Bjørn Erik Øye.
Beløpet nordmenn bruker på hus og heim bare øker og øker.
– Vi nærmer oss 70 milliarder oppussingskroner i år, sier analytiker og partner Bjørn Erik Øye ved Prognosesenteret.
Han driver med analyse for bolignæringen. Det skyhøye beløpet er rekord i nordmenns bruk på oppussing og vedlikehold.
– Innredningsmøbler for kjøkken og bad er med, men ikke hvitevarer. Dermed er tallet faktisk enda høyere. Hytter og fritidsboliger er heller ikke med, sier Øye.
Møbeler kommer også i tillegg.
– Her bruker vi rundt 28 milliarder, men Møbelforeningen har helt eksakte tall på dette.
Dermed er Norge oppe i langt over 100 milliarder totalt.
– Bruker nordmenn mer enn folk i andre land?
– Ja. Beløpet er en konsekvens av at vi har en del boliger her i Norge. To tredjedeler av dette brukes på nødvendig vedlikehold, for å opprettholde standarden, sier Øye.
Lykkeparadiset Norge
– Norge seiler i eget lykkeparadis når det gjelder lønnsutvikling, og boligen ligger nordmenns hjerte nær, sier Øye.
– Veldig mye penger går til å øke verdien. Vi har en kultur for det. Men dette elementet blir mindre og mindre, legger han til.
Nå er nordmenn blitt mer konsumenter.
– Vi bytter ut et bra kjøkken med et enda bedre kjøkken. Da blir effekten mindre og mindre, og vi får ikke så mye betalt for arbeidet vi gjør som vi gjorde tidligere, sier Øye.
Voldsom økning
I 2012 var tallet 60 milliarder. Siden har det steget år for år. Prognosen for 2015 er 67 milliarder oppussings- og vedlikeholdskroner.
Samtidig viser undersøkelsen Byggmonitor, der man kvartalsvis intervjuer 1000 personer om aktivitet, adferd og forbruk, hva som prioriteres på hjemmefronten.
Det gjør vi oftest:
- 36 % stue
- 33 % entre/gang
- 28 % kjøkken
- 27 % voksnes soverom
- 21 % badet
- 17 % barnerom
- 14 % loft og kjellerstue
– Her blir ikke tallet 100 prosent, for dette går på frekvens, forklarer Øye.
Mange nordmenn gjør mer enn én ting i huset.
– Det har heller ingenting med penger å gjøre, for husk at selv om folk pusser opp stuen oftest, så er det badet som koster mest. Deretter kommer kjøkkenet, sier Øye.
Mannen tar over
Nordmenn er dessuten mye mer aktiv innendørs enn ute.
– Vi gjør ting dobbelt så ofte inne, sier Øye.
Men forholdt mellom kjønnene er i endring:
– Historisk sett var den ytre delen av huset, som taket og pipen, et maskulint område. Fasaden også. Og så, desto lenger inn mot badet man kom, var det mer feminint. Men dette er i ferd med å endre seg. Mannen er på vei inn på badet og kjøkkenet, sier Øye.
Nå er det fifty-fifty innendørs.
– Men kvinnen er ikke på vei opp på taket, sier Øye.
Bruken av håndverker har steget fra 10 prosent til 17 prosent det siste året.
– Men fremdeles gjør 55 prosent alt selv.
Vi maler og vi maler
Innvendig maling av hus er helt på toppen av aktivitetslisten.
– Samtidig bytter vi ut gulvet hvert sjette-syvende år. Det ligger jo langt unna levetiden til gulvet. Det handler mer og mer om estetikk og innredning.
Prognosesenteret intervjuer ikke folk hver dag, men tallene deres oppdateres løpende med informasjon fra Statistisk Sentralbyrå og innrapportering fra kjedene som selger varer.
