Trond Døskeland.
Døskeland er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole. Han venter på Finanstilsynets dom, som så mange andre gjør.
For hvilke konsekvenser vil gjeldstiltakene få for hver enkelt av oss, og hvem går avgjørelsene til Siv Jensen & Co. hardest utover? Svaret får vi i dag.
Iverksetter tiltak
Finansdepartementet ba i starten av mars Finanstilsynet vurdere om det nå er hensiktsmessig å iverksette tiltak som kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, opplyste de i en pressemelding. Fristen gikk ut ved midnatt, og tirsdag morgen skal de legge frem sine tiltaksplaner.
«Flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld har økt risikoen for at finansiell ustabilitet kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. Samtidig som det nå er utsikter til avmatting i norsk økonomi, er boligprisveksten høy. Rentene er lave, og kredittveksten til husholdningene er høyere enn inntektsveksten,» skrev departementet i brevet.
Beskyttes mot seg selv
– Problemstillingen er at vi må lage et regelverk, for vi tør ikke la boligmarkedet utvikle seg av seg selv. Da må vi inn og styre. Det har vi lært av finanskrisen. Man sier at man må “beskytte forbrukerne mot seg selv”. Det er ikke særlig liberalistisk, men det må likevel til, sier Døskeland.
Han forklarer at det er en forskjell på det samfunnsmessige perspektivet og det bedriftsøkonomiske.
– Bankene klarer seg uansett, men hvis renten går veldig opp, fører det til at vi forbruker mindre. Da blir folk arbeidsledige og så får vi lavere inntekt. Det betyr ikke at bankene taper, men samfunnet kommer inn i en negativ spiral. Dette er ikke for å redde bankene man regulerer, det er for å redde samfunnet. Systemrisiko er kommet mer inn i måten vi tenker på, sier økonomen.
Massiv økning
Boligprisindeksen til Eiendom Norge, som ble lagt frem tidligere denne måneden, viste en økning i boligprisene på 5,3 prosent hittil i 2015, målt opp mot i fjor. Prisstigningen i februar 2015 er hele 8,7 prosent høyere enn i 2014.
Boligprisene i Norge har økt med 34,6 prosent på fem år, i Bergen med hele 42,9. I et tiårsperspektiv snakker vi 84,27 prosent på landsbasis og 86,17 prosent for Bergen.
Og folk kjøper som aldri før. Hittil i år er det solgt 13.143 boliger, noe som er rekordmange hvis man ser på omsetning i årets to første måneder de siste ti årene.
Betjeningsevnen knekker deg
– Når Norges Bank spør Finanstilsynet om nye regler, kan man se på det på to måter. Det ene er når banken skal vurdere lånet og pantesikkerheten, altså hvor mye det er lov å låne på en bolig. Men det er ikke det som knekker deg. Det er betjeningsevnen som knekker deg. Jeg har ingen tro på at de kommer til å øke kravet til egenkapital nå. I stedet tror jeg de kommer til å kreve at du betaler avdrag. Det er et godt mål, for det går direkte på evnen til å betale tilbake og på likviditeten til hver enkelt av oss, sier Døskeland.
Når man strammer inn på avdragsfritaket, får folk mindre penger til å kjøpe bolig. Det vil bremse evnen til å kjøpe.
– I Sverige innførte de tvungen tilbakebetaling av lån i forrige uke. Det tror jeg kommer til å skje her også, sier Døskeland.
Kan endre skattesystemet
Økonomen lister opp enda en ting Finanstilsynet kan gjøre i dag:
– De kan endre skattesystemet, men det tror jeg faktisk ikke de vil gjøre på så kort tid som de har på seg. Gjeldsfradraget på rentene kan gå ned og de kan øke boligenes ligningsverdi. Det kan hende dette skjer på sikt, men ikke allerede nå, sier Døskeland.
– Hvorfor tror du det skjer på sikt?
– Da vil man gjøre boliginvesteringer mer lik andre investeringer. Det er svært gunstig å investere i bolig i Norge, men vi trenger penger inn mot bedrifter og nyskaping – ikke bolig, for det blir det ingen utvikling av. Nå er gjeldsfradraget på 27 prosent. De kan for eksempel senke det til 20 prosent, for å gjøre det mindre gunstig å ha lån.
– Og hvis de øker ligningsverdien, vil det bli mindre gunstig for dem som har investert mye i eiendom. Da kommer de raskere i en formueskattposisjon, sier Døskeland.
Kan kreve at du velger fastrente
NHH-økonomen lanserer også en fjerde ting som kan bli resultatet, dersom man skal regulere det eksplosive boligmarkedet og gjeldsbyrden i norske husholdninger.
– De kan for eksempel kreve at dersom du skal låne 70 prosent av boligens verdi, så skal halve lånet være med fastrente.
– Tror du det skjer i dag?
– Nei, jeg tror det er litt for knotete. I dag tror jeg som sagt det handler om det samme som svenskene gjorde i forrige uke.
