Da arkitekt Johanne Taugbøl og mannen skulle lage bad i sitt nye hus, lette de etter løsninger som skilte seg ut.
– Vi hadde lyst til å se om det gikk an å ha et bad uten fliser, forteller hun.
Nå er gulvet og dusjveggen dekket av gyllenbrun termoask, varmebehandlet av produsenten for ikke å trekke til seg vann.
At vannet fra dusjen går rett på treverket, har ikke medført problemer, og Taugbøl er svært fornøyd.
– Det er noe med trestrukturen og følelsen av tre som er bedre enn flis. Akustikken er mykere, og det er mer behagelig å trå på, sier hun.
Tre leder heller ikke varme på samme måte som fliser, og gir mer stabil temperatur på badegulvet.
TERMOASK: Treverket på badet er termoask, som har en mørkere farge enn ubehandlet ask. I tillegg bør gulvet oljes innimellom. FOTO: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Alle fargenyanser
Taugbøl bruker ofte tre i sine prosjekter. Kundens ønsker og behov blir styrende for hva slags treverk som brukes hvor. Noen ting er likevel verdt å ha med seg i vurderingen.
– Hva slags stemning ønsker du i huset? Mørkt treverk gir en mer intim atmosfære, tipser hun.
Ubehandlet ask, osp og furu er lyse tresorter, mens eik på sin side har en mer gyllen fargetone. Med ulike typer beis og olje blir det imidlertid svært mange fargenyanser å velge mellom. Taugbøl har selv valgt en mørkebrun beis til eikegulvet i sitt hus.
– Mulighetene med treverk er mange, det blir et spørsmål om smak, sier hun.
Mer ferdigbehandlet
Ifølge Frode Holm, markedssjef i Moelven tre, har det i en lang periode vært populært med lyse farger og gråtoner, men nå velger stadig flere mørkere toner. Folk etterspør dessuten i økende grad treprodukter som ikke krever stor egeninnsats.
– Det blir mer og mer ferdigbehandlede produkter på markedet, forteller han.
De mest populære tresortene Moelven selger, er furu, som utgjør bortimot 80 prosent av salget, og deretter gran.
Når det kommer til gulv, er eik desidert mest populært.
– Nå er det allemannseie å ha parkett. Hva er da finere? Heltre. Da gjelder det å finne de fineste treslagene. Eik er et hardt treverk og tåler røff behandling. Furu er mykere, og er bedre egnet på soverom og steder som ikke er så utsatt for skader av stiletthæler og lignende, synes han.
Bambus og kubbegulv
De forskjellige tresortene har ulike egenskaper, fordeler og ulemper. For eksempel er osp spesielt godt egnet til badstu, siden den ikke inneholder harpiks, som kan flyte ut, og fordi varmeledningsevnen er liten.
Bambus er et mer eksotisk alternativ som kan brukes på både vegger, gulv og tak. Det er også hardt, og tåler noen fester.
– Siden bambus ikke har kvist, gir det en rolig atmosfære, i motsetning til for eksempel furu, sier Taugbøl.
Treverk med rolig struktur kan typisk bidra til å fremheve en fin utsikt, mens treverket gjerne kan ta mer av oppmerksomheten hvis rommet innenfor veggene skal stå i fokus, påpeker hun.
Andre overraskende løsninger er kubbegulv, der bare enden av trekubben brukes, og helt uhøvlet trepanel for et røffere uttrykk.
Miljøvennlig
Arkitekt Kasper Bonna Lundgaard i Stilla Utvikling AS har blant annet tegnet de nyeste Aktivhusene i økolandsbyen i Hurdal, i samarbeid med Filago AS.
Der er boligene planlagt ut fra et utpreget miljøfokus, og bruken av tre er essensiell. Lundgaard er kompromissløs på å bruke tre, ikke bare på overflatene i interiøret.
– Det er mye å hente miljømessig på å bruke tre tvers gjennom vegger og tak. Tre lagrer CO2, så jo mer tre man bruker i stedet for andre materialer, desto bedre, sier han.
Som isolasjon i Aktivhusene har de brukt trefiber.
– Dette er en relativt tung isolasjon, som bidrar til å holde temperaturen stabil.
Lundgaard har også noen personlige favoritter for gulv og vegger.
– Heltre furugulv er gode å gå på, og retter seg litt tilbake igjen hvis det blir hakk. På vegger er det utmerket å bruke gran, som er noe av det beste å bruke i Norge miljømessig. Og granpanel med glattkant er fint, sier han.
Lundgaard ser et ubenyttet potensial i å bruke tynne massivtreplater som innerkledning, såkalte CLT-plater (Cross Laminated Timber), som er tre eller fem lag med krysslimte treplater.
– CLT-plater som er mellom 15 og 30 mm tykke, er et veldig fint materiale til veggkledning, samtidig som det egner seg godt til å bygge fast inventar, sier han.
Vis ulikhetene
Det er ingenting i veien for å ha ulike typer treverk i et rom, ofte tvert imot, mener arkitekt Taugbøl.
– Men ha da såpass ulike typer, med ulik struktur, at man ser det er forskjellig. Det må ikke se ut som et uhell, der man prøvde å få det likt, råder hun.
Det kan også være et poeng å huske på at levd liv vil sette spor i treverket, på godt og vondt. Med en ettåring som liker å kaste ting på gulvet, har Taugbøl merket det.
– Da blir det hakk. Den har skutt litt fart, den patinaen, sier hun.
