Tall Bonansa har fått fra Boligprodusentenes Forening, gjort av Prognosesenteret, viser at det stadig er et udekket boligbehov i Bergen og flere av omegnskommunene.

– På landsnivå er det behov på 37 000 nye boliger hvert år. Dette er beregnet ut ifra SSBs befolkningsvekstprognoser, og tall som Prognosesenteret bruker i sine modeller, sier Jøns Sjøgren, markedssjef i Boligprodusentenes Forening.

– Vi ser at vi har bygget i underkant av 30 000 boliger de siste årene, altså at vi bygger nesten 10 000 færre hvert år enn behovet tilsier, sier han.

De kommunene som er verst er Oslo og Bergen. Bare i Oslo kommune trenger man minst 6 000 nye boliger hvert år, mens det bare bygges i overkant av 2 000. Bergen er nummer to på versting-listen.

– Må øke tilbudssiden

Ifølge tallene ligger beregnet årlig boligbehov i Bergen de neste fem årene på 2043, mens gjennomsnittlig årlig igangsetting de fire siste årene ligger på 1168. Dette tilsier altså at det bygges i snitt 875 boliger for lite hvert år.

– Skal vi redusere boligprisveksten, må man øke tilbudssiden og ikke klemme inn på etterspørselssiden. Den eneste måten å komme ut av dette på er å bygge flere boliger. Det er viktig at Bergen tar tak i dette og prioriterer, sier Sjøgren.

– I Bergen har man hatt suksess i forbindelse med Bybanen, og det å bygge rundt stasjonene er god miljøpolitikk. Det man kanskje må se på er hvordan utvide og tilrettelegge for gode boområder. Bygge tettere og høyere nærme stoppene og bygge småhusene lenger unna, slik at også de kan sykle eller gå til stoppene, sier Sjøgren.

Han ønsker også forenkling av regelverket, både med tanke på tekniske forskrifter, men også saksbehandlingsforskrifter. Sjøgren etterlyser også en tankegang som strekker seg utenfor kommunegrensene.

– Uforståelig lang saksbehandling

Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret sier at mange storbyer skylder på at det ikke er lagt tilrette politisk, og at man ikke har nok tomter. Han mener byer som Stavanger og Trondheim ikke vet hvordan byen skal vokse horisontalt.

– I Bergen er det ikke slik, der skal politikerne faktisk ha skryt. De har vært visjonære med Bybanen og har en god rammeplan for hvor og hva som kan bygges. Politikerne ønsker å skape struktur med knytepunkt rundt Bybanen, sier Øye.

Han peker på flere grunner til at det likevel går tregt:

  • At kostnadsnivået er generelt høyt.
  • Floraen av nye regler og forskrifter som har kommet til de siste 10 årene, som han mener er positive hver for seg, men som sammen er fordyrende.
  • At saksbehandlingen tar lang tid i Bergen. 

– Det brukes nesten uforståelig lang tid, selv på enkle områder. Det fordyrer jo også prosjekter. Tiden det går fra en boligbygger vil investere, til salg, blir fort opp mot syv år.

Øye mener Bergen har på plass struktur og visjon for hvordan byen skal se ut, men at man kan sette mer ressurser i byplankontoret og korte ned behandlingstiden for å skape forutsigbarhet blant utbyggerne.

– Eller så kan de bidra til å gjøre Bergen mindre populært, spøker han.

– Utbyggerne trenger utvalg

Tidligere i juni svarte byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen kommune, Henning Warloe (H), på tre spørsmål fra SVs Tina Åsgård om antallet boliger som var ferdigregulerte fra kommunens side, men som ikke var bygget. I utvekslingen, som Bonansa har fått tilsendt av byråden, skriver Warloe at Bergen har en boligreserve på cirka 8000.

Han mener selv han ikke har noe godt svar på hvorfor man stadig har udekket boligbehov, eller om det er normalsituasjonen.

– Jeg er ikke ekspert på markedet, men nå er det kanskje et poeng at ikke alle som utgjør befolkningsveksten er ute etter å kjøpe bolig. Det er naturlig i en by at man har et større leiemarked enn i de mindre kommunene.

Warloe mener Bergen har et mangfold av regulerte områder for bygging, men at etterspørselen de siste årene har vært veldig rettet mot områdene der Bybanen ble bygget eller er under bygging.

– Jeg kan ikke vurdere om markedet ville tatt unna mer enn det de gjør. Begrensningen som ligger, også for store utbyggere, gjør at de er avhengige av å forhåndsselge mye før de får finansiering til å starte opp. Det legger en viss demper på aktiviteten.

Kommune Gjennomsnittlig årlig igangsetting 2011-2014 Årlig boligbehov 2015-2019 inkl. sanering Differanse
Bergen 1168 2043 -875
Fjell 168 309 -141
Askøy 220 314 -94
Øygarden 32 50 -17
Sund 55 70 -15
Os 241 244 -3
1884 3029 -1145

 

Beregningene er gjort av Prognosesenteret med følgende forutsetninger:
  • MMMM-alternativet til SSB er lagt til grunn for befolkningsframskrivingene.
  • Igangsettingen er en gjennomsnittlig årlig igangsetting i perioden 2011-2014.
  • Boligbehovet er basert på beregnet boligbehov i perioden 2015-2019 og delt på 5 for å finne et årsnivå.
  • Det er lagt inn et årlig sanering på 5 000 boliger som er fordelt på kommunenes prosentvise andel av den totale boligmassen.