sine to barn og familie, kolleger eller forretningsforbindelser.
Med seg hadde de smørrebrød til ganen og snaps til å våte halsen med. Morgenen etter ble tjenestepiken sendt ut for å rydde etter herskapet.
Fra farlig til allemannseie
Minus tjenestepiken er det meste likt noen generasjoner senere. Nå er det tredje mann i rekken og hans familie som holder tradisjonene i hevd.
– Huset har alltid vært et deilig fristed. Fra barndommen kan jeg huske eldre kvinner med flotte hatter, solparasoller og at det alltid var mange barn å leke med. Enten på stranden, eller så rodde vi med jolle og fisket, forteller Kristian Kristensen.
19 badehus står det i alt på Eriks Hale utenfor skipperbyen Marstal.
Stedet med 2000 innbyggere ligger på øya Ærø utenfor Fyn. 45 badehus til ligger på Vesterstrand ved byen Ærøskøbing.
- Les også: Sluttet i jobben og flyttet i båt
Diplomatiets kunst
De første private badehusene kom på Ærø rundt 1920-tallet.
Det var stor forskjell på badehusene.
Noen lignet skur som en bare kledte seg om i, andre lignet mer på små hytter.
Utforming, plassering og farger var opp til den enkelte.
Ikke bare er noen fargevalg spreke. Navnene vitner også om fantasi.
Eller hva sies om Aladdin, Sæterhytten, Skuret, Vandhytten, Hercules og La Cabine?
Andre igjen døpte bare badehuset praktisk nok Strandhuset.
– Her er vi alle venner, og ingen krangler. Alle rydder dessuten pent etter seg når det har vært festligheter!
- Les også: Prishopp på norske sjøhytter
Livlig påske
Badehusenes egenart pleies også i dag, og variasjonen er stor.
Felles er det derimot at Dannebrog alltid heises når det er folk i badehusene. Ellers vaier vimplene.
– Som regel starter vi sesongen når det er påske. Da kokes det på tradisjonelt vis egg i strandkanten. Det er vel egentlig mer folk her da enn på en varm sommerdag. Mange bader også. I dag, selv om det er juni, er det for kaldt for meg å bade, forteller Kristian Kristensen og serverer oss smørrebrød.
Vi er gått inn i det ni kvadratmeter store rommet, og sitter på trebenker og nyter det maritime miljøet både inne, og ute.
Når de må, kan de dekke opp til åtte og det serveres gjerne varmmat som gryterett.
Men da er også huset fullt. Det skal jo være plass til å løfte kniv og gaffel også.
Kona Jane har ansvaret for interiøret.
Bilder av skip henger på veggen, en måkeuro våker over oss, skjell og steiner dekorerer vinduskarmer og messinglamper pryder veggene.
Eksteriøret kunne hun også tenke seg å gjøre noe med.
Da huset fikk noen nye trevegger etter en kraftig storm, spurte hun om de ikke skulle male huset i en blålig farge, slik at det harmonerte mer med stranden.
– «Det kan du ikke mene. I så fall må du vente til du blir enke. Da kan du male akkurat slik du vil», svarte jeg henne. – Hun spør aldri mer om å male, sier en humrende Kristensen.
Rivningstruet
For du tukler ikke med minner og tradisjoner.
Taket er forresten også spesielt. Det er det eneste huset med stråtak på øya.
– Jeg vet faktisk ikke hvorfor vi er det eneste med et slikt tak. Men det har vist seg å være praktisk. Noen ganger om året slår jo Østersjøen innover huset, men etter slike omganger har huset tørket hurtig og luktet godt. Jeg er ikke plaget med mugg i huset. Så jeg har ikke tenkt å ha et annet tak, selv om jeg har dispensasjon fra kommunen.
For det er klart, her kan du ikke gjøre som du vil. Selv om noen på 1970-tallet forsøkte seg.
Da var det et ønske om å fjerne alle husene, da enkelte mente de ikke var så dekorative.
Det ble heldigvis ikke noe av. Regler er kommet på plass.
Badehusene kan ikke bygges ut, ingen tilbygg er tillatt og det er ikke lov å legge inn elektrisitet eller vann.
Alt skal være som det var.
are moderate forbedringer er tillatt. Så huset males annethvert år, det er det.
Blir et hus tatt av en storm, som har hendt, bygges det nennsomt likt opp igjen.
Turister på tur
– Vi savner ikke noe. Huset brukes oftest i godt vær, og er det kaldt en dag så tenner vi oljelamper og stearinlys. Er det uhyggelig kaldt, holder vi oss hjemme. Når det er sagt, kan jeg godt være her utenfor høysesongen også. Har det vært en hektisk periode, eller jeg trenger ekstra ro, gir det en egen sjelefred å sitte her i november og høre på regnet.
Ro og fred er det ikke altfor mye av i turistsesongen, som starter 1. juli.
Da kryr det av turister, ofte fra Skandinavia, Tyskland og USA.
De fleste tar turen til badehusene både ved Vesterstrand og Eriks Hale. De er alle hjertelig velkomne.
– Jeg blir ikke lei av turister. Det er så mange hyggelige mennesker, og noen stikker hodet inn og lurer på om de kan få se husets innside. Det kan de!
Når vi er på plass noen uker før sesongen starter, er både lokale barnehager og turister på plass.
Et par med kikkert ser på seilbåter og kajakker, mens en mann tar et bilde av sin kjære. Kjærligheten lever godt på Ærø, og Kristian Kristensens hus blir også brukt av nygifte. Da dekkes det opp med mat og en baldakin, og utsikten mot havet nytes.
Til salgs? Nei!
Noen lurer nok også på om huset er til salgs.
Det er det ikke.
Verdien i sin tid var 376,35 danske kroner, og stigningen har nok vært god.
Det er likevel ikke interessant, for badehus på Ærø er sjelden til salgs.
Og skulle det være et spesielt ett som dukker opp, rekker en knapt å si visning før det er solgt.
FLAGG: Er Dannebrog heist, er det folk i huset. Kristian Kristensen er en vennlig eier som lar turistene få en kikk på innsiden også. FOTO: Alf Ove Hansen
