Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. FOTO: Scanpix
6. mars ga finansminister Siv Jensen (Frp) Finanstilsynet ti dager på å vurdere tiltak for å bremse veksten i boligprisene og folks boliglånsgjeld. Mandag var svaret klart, og i brevet foreslår Finanstilsynet en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets retningslinjer for boliglån.
- Les også: Økonomieksperten: – Finanstilsynet tar en svensk en med boliglånet ditt
- Les også: Slik vil han bremse boligmarkedet
Tilsynet opplyser at en innsnevring av skjønnsutøvelsen er det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis.
– Til tross for enkelte innvendinger, er Finanstilsynet kommet til at det er mest hensiktsmessig å forskriftsfeste krav til utlånspraksis. En forskriftsfesting er nødvendig for å fjerne eller sterkt begrense bankenes rom for å fravike normene for utlånspraksis, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.
Stresstesting
Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få lån, blant annet ved at renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntakers betjeningsevne, økes med 1 prosentpoeng. Dermed må låntakerne kunne tåle en renteøkning på 6 prosentpoeng, mot dagens 5 prosentpoeng.
Finanstilsynet vil også innføre et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent. Dette tilsvarer avdragskravet for et serielån med 40 års løpetid.
Tilsynet vil beholde maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån på 85 prosent av boligens verdi, men denne kan økes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i annen eiendom.
Videre reduseres maksimal belåningsgrad for rammelån fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.
Tilsynet har droppet punktet i retningslinjene der tilsagn om personlig sikkerhet (kausjon/garanti) for deler av lånet sidestilles med sikkerhet i annen eiendom som grunnlag for høyere belåningsgrad enn 85 prosent.
Midlertidig
Finanstilsynet påpeker at en forskrift vil gi grunnlag for en strammere tilsynsmessig oppfølging. Da kan bankene blant annet gis pålegg dersom de bryter forskriftsbestemmelsene.
Tilsynet mener samtidig at forskriften kun bør være en midlertidig ordning, og at den bør oppheves, eventuelt justeres når markedsforholdene skulle tilsi det.
Til sjuende og sist er det Finansdepartementet som har lovhjemmel til å fastsette en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis.
Dersom departementet har behov for å vurdere modeller som gir noe mer fleksibilitet enn i Finanstilsynets forslag, mener tilsynet at dette bør begrenses til kravet om belåningsgrad for nedbetalingslån. Tilsynet mener da at bankene eventuelt kan gis mulighet for å yte lån til låntakere med liten egenkapital, men meget god betjeningsevne.
