• Denne saken debatteres på Radio Norge onsdag klokken 1800-2000. Du kan ringe inn og si din mening. Hør programmet her.

I fjor høst fikk en av tenåringene i huset fast kjæreste. Veldig hyggelig det, men de var veldig unge, begge under 17 år, og i begynnelsen så fikk de ikke lov til å overnatte.

Rent praktisk så var ikke dette så gunstig, siden de bor en to timers busstur unna hverandre.

Derfor ble det etter noen måneder innført en regel som muliggjorde overnatting, men de to turtelduene måtte sove på hvert sitt rom. Dette ble innført etter enighet mellom foreldre på begge sider.

Nå vil nok noen lesere reagere, er vi så dumme at vi ikke forstår at ungdommene kan finne på litt av hvert av aktiviteter på andre tidspunkt av døgnet? Joda, det forstår vi veldig godt, og det var nøyaktig det samme argumentet jeg benyttet meg av da jeg var ung.

Så hva har egentlig endret siden min ungdomstid? Ikke så veldig mye egentlig, bortsett fra at jeg er blitt eldre og nå sitter med ansvaret. Jeg har kort og godt blitt lik min egen foreldregenerasjon.

De var ubeskrivelig teite i knollen den gang, og det er sikkert vi nå også. Joda, jeg er klar over at den seksuelle lavalder er på 16 år, men det er også noe som heter at i mitt hus følger man mine regler.

  • Denne saken debatteres på Radio Norge onsdag klokken 1800-2000. Du kan ringe inn og si din mening. Hør programmet her.

Nylig ble det, mot min vilje, gjennomført en oppmykning av regelverket i heimen. De to mødrene har snakket sammen, og nå får ungdommene lov til å overnatte på samme rom! Jeg har altså ingenting jeg skal ha sagt, ikke engang i mitt eget hus. Velvel, akkurat det siste har jo bedre menn enn meg måtte tolerere, så jeg lager ikke noen stor sak av det.

Det som bekymrer meg mer, er spørsmålet som har begynt å gnage på hjernebarken:

Er jeg blitt en dinosaur? En avdanket 46-åring som føler behov for å markere seg med strikse regelverk, som i praksis ikke får noen betydning? Hvorfor er jeg den eneste som mener at ungdommene bør vente med å sove i samme seng?

 

Jeg har fundert litt på dette, og jeg tror det handler om grenser. Man må f.eks være 18 år for å få førerkort.

Uansett hvor mye ungdommene måtte mase, så kommer man ikke utenom den regelen. Klare regler gjør det altså enklere å være foreldre, for da slipper vi å håndheve reglene på egen hånd, og diskusjon er nytteløst.

Når det gjelder overnatting på samme rom, så finnes det ikke noe offentlig regelverk. Det er (heldigvis) opp til foreldrene å avgjøre, og da blir det fort slik at flertallet bestemmer. Jeg godtar at jeg er nedstemt.

  • Denne saken debatteres på Radio Norge onsdag klokken 1800-2000. Du kan ringe inn og si din mening. Hør programmet her.

Likevel ønsker denne dinosauren å stille spørsmålet: Når bør ungdommer få overnatte i samme seng?

Mer fra Erik Hanøy: