– Da vi overtok hytta etter moren din, var det et furuhelvete her, eller hva? Arne-Harald Hanssen ser på samboeren Tom Ovlien, som nikker.

HØNER I HAGEN: I løpet av sine åtte år som kolonister har Tom Ovlien og Arne-Harald Hanssen skapt en hageidyll med blomsterprakt, tre høner og en liten dam med karper. FOTO: PAAL AUDESTAD

I dag er hytta lys og full av detaljer, som alle har en historie: Kuskinns teppet fra Buenos Aires, vegguret fra Los Angeles og spisestuestolene trukket i indisk skjortestoff. For å nevne noe.

ROMANTIKK OG DETALJER: Her på hytta har eierne tillatt seg å kjøre på med krimskrams, arvegods og romantiske detaljer. FOTO: PAAL AUDESTAD

– I begynnelsen skjønte jeg ikke helt hva jeg skulle her oppe i periferien. Nå synes jeg det er helt fantastisk å kunne bo i denne oasen fra april til september.

Intim sjarm og ferske egg til frokost

Hytta er på 40 kvadratmeter, og selv om den er liten er det plass til både venner og familie, takket være sovesofa og en hagestue som kan forvandles til soverom ved behov.

MØBLERT HJEM: På hytta har Tom og Arne-Harald skapt et klassisk hjem i mini-format. FOTO: PAAL AUDESTAD

At det er lite og intimt er noe av sjarmen med kolonihyttelivet, mener Tom Ovlien og Arne-Harald Hanssen.

Her har datteren Jenny vokst opp og tilbrakt mange somre.

Og her har Tom og Arne-Harald hatt fester med opptil 50 mennesker.

SKJORTE-STOLER: Stolene er malte Ikea-stoler, trukket med indisk skjortestoff. FOTO: PAAL AUDESTAD

Selve kjernen i kolonihagelivet er uteplassen og hagen. En stor terrasse med spiseplass, grill og dagseng er hytteeiernes viktigste oppholdssted.

Her kan de nyte synet av sin frodige blomstrende hage på rundt 500 kvadrat, der Tom Ovlien og Arne-Harald Hanssen har laget et lite fossefall, et damanlegg med karper.

Mellom blomster og planter tripper hønene Hermine, Trampoline og Snill-Tuppa rundt.

De bidrar med tre økologiske egg daglig. Akkurat nok til å dekke dagsbehovet til eierne.

Riksantikvarens restriksjoner

ET EVENTYR. Da Arne-Harald Hanssen og Tom Ovlien overtok hytta, visste de ikke hvor mye de ville bruke den og hvor stor pris de ville sette på å ha et feriehus, en sykkeltur unna leiligheten på Grünerløkka i Oslo. FOTO: PAAL AUDESTAD

Mens paret var så heldige å arve hytta, må andre stå på venteliste i minst ti år.

Prisen på en hytte ligger på ca. 200.000 kroner, litt avhengig av fasiliteter og størrelse. Denne er av de eldste originale hyttene, som ble bygget i 1929–1930.

Hyttene står på Riksantikvarens gule liste, noe som betyr strenge restriksjoner på hva som kan gjøres.

MANGLER INGEN TING: Selv om hytta er liten, har den alt Tom og Arne-Harald trenger for å leve et avslappet hytteliv. FOTO: PAAL AUDESTAD

De kan ikke bygges ut, det er regler for stående og liggende panel, for vinkelen på verandaen og for valg av vinduer. Blant annet.

– Du må like å holde på med hytta og hagen, og tenke at det du legger ned av arbeid og oppussing, gjør du for deg selv – ikke for å øke hyttas verdi. Den overstiger uansett ikke 250.000 kroner, sier Tom Ovlien.

I forhold til de mest primitive hyttene, holder Tom og Arne-Haralds hytte høy standard med innlagt vann og toalett, vaskemaskin og TV.

Mer mangfold

Kolonihagelivet er så sosialt som man selv velger det skal være.

HØNER I HAGEN: I løpet av sine åtte år som kolonister har Tom Ovlien og Arne-Harald Hanssen skapt en hageidyll med blomsterprakt, tre høner og en liten dam med karper. FOTO: PAAL AUDESTAD

Det finnes et felles lokale, der det holdes fester og sammenkomster, og der det er kafé hver søndag. Å ha kafévakt er et oppdrag som går på rundgang. Ellers er det noen dugnader, og loppemarked.

Hovedvekten av kolonistene i norske kolonihager er godt voksne par. Ønsket er flere barnefamilier og flerkulturelle beboere. Er du i en av de kategoriene, er sjansen for å rykke frem på ventelisten stor.

– Bli med opp her, sier Arne-Harald Hanssen, og viser veien opp til en liten forhøyning i hagen. Her har han sin faste frokostplass. – Se på utsikten! sier han.

Og sannelig, er det ikke panoramautsyn over fjorden.

Loppis-eldorado og jungelhage

SIN EGEN STIL:At Elise Storsveen og familien er glad i retro-stil og bruktfunn, er tydelig. Så godt som alt av interiør er funnet på loppemarked, eller i containere. FOTO: PAAL AUDESTAD

Etter drøyt fem år på venteliste og en investering på 127.00 kroner, var Elise Storsveen, mannen Svein Ulven og sønnen Marlon eiere av en falleferdig rød og hvit hytte på 27 kvadrat, med koreapanel på veggene, linoleum på gulvet og en hage det ikke var gjort noe med på lang tid.

LITT MIAMI: Etter et ferieopphold i Miami, bestemte Elise og Svein seg for å male hytta pistasjgrønn. FOTO: PAAL AUDESTAD

Dermed brettet de opp ermene og malte, bygget kjøkken og sengeplasser.

En uke etter at de fikk nøkkelen, flyttet familien inn.

Lite komfort – mye sjarm

I dag er den pistasjgrønne hytta med hagegnomer, plastflamingoer og konkylier en hytte man legger merke til – og som gjenspeiler stilen til dem som bor der.

– Vi hadde vært i Miami like før vi overtok hytta, og var inspirert av de pastellfargede art deco husene der. Så den rødmalte stuen fikk en litt annen look, smiler Storsveen.

EN LIVSSTIL: Å bo trangt, uten vann, toalett og internett er ikke for alle. Men Elise Storsveen liker det enkle livet på hytta, der de bor fra tidlig på våren til ut i september. FOTO: PAAL AUDESTAD

Siden dagen de overtok, har familien på tre tilbrakt mye tid på hytta.

Med skole og jobb en sykkeltur unna, er det ikke noe problem å ha den som base hele sommerhalvåret.

At de hverken har toalett, innlagt vann, TV, eller internett, er litt av sjarmen, mener hun.

HAGEN MED DET RARE I: Blant bærbusker og frukttrær risikerer du å finne dødningskaller, hagegnomer, lykter og plastfugler. FOTO: PAAL AUDESTAD

Det er ikke få runder med monopol og andre brettspill de har brukt tiden på gjennom årene.

Og rusleturen bort til felleshuset med dusj, do og vaskemaskin er bare hyggelig.

Bratt læringskurve

– Jeg er en skikkelig byjente og hadde null erfaring med hage. Det er overraskende hvor glad jeg er blitt i hagearbeid, sier Elise Storsveen.

SKROT ELLER SKATTER? Det andre kaller skrot, er verdifulle objekter for Elise Storsveen. FOTO: PAAL AUDESTAD

Første gang hun skulle beskjære et frukttre, satt hun med instruksjonsbok i den ene hånden og sag i den andre.

Nå har de velholdte frukttrær – epler, plommer og kirsebær – bærbusker og en grønnsakshage med urter og diverse grønnsakssorter.

I et tre har de bygget en platting, og fra den kan man se utover Oslofjorden og helt til Nesoddlandet.

IMPONERENDE BILPARK: Her bor en familie av samlere. En av lidenskapene er gamle lekebiler. FOTO: PAAL AUDESTAD

I denne delen av hagen er det tett vegetasjon og det nærmeste man kommer en norsk jungel.

– Jeg er ikke så glad i sol, så for meg er dette et perfekt sted, sier Elise.

Loppemarked-interiør

En enorm samling lekebiler, hjulkapsler og bilskilt på veggene, gamle radioer og et hav av retro-gjenstander fyller den lille hytta med særpreg fra gulv til tak.

NOE Å DRØMME OM: Far i huset har definitivt flere bilskilt enn han har biler. FOTO: PAAL AUDESTAD

Så godt som alt interiør er kjøpt på loppemarked, eller funnet i containere.

Svein og Elises seng er sofa om dagen, mens Marlon har fått sitt eget lille «rom» i en nisje innenfor kjøkkenet.

– Det er ikke alle som kunne bodd som dette, men vi digger det. Man må like å være ute, og like å holde på med hagearbeid, fiksing og pusling, sier Elise.

PERSONLIGHET: Hytta forteller mye om de som bor der. FOTO: PAAL AUDESTAD

At Elise og Svein, som er alt annet enn et A4-par, skulle finne seg til rette blant regler, fellesplikter og hage-nerder var ingen selvfølge.

Men de trives. Med ansvar for dovask og det årlige loppemarkedet.

– Jeg hadde aldri kunnet finne på å bo her da jeg var 20. Da hadde jeg nok gjort opprør mot alle reglene. Men nå skjønner jeg at en del regler er til fellesskapets beste.