Husleie fører ofte til konflikt. Første del av 2015 fikk Forbrukerrådet 2325 henvendelser knyttet til temaet, og er derfor det vi klager mest på etter kjøp og salg av bil.
Spørsmålene er mange. Her er det folk lurer mest på:
- Hvem har ansvaret for varmtvannsberederen?
- Er økning i kommunale avgifter en god grunn til husleieøkning?
- Hvem skal skifte batteriet i røykvarsleren?
- Hvem har ansvar for å renske sluken?
- Hvem skal betale for depositumskontoen?
- Er det lurt å ha garanti?
- Hva er riktig oppsigelsestid?
- Har utleier lov til å si meg opp?
- Hvor langt skal et leieforhold være?
- Hvor lang oppsigelsestid skal man ha?
- Har jeg oppsigelsesrett?
- Hvem skal ta seg av sopp og mugg?
- Og trekken fra vinduene, er det mitt ansvar?
– Det nest vanligste spørsmålet til oss gjelder leiebolig. Årsaken er at tak over hodet er viktig, og at folk har for dårlig kjennskap til husleieloven. Husleie har vært på topp ti så lenge jeg kan huske, forteller kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet, Martin Skaug Halsos.
Krangler om kostnader
Henvendelsene gjelder ofte spørsmål om hvem som skal dekke ulike kostnader, som utbedring av feil ved leiligheten eller økte skatter og avgifter.
– Husleieloven har klare regler. I utgangspunktet er alt inkludert i husleie, og økning av kommunale utgifter eller skatt er ingen grunn til å øke husleien. Når det gjelder varmtvannsberedere som ryker, så er det i utgangspunktet utleiers ansvar. Det er også utbedring av feil i leiligheten og ekstrakostnader som følger med det, sier Halsos.
Vanlig innendørs vedlikehold, som å rense sluk og skifte batterier på røykvarsleren, er leietakers ansvar.
Depositum på egen konto
Depositum og oppsigelse er også konfliktfylte områder. Alle skal ha en egen depositumkonto som står i leietakers navn. Utleier skal stå for kostnadene ved kontoen.
Det finnes også muligheter for å betale for en garanti i stede for depositum, men det anbefaler ikke Forbrukerrådet.
– Vi mener de er lite gunstige for deg som forbruker så lenge de betyr at et forsikringsselskap vil dekke eventuelle krav fra en utleier, men etterpå gå på deg, selv om det er du som betaler for garantien, sier Halsos.
Ulovlig med tidsbestemte leiekontrakter
Når du skriver under på kontrakt er det viktig å være oppmerksom på oppsigelsestid. For å beskytte leietaker mot å bli sagt opp uten grunn, sier husleieloven at man ikke kan inngå tidsbestemt leieavtale på mindre enn tre år. Unntaket er lofts- eller sokkelbolig der utleieren bor i samme hus. Da kan kontrakten settes til ett år.
– Mye kan skje i løpet av et år, og da er det greit å vite når du kan si opp. Det vanlige er å ha tre måneders oppsigelsesfrist. For hybel er den på en måned, forteller Halsos.
Det er mulig å avtale at du bor i leiligheten fra en bestemt dato til en annen, men da må utleier ha en god grunn til det. Det kan for eksempel være at han skal leie ut mens han er på utenlandsreise.
– Blir du tilbudt en tidsbestemt husleieavtale så pass på at du får med rett til å si opp i perioden. Dere står fritt til å avtale lengden på oppsigelsestiden, råder han.
Problemer med mugg
Flere av henvendelsene Forbrukerrådet har fått inn gjelder sopp og mugg. Her bør man følge med allerede på visning.
– Se etter mørke flekker på vegger og under sengen. Det kan bety mugg. Det samme gjør spor i tapetet etter vann, forteller Halsos.
Han anbefaler også å sjekke hvor gode vinduene. Gamle vinduer kan bety høy strømregning. Spør utleier om i hvilken stand leiligheten er, og få det gjerne ned i avtalen.
