Dermed var de to om å spleise på egenkapitalen bankene krevde, og andre kostnader. Grindheim og Hallseth kjøpte første leilighet sammen i 2010.

– Små leiligheter er så høyt priset. Særlig i populære, sentrumsnære deler av Oslo, der vi gjerne ville bo, sier Hallseth.

Nye regler

Folk som skal ta opp boliglån, vil denne uken trolig få presentert nye, strengere krav fra Regjeringen.

Denne løsningen kan nå bli aktuell for flere. Høy gjeldsvekst og usikre varsler for norsk økonomi er bakteppet for Regjeringens nye boligstrategi, som ventes i disse dager.

Siv Jensen (Frp) ba tidligere i år Finanstilsynet om forslag til tiltak som kan dempe utlåns- og boligprisveksten. Tilsynet foreslo blant annet:

  • Skjerpede krav til låntagernes betjeningsevne.
  • Redusert maksimal belåningsgrad for rammelån.
  • Strengere krav til avdragsbetaling.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen tror Regjeringen både vil komme med tiltak for å gjøre det lettere å bygge flere boliger og med noen innstramninger i bankenes utlånspraksis når de presenterer boligstrategien.

Mindre lån, større avdrag

Hun tror ett av punktene de vil stramme inn på, er bankenes fleksibilitet når det gjelder egenkapitalen de krever for å gi deg boliglån.

– I dag kan bankene avvike fra kravet om egenkapital på 15 prosent, og her tror jeg det vil komme en innstramning. En sannsynlig mulighet er at bankene bare kan avvike fra 15-prosentregelen ved en viss prosentandel av utlånene, sier Holvik.

Hun tror også at Regjeringen vil innføre krav om avdrag på lån med høy belåningsgrad. Hun mener imidlertid det er flere utfordringer med disse innstramningene.

– Så lenge det er høy etterspørsel etter bolig, og realrenten er så lav, er det fare for at mange tar opp dyre forbrukslån i stedet. For dem som har kapital eller foreldre som kan gi økonomisk støtte, er dette uproblematisk. Men det går ut over dem som er dårligere stilt, sier Holvik.

– Ikke spesielt dyrt

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, mener Regjeringens oppmerksomhet på innstramming av utlån er feil.

– Vi har ikke noe faglig grunnlag for å si at boligprisene er spesielt høye i dag, og at det er bobletendenser. Vi kan ikke basere prisstatistikken på en toroms midt i Majorstukrysset, sier Andreassen.

Han mener i likhet med Holvik at innstramninger i utlånspraksisen vil gå ut over unge uten rike familier.

– Det vil utelukkende gå utover de svakeste, som vil stenges ute fra boligmarkedet, mener Andreassen.

Han mener det er viktigere å skjerpe kravene til dyre forbrukslån og kredittgjeld.

– Det finnes flere eksempler på personer som har sett seg nødt til å ta opp forbrukslån for å innfri krav til egenkapital når de skal kjøpe bolig, sier Andreassen.

– Dramatiske konsekvenser

Terje Breivik, finanspolitisk talsperson i Venstre, mener flere av forslagene vil kunne få til dels dramatiske konsekvenser for tilgangen på lån for kunder som har god betalingsevne, men som mangler oppspart egenkapital.

– Venstre mener at utgangspunktet må være at bankene selv er best stilt til å vurdere betalingsevnen til kundene sine, og at fleksibilitet i utlånspraksis er viktig, sier Breivik.

Han mener det er viktig å møte etterspørselen etter boliger, og nevner flere studentboliger, flere utleieboliger og forenklet plan- og byggeprosess.

Vil ha mer fleksibilitet

Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener en innstramming er fornuftig for en periode.

– Bankene er grunnleggende ansvarlige, men vi ser at praksisen når det gjelder avdragsfrihet og unntak fra 15-prosentregelen, varierer. Frem til markedet er i bedre balanse, må vi hindre at det oppstår bobletendenser. Det er de unge som kom sist inn i boligmarkedet, og som har størst gjeld, som rammes hardest hvis en slik boble sprekker.

Spleiser på egenkapitalen

Det ble en god del gjeld på barndomsvennene Ina Grindheim og Hans Hallseth også, men prisoppgangen de har fått med seg, har redusert gjeldsgraden deres. De tok opp hvert sitt lån i samme bank, begge med foreldrene som kausjonister. På den måten fikk de hvert sitt soverom i tillegg til stue og ekstra boltreplass midt på Grünerløkka.

– I tillegg til å få mer for pengene når man kjøper sammen, er det en fordel å kunne spleise på egenkapitalen som bankene krever. I tillegg kommer utgifter i forbindelse med kjøp av boligen og fellesutgifter som strøm, TV og nett, som vi spleiser på, forteller Grindheim.

Var bestemt på å gå hver til sitt

To og et halvt år senere bestemte de seg for å selge.

– Da vi bestemt oss for å selge i 2012, tenkte at vi hadde tjent opp nok egenkapital til å kjøpe hver vår leilighet. Men da jeg begynte å gå på visninger, skjønte jeg raskt at det ikke ville gå hvis jeg ikke skulle bo meg ihjel, sier Hallseth.

I stedet kjøpte de to barndomsvennene en splitter ny leilighet på Grünerløkka på 82 kvadratmeter og med tre soverom. Prisantydningen har vokst med én million kroner på to og et halvt år.

Til høsten har de tenkt å selge leiligheten, fordi Grindheim skal flytte sammen kjæresten sin.

– Vi skrev en samboerkontrakt der vi bestemte at vi ikke skulle selge leiligheten før det var gått minst to år. Vi har kjent hverandre fra vi var ti år og hadde allerede bodd sammen i leide leiligheter. Så vi hadde hatt våre krangler for å si det sånn, ler Hallseth.