Den 19. august 1931 sto det ferdig. Da hadde manufaktur­handler Chr. Kristensen og konen Valborg fått sitt etter­lengtede badehus. Når de hadde tid, tok ekteparet ­turen fra Marstalsentrum ut til Eriks Hale. Enten med sine to barn og familie, kolleger eller forretningsforbindelser. Med seg hadde de smørbrød til ganen og snaps til å våte halsen med. Morgenen etter ble tjenestepiken sendt ut for å rydde etter herskapet.

MEST FOTOGRAFERT: Badehuset med stråtaket til Kristian Kristiansen er trolig Ærøs mest fotograferte, og ligger på Eriks Hale ved Marstal. FOTO: Alf Ole Hansen

MEST FOTOGRAFERT: Badehuset med stråtaket til Kristian Kristiansen er trolig Ærøs mest fotograferte, og ligger på Eriks Hale ved Marstal. FOTO: Alf Ole Hansen

Fra farlig til allemannseie

Minus tjenestepiken er det meste likt noen genera­sjoner senere. Nå er det tredje ­Kristensen i rekken og hans familie som holder tradisjonene i hevd.

ERIKS HALE: Utsikten fra badehusene på Eriks Hale er det ingenting å si på. FOTO: Alf Ole Hansen

ERIKS HALE: Utsikten fra badehusene på Eriks Hale er det ingenting å si på. FOTO: Alf Ole Hansen

- Huset har alltid vært et deilig fristed. Fra barndommen kan jeg huske eldre kvinner med flotte hatter, solparasoller og at det alltid var mange barn å leke med. Enten på stranden, eller så rodde vi med jolle og fisket, forteller Kristian Kristensen.

HERCULES: Interiøret i Hercules-badehuset har nødvendige badeting og en god sitteplass. FOTO: Alf Ole Hansen

HERCULES: Interiøret i Hercules-badehuset har nødvendige badeting og en god sitteplass. FOTO: Alf Ole Hansen

I alt står det 19 badehus på Eriks Hale utenfor skipper­byen Marstal. Stedet med 2000 innbyggere ligger på øyen Ærø utenfor Fyn. ­Ytterligere 45 badehus ­ligger på Vesterstrand ved byen ­Ærøskøbing.

VELKOMMEN INN: På innsiden av stråhuset går det maritime igjen. Måken må være med. FOTO: Alf Ole Hansen

VELKOMMEN INN: På innsiden av stråhuset går det maritime igjen. Måken må være med. FOTO: Alf Ole Hansen

Diplomatiets kunst

De første private badehusene kom på Ærø rundt 1920-­tallet. Det var stor forskjell på dem.

Noen lignet skur som en bare kledde seg om i, andre lignet mer på små hytter. ­Utforming, plassering og ­farger var opp til den enkelte.

GRØNT: Da de første private badehusene ble oppført for rundt 100 år siden, var det ingen regler om farger. Så de kommer i alt fra knallfarger til de mer duse variantene. FOTO: Alf Ole Hansen

GRØNT: Da de første private badehusene ble oppført for rundt 100 år siden, var det ingen regler om farger. Så de kommer i alt fra knallfarger til de mer duse variantene. FOTO: Alf Ole Hansen

Ikke bare er noen fargevalg spreke. Navnene vitner også om fantasi. Eller hva sies om Aladdin, Sæter­hytten, ­Skuret, Vandhytten, Hercules og La Cabine? ­Andre igjen døpte bare badehuset praktisk nok Strandhuset.

Livlig påske

Badehusenes egenart pleies også i dag, og variasjonen er stor. Men en ting er konstant: Det danske flagget heises alltid når det er folk i badehusene. Ellers vaier ­vimplene.

GAMMELT: 1918. Så vet en årstallet for dette huset, som ser ut til å være et av de første private badehusene på Ærø. FOTO: Alf Ole Hansen

GAMMELT: 1918. Så vet en årstallet for dette huset, som ser ut til å være et av de første private badehusene på Ærø. FOTO: Alf Ole Hansen

- Som regel starter vi ­sesongen når det er påske. Da kokes det på tradisjonelt vis egg i strandkanten. Det er vel egentlig mer folk her da enn på en varm sommerdag. Mange bader også. I dag, selv om det er juni, er det for kaldt for meg å bade, sier Kristensen og serverer oss smørbrød.

Vi er gått inn i det ni ­kvadratmeter store rommet, og sitter på trebenker og nyter det maritime miljøet både inne og ute. Når de må, kan de dekke på til åtte, og det serveres gjerne varmmat som gryterett. Men da er også ­huset fullt. Det skal jo være plass til å løfte kniv og gaffel også.

LOGISK: Ikke uvanlig at badehusene har navn. Noen mer åpenbart logiske enn andre. Dette er Strandhuset. FOTO: Alf Ole Hansen

LOGISK: Ikke uvanlig at badehusene har navn. Noen mer åpenbart logiske enn andre. Dette er Strandhuset. FOTO: Alf Ole Hansen

Konen Jane har ansvaret for interiøret. Bilder av skip henger på veggen, en måke­uro våker over oss, skjell og steiner dekorerer vinduskarmer og messinglamper pryder veggene. Eksteriøret kunne hun også tenke seg å gjøre noe med. Da huset fikk noen nye trevegger etter en kraftig storm, spurte hun om de ikke skulle male huset i en blålig farge, slik at det harmonerte mer med stranden.

- I så fall må du vente til du blir enke, da kan du male akkurat slik du vil, svarte jeg henne. Hun spør aldri mer om å male, sier en humrende Kristensen.

ROMSLIG: Noen badehuseiere har det litt mer romslig rundt seg. FOTO: Alf Ole Hansen

ROMSLIG: Noen badehuseiere har det litt mer romslig rundt seg. FOTO: Alf Ole Hansen

Rivningstruet

For du tukler ikke med ­minner og tradisjoner. Taket er også spesielt. Det er det eneste huset med stråtak på øyen.

- Jeg vet faktisk ikke hvorfor vi er det eneste med et slikt tak. Men det har vist seg å være praktisk. Noen ganger om året slår jo Østersjøen innover huset, men ­etter ­slike omganger har huset tørket hurtig og luktet godt. Jeg er ikke plaget med mugg i huset. Så jeg har ikke tenkt å ha et annet tak, selv om jeg har dispensasjon fra kommunen.

For det er klart, her kan du ikke gjøre som du vil. Badehusene kan ikke bygges ut, ingen tilbygg er tillatt og det er ikke lov å legge inn elektrisitet eller vann. Alt skal være som det var. Bare moderate forbedringer er tillatt. Blir et hus tatt av en storm, som har hendt, bygges det nennsomt likt opp igjen.

Turister på tur

- Vi savner ikke noe. Huset brukes oftest i godt vær, og er det kaldt en dag så tenner vi oljelamper og stearinlys. Er det uhyggelig kaldt, holder vi oss hjemme. Når det er sagt, kan jeg godt være her utenfor høysesongen også. Har det vært en hektisk periode, eller jeg trenger ekstra ro, gir det en egen sjelefred å sitte her i november og høre på regnet.

STRANDHUS: Strendene brukes både av lokale og turister. FOTO: Alf Ole Hansen

STRANDHUS: Strendene brukes både av lokale og turister. FOTO: Alf Ole Hansen

Ro og fred er det ikke mye av i turistsesongen, som ­starter 1. juli. Da kryr det av turister, ofte fra Skandinavia, Tyskland og USA. De fleste tar turen til badehusene både ved Vesterstrand og Eriks Hale. De er alle hjertelig velkomne.

- Jeg blir ikke lei av ­turister. Det er så mange hygge­lige mennesker, og noen ­stikker hodet inn og ­lurer på om de kan få se ­husets innside.

Når vi er på plass noen uker før sesongen starter, er både ­lokale barnehager og turister på plass. Kjærligheten lever godt på Ærø, og ­Kristian Kristensens hus blir også brukt av nygifte. Da dekkes det opp med mat og en baldakin, og utsikten mot havet nytes.

Til salgs? Nei!

Noen lurer nok også på om huset er til salgs. Det er det ikke. Verdien i sin tid var 376,35 ­danske kroner, og stigningen har nok vært god.

Det er likevel ikke interessant, for badehus på Ærø er sjelden til salgs. Og skulle det være et spesielt ett som ­dukker opp, rekker en knapt å si ­visning før det er solgt.

 

VAKKERT: Solnedgangen ved Vesterstrand er et mål for mange på kvelden, og gjør badehusene ekstra vakre. FOTO: Alf Ole Hansen

VAKKERT: Solnedgangen ved Vesterstrand er et mål for mange på kvelden, og gjør badehusene ekstra vakre. FOTO: Alf Ole Hansen

Fakta om Ærø:

  • Øy sør for Fyn i det sørfynske øyhav i Danmark.
  • 30 km lang, åtte km bred med 6300 innbyggere.
  • Badehusene ligger på Eriks Hale ved Marstal og Vesterstrand i Ærøskøbing.

Fakta om badekulturen

  • 1600-1850: Lystbetont bading dukker opp på kursteder i England og Tyskland. Fasilitetene var kurbad eller nakenbading på strand. Forbeholdt de enormt velstående.
  • 1850-1920: Bading og solens sunnhet kommer til industri­landet Danmark. Badefasilitetene var badehus på hjul, lukkede kurvstoler og badehoteller. Det finere borgerskap med penger og fritid benyttet seg av dette. Ærø fikk offentlig badehus trolig rundt 1860, og badeanstalt i 1888.
  • 1920-1950: Flere vanlige folk fikk nå ferie og kunne dra på stranden. En generell strandrett kom også på plass. Bade­fasilitetene var badehus, strandhus, hytter og campingplasser. På Ærø var det nå private badehus.
  • 1950-1990: Nå er badeferie for alvor utbredt, med masse­vandring fra by til land om sommeren. På Ærø ble badehusene nedrivningstruet, og et bade­hotell ble omgjort til skole. Vannkvalitet og oljesøl ble et tema.
  • 1990-nåtiden: Gjenoppdagelse av de klassiske badehusene. Nå var badeferie en mulighet blant mange. På Ærø stiger prisene på badehus, og de brukes aktivt i turistmarkedsføring.
  • Kilde: Kilde: Ærø Museum, årstidsskrift 2006