ELLEVILLE VILLAVEIEN: Dette huset er en slektskrønike verdig. FOTO: Nicolas Langvand, Imotiv
– Jeg behøvde ikke spille så lenge jeg var i det huset. Det var helt fantastisk, sier bergensartisten.
Winther er kjent som musiker gjennom flere år og flere album. Dessuten er hun kjent fra Grand Prix, der hun for sikkerhets skyld ble kåret til eurovisjonens vakreste i fjor. Da hadde hun rollen som låtskriver. Nå er det hun selv som er i førersetet – med slippekonsert og fersk musikkvideo, som har premiere på Bonansa i dag.
- VIDEOPREMIERE: Start videoen i toppen av saken!
– Ideen til å lage videoen i Villaveien 1 er det ikke jeg som har stått for, men det var viktig for meg å underbygge den stemningen som teksten og musikken har. Det synes jeg vi fikk bra til i Villaveien 1. I videoen er jeg jo nesten apatisk. Det er en utfordring å få til noe sånt, for det blir sjelden bra. Men her synes jeg vi fikk frem sårheten. Det er som om jeg leter etter noe og prøver å finne meg selv til rette. Vanligvis må man jo spille skuespill, men det var ikke nødvendig her. Vanligvis kommer du til et filmsett, men her fant jeg bare ro. Jeg klarte å finne sårheten og fikk være meg selv, sier Winther.
- Se bildene: Bli med gjennom 100 år i Villaveien 1
Da pappa døde
Følelsene hun snakker om stammer fra farens opprivende dødsfall i fjor.
– Låten handler om tiden etter at min far døde i fjor. Jeg klarte ikke å erkjenne og begripe det. Det gikk lang tid der jeg hele tiden forsøkte å si det til meg selv, skrive det til meg selv… Jeg ville ikke innse det. Jeg tok det aldri innover meg. Det var utrolig vondt, sier hun.
Winther beskriver det som å leve i en boble.
FOTO: Fra musikkvideoen til låten “Flowers”
– Ja, eller et vakuum. Men så, en morgen utpå høsten våknet jeg. Da hadde jeg plutselig forstått det. Det var helt fryktelig, for jeg våknet og var veldig redd.
– Hva var du redd for?
– At alle de tingene pappa bygget opp – skolen han hadde laget og rausheten hans – skulle forvitre. Jeg ble så utrolig redd. Det var da jeg bestemte meg for å ta vare på arven hans så godt jeg kan.
– Min kone ville kjøpe huset
Og disse følelsene var det Winther ville gjenskape i musikkvideoen som handler om hennes far. Det fikk hun til, fordi innspillingen skjedde i Villaveien 1.
– Jeg synes det var så gøy å være i det huset, for jeg har et forhold til så mye av det som var der. Hun ene eieren har jeg jobbet sammen med på Steinerskolen, så det var bilder og bøker og alt mulig der som fikk meg til å føle meg hjemme. De handler om Steinerskole-spørsmål og om det å være menneske. Det var utrolig å få gå rundt og kjenne på atmosfæren. I det huset klarte jeg å finne sårheten og fikk være meg selv, sier Winther.
– Det var jo til salgs da du var der…?
– Ja, hehe… Min kone Kimberly hadde veldig lyst på det. På en måte er verdien av det huset ubetalelig. Jeg kan ingenting om eiendom, men det er noe med hele den bygningen og tomten, som man ikke kan prise.
- Les også: Villaveien 1 solgt langt under prisantydning
- Se bildene: Bli med gjennom 100 år i Villaveien 1
– Prisen endte på 16 millioner. Er du blitt så rik på musikken?
– Vel, jeg toppet jo iTunes i helgen da, fleiper Winther.
FOTO: Fra musikkvideoen til låten “Flowers”
Suksess
Og det har hun helt rett i.
Da albumet “Flowers” ble lansert på fredag, tok det ikke lang tid før det inntok førsteplassen.
– Det var helt fantastisk. Kimberly og jeg var på kjøretur på Sørlandet. Jeg hadde aldri trodd det, men så var det plutselig på 22.-plass. Deretter fikk vi meldinger hele tiden om at det steg og steg, sier hun fornøyd, før hun utdyper:
– Det er en del ting jeg har gjort før som ikke har vært så tilgjengelige. Jeg har skippet en del låter som har vært fengende og ikke tatt dem med. Så jeg hadde rett og slett ikke trodd at dette albumet skulle bli en kommersiell suksess. Men jeg er veldig glad for det, for jeg tror albumet kan treffe mange.
Stjerneprodusent fra Bergen
“Flowers” er produsert av bergenser Yngve Sæthre, som blant annet er kjent for å holde tømmene til DumDum Boys, Anne Grete Preus, Ephemera og John Olav Nilsen & Gjengen.
Albumet handler om å miste noen, en følelse sikkert mange kan kjenne seg igjen i. At faren til Winther døde, har åpnet øynene hennes:
– Pappa startet en liten avdeling på Steinerskolen for ungdommer som hadde det vanskelig. Der har jeg jobbet sammen med ham de siste ti årene. Da han døde og det gikk opp for meg, kjente jeg at det stedet er så viktig for meg. Så jeg skal gjøre mitt for å ta vare på det og sørge for at det blir et sånt sted som det har vært. Jeg vil også prøve å være raus og åpen som menneske, sier hun, og forteller om dobbelheten i tittelsporet.
– Min far hadde aldri villet at jeg skulle kjenne på noe press eller noe jeg må gjøre. Han hadde bedt meg gå min vei og finne ut det jeg må finne ut av. Jeg synger på andre verset om bøkene han etterlot seg. Jeg prøvde jo å lese dem, men ville han kanskje heller bedt meg kaste dem og skrive nye? Det er det som er fint med videoen. Den handler om å forvalte hans arv. Og samtidig handler den om å være fri, for det er også noe han vil at jeg skal være.
- Se bildene: Bli med gjennom 100 år i Villaveien 1
Bedre å innse døden
Hun synes det meste er bedre nå etter at hun forsto at faren faktisk hadde gått bort.
– Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg tror jeg hadde drømt den natten. På en måte trodde jeg det var et spørsmål om tid før det skulle skje. Men for meg var det som å leve uten bakkekontakt. Jeg foretrekker å ha erkjent det, fremfor å sveve i ingenmannsland. Det gjør godt, men også uendelig vondt, sier hun om faren som døde i fjor sommer.
Avslutter turné med slippekonsert
I helgen er det slippekonsert for det nye albumet. Det skal synges inn i Tårnsalen på KODE. Det litt snodige med det, er at konserten også avslutter en turné.
– Jeg tenkte også at det var litt rart da jeg planla det. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg har gjort det hver gang. Ofte har jeg begynt i Bergen. Det gir seg selv på en måte, men den veien vi går nå, med å kjøre og spille og komme nærmere hverandre som musikere, det bygger seg opp i meg. Da blir det enda større og enda sterkere. Det var bakvendtland da vi begynte å snakke om det, men nå faller det fint på plass. Det sitter bedre og bedre, sier Winther.
Avslutter med begynnelsen
Dermed avslutter hun turneen med den første konserten av dem alle. I omgivelser hun liker nesten like godt som Villaveien 1.
– Jeg ville gjøre det med noen spesielle rammer som kan underbygge stemningen. Jeg er så glad for at vi kom på den salen der, for den er helt spektakulær. Først og fremst blir dette en nær, intens og stor konsert. Jeg har med to fiolinister, en på tangenter, pluss trommis og bassist. Tårnsalen er et helt hvitt rom fra gulv til tak. Den er utrolig flott klang der, og det har en slags kuppel som strekker seg beint opp midt i rommet. Og så henger det kunst der fra utstillingen som pågår akkurat nå. Bildene er veldig minimalistiske, i svart og hvitt. De forsterker hele rommet og atmosfæren, sier Winther.
- Les også: Villaveien solgt langt under prisantydning
- Les også: Den utrolig slektskrøniken om 100 år i Villaveien 1
- Les også: Uvanlig bud på Villaveien 1
- Se bildene: Bli med gjennom 100 år i Villaveien 1
