– Samfunnet er på mange måter blitt skakkjørt. Spesielt småbarnsfamilier har så dårlig tid, og det er synd. Jeg ønsker å ta tiden tilbake, og bruke sansene bedre, sier Bente Pauline Buverud til fvn.no.
– Klarer du det?
– Til en viss grad, og jeg blir stadig flinkere. Jeg er veldig for å skalere ned, og gjøre det enklere for meg selv.
Buverud sitter med en blåblomstret kaffekopp i hånden i kolonihagen på Kongsgård i Kristiansand.
Alenemoren kjøpte det som har blitt hennes grønne oase, for tre år siden.
Da hadde hun stått på venteliste noen år. Sansen for kolonihage fikk hun i Oslo for mange år siden, da hun bodde i hovedstaden.
Gode minner
– Jeg har ei venninne som har kolonihage i Oslo. Det er nok en annen tradisjon for bruken av dem der. Vi var ofte en stor vennegjeng som samlet oss i kolonihagen hennes, så satt vi med gitar og jammet og koste oss. Det var så fantastisk hyggelig, minnes 46-åringen.
De gode minnene fra Oslo var den egentlige grunnen til at Bente ønsket kolonihage da hun flyttet hjem til Kristiansand.
Da hun ble mor, stemte det å ha kolonihage enda bedre med det livet hun ønsker å leve.
Plass for lek
Seks år unge Alma Pauline har nettopp lært å sykle. Det er bare to dager siden, men allerede nå suser hun stødig rundt på tohjulsykkelen på grusstiene mellom parsellene.
Her er ingen biler og ingenting å være redd for. Bare mange fine blomster og hyggelige folk.
– Det er nettopp det som er så flott. Vi har ikke denne friheten rett utenfor døra hjemme, siden vi bor i byen. Derfor setter vi ekstra pris på å ha det her, sier Bente.
Hun forteller om et generasjonsskifte i kolonihagen, og at det er mange barnefamilier som holder til her.
– Barn klatrer for lite
Da Bente kjøpte parsellen for tre år siden, var den en eneste stor dynge med jord og stein, med en liten hytte som trengte maling.
Men parsellen lå hyggelig til, midt i kolonihagen, og det var flere store trær på tomten.
– Frukttrærne er gamle og krokete, og perfekte for barna å klatre i. Trærne var faktisk en viktig grunn til at jeg kjøpte nettopp denne parsellen. Barn klatrer altfor lite i trær nå. Skulle de ramle ned, gjør ikke det noe. Det er jo sånne ting som bør være en del av læringen i oppveksten.
Fire år gamle Johan August er glad i å klatre i trær, akkurat som storesøster.
Men han synes også det er fint å sitte ute i sola og tegne.
Parsellen til Bente er fortsatt «i prosess», selv om det er mye som er gjort i løpet av disse årene.
– Min mor har grønne fingrer, hun og mannen er mye her og jobber. De har nøkkel og bruker stedet selv om ikke jeg er her. Jeg er glad for at de liker å være her, og så er det til veldig god hjelp.
Det eneste Bente må passe på, er at moren ikke blomstrer altfor mye.
– Hehe, hun er så glad i blomster at jeg må bremse litt, for jeg vil gjerne ha den store plenen som barna kan leke på.
Men grønnsaksdyrking kan det nesten ikke bli for mye av.
Ønsker å dyrke mer
– Jeg er opptatt av hva vi spiser, og muligheten til å dyrke egen mat er viktig for meg. Vi planlegger å få i gang en matgruppe her i kolonihagen. Tanken er at de som liker å dyrke kan samles og lage mat sammen og bytte planter og oppskrifter, og så kan vi lære av hverandre.
Bente ønske å lære enda mer om selvdyrking, og synes også det er viktig at barna får denne kunnskapen mens de er små.
– Jeg liker å vite hvor maten kommer fra. Jeg tror mange kan tenke seg å dyrke mer på egenhånd, men det er så fort gjort at tiden bare går og at det blir med drømmen. Derfor er det viktig å ta noen grep og bare komme i gang.
Ekspertens tips:
Bruker stedet året rundt
Bente bruker kolonihagen sin året rundt.
Foreløpig har de ikke gått på ski her, men de har vært her i all slags vær.
Stadig vekk henter Bente barna i barnehagen og så drar de rett over hit, og tilbringer ettermiddagen her.
Ofte stikker det kolonihagevenner innom.
I helgene bruker de stedet enda mer. Den rolige og enkle livsstilen tiltaler tobarnsmoren veldig.
– Vi lukter for lite på det vi omgir oss med, og vi kaver for mye. Her er det rolig og fredelig, og det er fantastisk å ha mulighet til å være her sammen med barna. I helgene samler jeg også gjerne venner her, og vi koser oss veldig.
Hun forteller at det kanskje høres litt klisjéaktig ut, men det er drømmen om det gode liv hun forsøker å leve etter.
– Det handler rett og slett om å ta tiden tilbake, og være bevisst på hvordan man lever. Det siste jeg ønsker er stress, avslutter Bente Pauline Buverud.