– Jeg hadde lyst til å skape et sted der man kunne bo akkurat som i gamle dager, sier Ingebjørg Håvardsrud (39).

Da Ingebjørg for ti-tolv år siden fant den gamle smalfilmen etter oldemoren, som var budeie på den gamle setra som hørte til Håvardsrud gård, fant hun ut at det var det hun ville, få liv i den gamle setertradisjonen igjen. Bli budeie. Og invitere gjester inn for å oppleve.

Til seters

– Å, ja, jeg jobber hele tiden. Nå har vi satt opp gjerder, sier den ikke alt for voksne karen som trasker ved siden av meg.

– Har du vært med på det, da?

SETERFERIE: Elvira Edvardsen (7) og Heidi Oland Håvardsrud (7) på trammen utenfor løa på heimstølen. Dette var den nærmeste stølen til gården, og der gresset ble grønt først. Her ble dyrene tatt først, tidlig på sommeren. FOTO: TORBORG IGLAND

Vi er på drøyt 1000 meter over havet, i Tinn, øst i Telemark, med Hardangervidda på den ene siden og Gaustatoppen på den andre. Vi er på vei til fjells med tolv kyr. Rundt oss er det snødekte topper, bjørka blir stadig lavere og mer krokete og får mindre og mindre museører jo høyere vi kommer.

– Å, ja da. Og i går kom det masse geitekillinger. Og så er det ullgriser der. Men jeg tror ikke de er kommet ennå. Jeg elsker dyr. Hei! Gullros, kom, da!

TURTERRENG: Hardangervidda er nærmeste nabo, med en rekke merkede løyper. FOTO: TORBORG IGLAND

Felix Frimann Koren (9) avbryter seg selv, jumper over grøften, løper i en liten bue på fremsiden av kua og får den til å lunte pent og rolig opp på veien igjen.

Yre kyr til sommerbeite

Det hender nemlig en av de tolv kyrne tar seg en liten avstikker i løpet av den lille timen det tar å gå fra fjøset hjemme på Håvardsrud og opp til setra. Og akkurat i dag er de nokså yre.

HARDANGERVIDDA: Aslaug Håvardsrud (27) er budeias lillesøster og har god kontroll på dyrene, her sammen med Elvira Edvardsen (7). Hardangervidda i bakgrunnen. FOTO: TORBORG IGLAND

De sparket litt ekstra bakut i fjøset da de ble hentet, og må stadig ut i grøften for å finne den aller friskeste gresstua, eller drikke litt vann fra en fjellpytt.

Dette er nemlig dagen dyrene tas til sommerbeite på setra. Og både naboer, bekjente, nær familie, fjern familie, 4H og en hel skoleklasse er med på begivenheten. Mange av dem har vært med flere ganger før. Slik Felix og familien har. De bor til daglig på Kongsberg.

– Felix trenger ikke reise til Syden, han, bare han får komme hit i ferien, sier mamma Helene Hvidsten Thomassen (35).

KILLING: Populært å gi melk til geitekillingene. Barna får holde flasken etter tur. Her er det Elvira (7) som får holde den. Agnes Maria (7) til høyre og Heidi (7) til venstre. FOTO: TORBORG IGLAND

– Han viste det tidlig, at han hadde full kontroll på dyra. Jeg kan heller være litt forsiktig, men ikke han. Det hender jo det kommer ei ku inn blant de andre turistene, og da kommer Felix og jager den bort igjen, fast og bestemt, forteller hun.

Bor der hele sommeren

SETRA: Idyll for folk og dyr på Håvardsrud seter. FOTO: TORBORG IGLAND

Halvard Oland Håvardsrud (14) går foran hele bølingen med ei bøtte. Det har vært kraftfor i den. Nå tar han en neve grus oppi bøtten og rister på den, og kuene får opp farten. Broren, Herbjørn, er 12.

Han har nesten hele klassen sin med seg på setra i dag. Og dessuten 4H-klubben.

De skal lage humlehus og grille hjemmelagede pølser. Når Halvard, Herbjørn, lillesøster Heidi (7), mamma Ingebjørg Håvardsrud og mannen Åsmund Kleven reiser opp nå, er det for å bo der. Hele sommeren og litt til.

– Jeg har vært her tolv somre, forklarer Herbjørn.

VOKSEN HUND: Hilde Lurås og Alma, en halvannet år gammel irsk ulvehund, har det begge fint på Håvardsrud. FOTO: TORBORG IGLAND

– Kanskje ikke da du var null, tror kameraten Jonas Lee Gjelstad.

– Å, jo, jeg var her nok da jeg var null også.

Herbjørn forklarer at de steller dyra, som altså er høner, kaniner og hester, i tillegg til de nevnte kuene, geitene og ullgrisene.

– Vi drar på rideturer. Men jeg liker best å jobbe. For eksempel har vi en traktor, som jeg har reparert litt på, forklarer Herbjørn.

Vi kan se setra nå, oppe i fjellsiden. Der venter budeia med kjøttsuppe og vafler.

Rakfisk hører med

– Vi er her flere ganger i løpet av sommeren. Spiser rømmegrøt og spekemat. Og kjøper rakfisk av Gudbrand, sier Tore Larsen (79).

HJEMMELAGET: Hjemmelaget flatbrød og suppe med kjøtt fra setergrisen fra i fjor. Kjøttet er røkt på brisk (einer) og or. FOTO: TORBORG IGLAND

Gudbrand er faren til budeia. Han fisker to tonn fjellørret i året. Det blir det mye rakfisk av.

– Vi bestilte akkurat tre kilo rakfisk, som vi skal ha med hjem. Vi har venner på rakfisklag en gang i året, forklarer kona, Gro Elise Luraas Larsen (77).

De to bor på Rud i Bærum, men har hytte i nærheten av setra.

Ikke akkurat reality

Håvardsrud seter består av flere støler, og det er hovedstølen fra begynnelsen av 1800-tallet vi går til nå.

Den består av to hovedhus, fjøset og stuen, der budeie Ingebjørg har innredet en liten kafé, i tillegg til stuen der familien Håvardsrud selv bor gjennom sommeren, et hønsehus og noen andre småhus. Her er også tre utleiehytter.

ENKELT: Her kan du bo som i gamle dager, med utedo i låven og vann i brønnen. FOTO: TORBORG IGLAND

I løpet av en sommer er det kanskje mellom 20 og 30 familier som bor her. I tillegg til rundt 3000 dagsturister. I fjøset er det seks båser, der kuene tas inn på omgang for å melkes. Der er også et lite ysteri, et kaldt rom der osten lagres, et rom med melketank og separator.

Her lages den tykke seterrømmen som serveres til turistenes vafler sommerstid.

BJELLEKUA: Kua heter Bjølla og navnet passer fint, synes budeie Ingebjørg Håvardsrud, for Bjølla er spesielt sterk og fin i målet. FOTO: TORBORG IGLAND

– Mange av gjestene liker å være med og hente kuene klokken seks om morgenen. Så får de gi kuene litt kraftfor og melke ei spene hver, sier hun.

Egen ku

EN LITEN AVSTIKKER: De unge gjeterne, her Halvard (14), må stadig passe på, for kuene er våryre og tar gjerne noen avstikkere fra veien. FOTO: TORBORG IGLAND

Håvardsruds kanskje fineste hemmelighet er nok likevel den ganske så beskjedne heimstølen, et gammelt firkanttun fra slutten av 1600-tallet eller begynnelsen av 1700-tallet, noen få steinkast lenger nede i lia.

Her må du lage mat på vedovn, tenne parafinlampen om kvelden og hente vann i brønnen. Litt som på Farmen, bare uten tv-kameraene.

Disse er i drift

Det finnes mange setre som er i drift, over hele landet. På mange av dem er du velkommen innom for å se og oppleve. Noen har også overnattingsmuligheter. Her er noen av dem:

Anestølen:

Ligger nydelig til mellom høye fjell, i Sognedalsdalen, to mil fra Sogndal sentrum, i nordenden av Anestølvannet. Her beiter 600 geiter om sommeren, i tillegg til sauer og kyr. Tirsdager og torsdager kan du få demonstrert melking og ysting. Du kan få servert smaksprøver av fersk geitost. Fantastisk turterreng. Heller ikke langt til Bokbyen i idylliske Fjærland. En utleiehytte.

Haugsetvollen seter:

På Haugsetvollen seter i Rendalen kan du være med på fjøsstellet, leke med kalvene eller bade i bekken. Setra har to utleiehytter og ei seterstue med to familiekøyer. Hyttene har vedovn, propanovn og kjøkkenutstyr. Flotte turmuligheter, med mulighet for fiske i fjellvann og elver.

Herdalssetra:

Idyllisk seter i full drift, midt i et vakkert landskapsvernområde, med en stor geiteflokk og et hundretalls andre dyr, sauer, kyr og hester. 35 små og store hus, flere eldre enn 200 år gamle. Ligger på Nordvestlandet, nær Geirangerfjorden. Her er det ysting av både brun og hvit geitost. Og produksjon av ekte geitemelkskarameller! Mulighet for organiserte turer, båtleie, fiske og omvisning på setra.

Grøset seter:

Grøset Seter i Sigdal har telemarkskyr, sauer, høns og en geitebukk. Du kan delta i den daglige driften av setra, stell av dyra og være med og late mat. All setermaten lages som på 1800-tallet, med gamle tiner og redskap. Overnattingsplass for inntil 20 gjester.