Halvveis skjult bak en kraftig blodlønn ligger huset til Peter Manning.

Selv om tomten er på bare 600 kvadratmeter i et byggefelt, er den godt skjult og nesten umulig å finne.

Huset glir nemlig umerkelig inn i den lille skogen, til tross for at vinduskarmer i forskjellige farger gjør sitt beste for å synes.

KOMPAKT: Minst mulig ytre overflater og et mest mulig kompakt hus gir mindre behov for oppvarming.

 

Peter satte opp huset for 21 år siden, og var allerede den gang ute etter å bygge mest mulig økovennlig.

Han fikk hjelp av arkitekt Kåre Sætre med tegningene. I ettertid har han selv utdannet seg til arkitekt og jobber i dag i sitt eget firma «EcoArc».

Her tegner han hus etter mest mulig økologiske prinsipper.

Stein på stein

Arkitekten er opptatt av at hus ikke nødvendigvis behøver å være så prangende og store, men at de til gjengjeld er innholdsrike og stadig kan by på nye sider av seg selv.

STEIN: Eieren har vokst opp i England og har tatt med seg tradisjonen med å bruke naturstein på terrasser og murer.

 

Minst mulig ytre overflater og et mest mulig kompakt hus gir mindre behov for oppvarming.

Men selv om huset kanskje virker unnselig, finner man nytt innhold jo mer man kikker rundt.

I stedet for vanlige avløpsrør for vannet fra takrennene, har Manning gravd ned en trakt i jorden og dekket med fine steiner.

I murtaket i kjelleren har han laget avtrykk av blader som dekor.

I kjelleren har han også innredet et rom med vinduskarmer formet som en gammel skytekanal.

Siden grunnmuren er så tykk, blir de bortimot to meter dype.

BAD: Badekaret understreker primærfunksjonen på badet.

 

– Du ser nesten ingenting fra utsiden, men fra innsiden blir det som en distansert innrammet utsikt med lysinnfall fra oven, forklarer han.

Peter Manning er egentlig fra England og har med seg forkjærligheten for stein derfra.

Hver sommerferie måtte han og søsknene ut og lempe stein og bygge murer. Denne ideen har han tatt med seg til Norge, og dekket store deler av kjellermuren sin med blant annet stein fra eiendommen.

UTE INNE: Her glir ute og inne over i hverandre. Ubehandlede naturmaterialer og farger, samstemte med naturen utenfor, bidrar til inntrykket.

 

Siden huset ligger i et skrånende terreng hjelper steinene også til med å forme helt nye, åpne plasser.

Steingodt

– Ved hjelp av vanlig gråstein kan vi terrassere eiendommen og få til flere små arealer til opphold. Dette kalles plassdannelse, forklarer Manning.

MATAUK: Her i huset blir nyttevekster rundt huset tatt vare på og foredlet.

 

De åpne plassene er plassert slik at man til enhver tid har et lite sted å sitte for å nyte solen.

Det er viktig i et land der man må utnytte enhver liten soltime.

I nærheten av hver plass finnes det også en liten busk, eller et tre man kan spise litt fra. Rabarbra, bønner, markjordbær, epler.

Manning er glad i mat, og særlig i å nyte den sammen med andre. Faktisk har han bygget huset med tanke på dette.

MASSEOVN: Den store masseovnen forsyner hele huset med varme og fungerer også som pizzaovn.

 

Spiskammerset og pizzaovnen er nemlig noe av det han er aller mest fornøyd med.

– Huset er innredet med en åpen løsning med tanke på stand-up-parties. Foreldrene mine gjorde det stadig vekk, inviterte mennesker de syntes passet sammen til selskaper. Det er veldig engelsk, sier Peter Manning, som har tatt med seg denne tradisjonen og tilført den noe nytt. Han mener nemlig at folk blir enda bedre kjent dersom de lager mat sammen.

Mellom stuen og kjøkkenet har han bygget en såkalt masseovn.

LUNT: Naturmaterialer skaper en lun, hyggelig stemning. Kjøkkenet er en yndet samlingsplass.

 

Med ni-ti kilo ved i døgnet kan den varme opp hele huset i et helt døgn.

Det tar også bare en og en halv time for den å oppnå en temperatur på 960 grader.

Peter legger inn ved på stuedelen, og siden som vender inn mot kjøkkenet har en integrert del for pizza- og brødbaking.

Ofte ber han venner over på felles pizzabaking.

HATTEFOKK: De åpne bjelkene i taket brukes blant annet til å henge hatter, hjelmer og andre hodeplagg.

 

– Da får alle ulike oppgaver og vi lager pizzaen sammen og blir kjent med hverandre gjennom matlagingen, sier Peter.

Masseovnen ble utviklet i Finland under oljekrisen, da bruddstykker fra kleberstein ble brukt til å lage nye ovner.

Den har fått navnet sitt fra den store massen av stein den er laget av.

Over fire tonn er brukt på byggingen av ovnen. Under forbrenning føres den varme røyken gjennom kanaler i steinkjernen og overføres langsomt til ytterveggen.

ØKO: Arkitekt Peter Manning har bygd huset sitt på Lillehammer etter mest mulig økologiske prinsipper.

 

Deretter sprer den videre ut i rommet.

Ovnen er forbundet med store tanker i kjelleren, der varmen blir fordelt i huset gjennom det integrerte fyringssystemet, som også inkluderer solfangere på taket.

Godt klima

Huset er kledd med vanlig gran, den mest vanlige sorten du finner på byggevarehuset.

ÅPENT: Hemsen er delvis kledd inn med glass og gjør inntrykket lyst og luftig.

 

Ytterveggene ble satt inn med jernvitriol da huset var nytt, og har siden ikke blitt behandlet.

– Jernvitriol dreper cellene på utsiden av treverket og forsinker nedbrytingsprosessen. Innlandsklimaet på Lillehammer er dessuten perfekt og gir treverket et værbitt utseende, sier Manning.

Han mener vanlig gran er et fullgodt alternativ til både sibirsk lerk og malmfuru.

– Sibirsk lerk bruker hundrevis av år på vokse og er ikke en fornybar ressurs. I tillegg må den fraktes et uendelig antall mil før den kan brukes, sier Manning.

Han har lagt treverket høyere enn 30 centimeter fra bakken, en gammel tommelfingerregel i byggebransjen. Går kledningen nærmere bakken enn det, øker det sjansen for råte på grunn av vannsprut.

RO: Lyden fra det lille vannfallet virker beroligende på familien som bor her.

 

For tyve år siden var det lite kunnskap om miljøvennlig husbygging og vanskelig å få tak i materialer.

Manning ønsket å ha en del mur i huset, siden det tar opp fuktighet og isolerer forholdsvis bra. Dette gir også et godt utgangspunkt for gunstig inneklima.

– Man ville tro at Leca er bra, siden det er bygd opp av leirkuler. Problemet er å velge riktig variant, sier han.

Han har brukt ma-bo isoblokk i bygget. En varmeisolerende murblokk som kombinerer betongens styrke og bestandighet med høy isolasjonsevne.

Selv om Peter Manning stort sett har brukt naturmaterialer under byggingen, er han også svak for andre, nyere materialer.

Material boy

– Jeg liker alle slags materialer og kan vel kalles en materialist, gliser Manning.

RETRO: Gjenbruk av gamle møbler er naturlig når man er miljøbevisst.

 

Han liker å finne ut hva materialer består av og hvordan man kan bruke dem.

Eksperimentere og leke seg, særlig med moderne ting.

I flisene på kjøkkenet og gangen har han lagt inn elementer av andre ting. Et bilde her. Et potteskår der.

I kjelleren laget han forskalingen til sementen i taket litt dypere, og la inn elementer slik at taket fikk et bølget utseende og minner om veggene i en grotte.

Store vinduer og hvite flater gjør rommet likevel lyst og trivelig.

Han har stadig nye prosjekt på gang, og sier at han aldri blir helt ferdig med huset.

MOSAIKK: Peter Manning leker seg stadig med nye former og materialer. Her har han støpt ned biter av keramikk sammen med flisene.

 

I gulvet på stuen har han lagt ned kanaler for fremtidige installasjoner.

Gulvet har han hugget og høvlet selv av senvokst gran i Telemark. Ellers er det ikke innsatt med noe.

Det har fungert overraskende bra, og med tiden har gulvet fått en glatt, gyllen overflate.

Han ser ikke bort fra at selskapene han har hatt gjennom årene har vært med på å bidra til den fine overflaten.

– Jo mer rødvin vi søler på det, jo bedre er det!