NRKs nedskjæinger har ført til at den populære radiostemmen er borte fra morgensendingene. Hanøy synes selvsagt det er synd. Samtidig ser han muligheter.
- Les også: Kjøkkenviften som ble til nye fliser, ny luftekanal, en tømrer, en murer og ny induksjonsplate
– Bonansa og de ukentlige spaltene mine her er jo én ting. Jeg synes nettstedet virker som en spennende nyskaping, så jeg brukte ikke mange sekundene på å bestemme meg for å bli med. I tillegg har jeg andre ting på gang.
25 år på luften
– Jeg har hatt et radioprogram i 25 år, men nå skal jeg i gang med foredrag om hvordan du kan skape deg en bedre arbeidsdag i stedet. Interessen har vært stor. Jeg snakker om ytre påvirkninger og om hvordan du skal forholde deg til sjefen din og at du må se på hver arbeidsdag som en treningsøkt. Det er alltid noe nytt du kan lære, og er du innstilt på det, blir du bedre og bedre. Og så snakker jeg om at folk ikke må være så redde for forandringer. Å bli flyttet fra en avdeling til en annen øker jo bare kompetansen. Tenk på alt du går glipp av hvis du aldri trer ut av comfortsonen din, sier Hanøy.
Han er selv godt ute av sin egen – og fornøyd med det. I Bonansas spalter skal Hanøy boltre seg med sine skråblikk og betraktninger fra livet hjemme på Varden i Fyllingsdalen.
– Det blir de små og store utfordringene og situasjonene som oppstår når en hel familie bor sammen i et hus. Hos oss er det litt mine, dine og våre unger. Annenhver helg er vi oppe i seks stykker. Da er vi tre tenåringer og en 5-åring, pluss to voksne. Det blir aldri kjedelig.
– Men jeg merker at nå når ungene har nådd en viss alder, så har de ikke bruk for meg lenger. Da er hjemmet blitt et sted der de sover og får mat. Det er vennene som teller, og det er jo en helt naturlig utvikling. Det hadde vært verre hvis de ikke hadde venner, men jeg merker jo at de glir litt fra meg. Det er rart med det. Jeg er helten for 5-åringen, men jeg vet jo at om seks-syv år så snur det, sier Hanøy.
Har begynt å pusse opp
Det er en annen ting som har endret seg også:
– Vi kjøpte huset vårt i 2007. Da var det ett år gammelt. Vi flyttet mer eller mindre inn i et helt nytt hus. Da var det jo helt superdupert og fint, selvfølgelig, og det har vi flytt godt på i fire-fem år. Nå begynner vi å merke at det har vært mye unger her, og jeg er i gang og maler rom for rom. Det blir mye eggehvitt. Og så har vi skiftet sofa og montert den der viften jeg skriver om i spalten min, i tillegg til fliser på kjøkkenet. Fremover blir det nok en del endringer. Det er greit, for jeg har fått mer interesse for dette. Det er jo sånn at når den nye viften er ser ut som en flatskjerm, så er ikke induksjonsplaten så fin lenger.
– Er du handyman?
– Nei, over hodet ikke. For å si det rett ut: Jeg er flink til å være konferansier og speaker. Så da bruker jeg tiden på det, og så betaler jeg folk til å gjøre de tingene jeg ikke kan. I går hadde jeg to stykker her for å hjelpe meg med den der viften og alt styret med den, sier Hanøy.
– Hva skriver du om neste gang?
– Det kan jeg ikke røpe nå, men visste dere at mannfolk ikke får godkjent hvis de bruker fire minutter på å vaske badet?
