Onsdag lanseres Ikea-katalogen for 2016, den 52. i rekken. Katalogen trykkes i 214 millioner eksemplarer verden over, ifølge Ikea, og skal være en av verdens største trykksaker.
Årets tema er «Alt dere trenger for å være sammen». På forsiden av katalogen drikker far og sønn juice på kjøkkenet, inne i katalogen er det bilder av familier rundt spisebordet og barn som lager kake.
– Jeg ser hva Ikea forsøker å gjøre. Det handler om hverdagen, å senke skuldrene. Det er mye snakk i dag om at man har dårlig tid. Ikea forsøker å si at de vil legge til rette for det livet du drømmer om, at du samler venner og har nærhet. Det er en hyggelig tanke, men jeg tenker «ja, ja», og tror ikke folk blir mindre stresset av Ikea-katalogen, sier Helle Tjaberg.
Vi har bedt Tjaberg anmelde katalogen for oss. Hun er trendekspert, skribent og tidligere redaktør for norske Elle Decoration. Tjaberg har sett flere av nyhetene utstilt.
– For meg er katalogens viktigste oppgave å gi inspirasjon og ideer, for den er ikke fylt til randen med nyheter, nyhetene kommer gjennom hele året. I denne katalogen er det mange gamle travere som er satt sammen på nye og fine et måter. De har lykkes med det de prøver på, å skape ideer til spennende rom, sier Tjaberg.
Hun synes ikke Ikea-katalogen har vært så inspirerende de siste årene, og stiller seg et spørsmål hvert år: Trenger vi virkelig en slik trykket katalog i dag, når nyhetsverdien er så liten, og det er så mye inspirasjon på nett?
– Men samtidig er nok denne katalogen fremdeles såpass sterkt forankret i den norske folkesjelen at den fremdeles oppleves som en «happening». Men selv tar jeg den ikke mye frem etter august, og før jul har den gått i resirkuleringen hos meg.
Dette synes Tjaberg om nyhetene
Sinnerlig-kolleksjonen, av Ilse Crawford: – Crawford er veldig spennende, men ikke så veldig kjent i Norge. Hun var første redaktør i britiske Elle Decoration da det kom i 1987, og er et stort navn blant oss som er ekstra opptatt av design. Kolleksjonen er i nydelige naturmaterialer som kork og bambus, og er enkel i formen. Jeg er som mange andre svak for organiske former, så steintøymuggene og glassflaskene er personlige favoritter, men jeg liker også godt korkbordet, fordi det overrasker i materialbruken.
Lisabo bord: – Jeg liker godt dette bordet. Det har en supervakker finish, og er et godt kjøp.
Dagarn sofa: – Jeg synes denne sofaen er blitt litt for kompakt og klumpete.
365+, glass-serie: – Det har kommet mye fint i glass i serien. Vannglassene er lave, men likevel sjenerøse. Formen er vakker og enkel.
Knagglig boks: – Jeg liker det enkle, se for deg at flere er stablet sammen. Det er lett å se for seg en sånn kasse full av epler eller noe lignende.
Älvsbyn lysekrone: – Jeg er ikke så veldig begeistret. Lamper med sterk personlighet som blir som kunstverk er riktig rent trendmessig, men da krever de også god materialbruk. Plast, stål og syntetisk gummi er ikke god materialbruk for meg. Formen hadde også fortjent bedre.
Ekestad kjøkken: – Disse nye skapfrontene er virkelig flotte, og man kan skape en fin overflate når man setter skapene ved siden av hverandre. Du kan skape et spennende grafisk uttrykk. Det jeg liker er treverket, som er eik, det er en fin eikefarge.
Sittning-kolleksjonen: – Vakkert. Serien tar mye av det som er viktig i trendbildet nå. Skjærefjølene er vakre, varme og levende. Telysholderne i stein er fine, og gryteunderlagene er morsomme og dekorative. Glassene har deilige farger, og er veldig aktuelle. Her synes jeg de har vært flinke.
Norråker arbeidsbenk: – Kanskje min favoritt. Den er i massiv bjørk, klarlakkert, og er veldig vakker i formen og finishen. Også er den veldig praktisk og nett.
– Slipper billigere unna konjunktursvingninger
Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen, tror Ikeas posisjon er sterkere enn tidligere fordi det stadig åpnes nye butikker og fordi katalogen kommer i «formidable» opplag.
– De er avhengig av konjunktur. I tider hvor det er stor arbeidsledighet setter folk på bremsene med hensyn til nye møbler og den slags. Men Ikea har en posisjon i bevisstheten om at de er rimeligere. De slipper dermed billigere unna enn dyrere møbelbutikker, sier Blindheim.
Han mener møbelkjeden er et bevis på at middelklassens smak er den herskende.
– På 70-tallet definerte blader som Bonytt hvordan man skulle definere god smak. Bokklubben gjorde det samme med bøker, og Ikea-hyllene ble fylt med de boklesendes bøker fra Bokklubben. Ikea har truffet middelklassen på spikeren, og er beviset på at middelklassen vant, sier Blindheim.
Han sier uoppfordret at mange ser frem til å få Ikea-katalogen.
– Det er fordi den er tykk og god å bla i. Du får ideer til kjøkken, stue og soverom, og det er ikke alle mennesker som klarer å se for seg hvordan de skal ha det selv, sier Blindheim.