De enkleste små ting kan ta lang tid. Spesielt her i huset. Som å få opp nummer på huset etter at vi her på landet ble tildelt både veinavn og nummer en god stund tilbake.
Rett skal være rett. Ikke lenge etter at vi mottok husnummeret ble det kjøpt inn av mannen i huset tall til å henge opp. Dessverre ble det med det.
Om grunnen til at de fremdeles ligger i en skuff er at de ikke falt helt i smak hos undertegnede eller kanskje en annen skal være usagt. Tiden har hvertfall gått.
Men her i helgen fikk vi det over oss etter noen glimt av sol som på merkelig vis får arbeidslysten i hage og hus til å stige. Nå skulle de endelig opp. Dessverre var skuffen de en gang ble lagt i ikke å oppdrive etter at vi byttet ut kjøkkenet for en tid tilbake, og på mystisk vis er innholdet spredt over alle vinder. Da kom mannen i huset på banen. “Vi maler de rett på veggen.”
Hvorfor ikke? Vi kan ikke skryte på oss hverken nymalt fasade eller strøkne bord i vårt “sjarmerende” eldre hus. Det hele står på listen, men to-do listen er ganske så lang. Derfor er jeg skråsikker på at i noen år kan vi nok nyte endelig å ha fått nummer på veggen. Det var gjort forbausende fort av en stødig hånd som liker den slags… (Les mannen i huset.)
At det i tillegg ble både fint og helt passende til veggen ved kjøkkeninngangen fikk hvertfall meg til å tenke at noen ganger kan man godt vente lenge bare man venter på noe bra.
Framgangsmåte:
- Tallene ble printet ut i passende størrelse og deretter klippet ut.
- De ble festet på veggen med litt malertape og deretter skisset rundt med gråblyant.
- Deretter ble det hele fylt inn med smal pensel i valgte farge.
