– Vi fikk sånn tillit til arkitektene at det var greit å la dem slippe seg løs, sier Vivian Helene Bye, og viser vei inn i tilbygget som sto ferdig sist sommer.
Veggene er i lys bjørkefinér, store vindusflater er med på å slippe inn lys fra tre kanter, og den romslige takhøyden gir luft til både kropp og sjel.
Fikk lengre dager
Huset fra 60-tallet på Byåsen i Trondheim skiller seg ut fra de øvrige i nabolaget. Ut fra det svartmalte huset med liggende panel, har det moderne bygget vokst frem.
Paret bestemte seg for å bygge ut for å få større plass.
Huset på 120 kvadratmeter begynte å bli i minste laget ettersom sønnene Isak og Erik ble eldre.
I tillegg opplevdes den delen av huset som ligger vendt mot gaten, som en bakside.
– Solen kommer på denne siden av huset rundt kl. 13. De små vinduene slapp nesten ikke lys inn i resten av huset, det ble så mørkt. Flere ganger når vi var ute av huset i et ærend, ble vi overrasket over at det var lyst ute. Med tilbygget og alt lysinnslippet vi har fått, har dagen blitt lengre, sier Tom-Erik Kroknes.
Skille mellom gammelt og nytt
Han tegnet de første skissene til et nybygg, som han sendte rundt til ulike arkitekter.
En av dem som fikk mail av Tom-Erik Kroknes, sendte skissene videre til arkitektkontoret Tyin tegnestue i Trondheim.
Andreas Gjertsen og Yashar Hanstad har markert seg internasjonalt med billig, enkel og lavteknologisk arkitektur. Vanligvis jobber de ikke med tilbygg, men de lot seg likevel fascinere av oppgaven.
– Istedenfor å sette det ut til en entreprenør, bestemte arkitektene seg for å gjøre alt selv. Hele greia var et langt samarbeid, forklarer Tom-Erik Kroknes.
Paret slapp etter hvert tak i sine føringer. De benyttet anledningen med gravemaskin og arbeidskraft til stede, til samtidig å skifte ut tak, panel og vindu i det opprinnelige huset.
– Vi spurte dem om det var noen grep vi skulle gjøre for å sy byggene mer sammen. Da var de veldig klare på at huset skulle være 1961 og nybygget 2014, forteller Kroknes.
Synlige skruer
Fasaden utvendig er kledd med furu, som vil få en grå patina etter hvert som tiden går.
Innvendig er oppholdsrommet kledd i bjørkefinér, med synlige skruer og enkle detaljer.
Ingenting er skjult av listverk, noe som førte til at snekkeren brukte ekstra lang tid. Detaljene er gjennomtenkte og alt er nøye gjennomført.
Gulvet er av bambus, og har, i likhet med vegger og tak, en lun effekt på rommet.
Istedenfor takterrassen som Vivian og Tom-Erik ønsket seg, har det største vinduet en skyvedør som kan åpnes på samme måte som en verandadør.
– Det har vært mange endringer og ideer på stedet. Arkitektene har vist oss bilder og sendt oss e-poster med materialvalg. Vi har følt at de har villet det samme som oss. Vi har bare måttet lene oss tilbake og erklære at dette er det de som kan, ikke vi. Konklusjonen er at de har fått frie tøyler, sier Tom-Erik Kroknes.
Delte meninger
Byggeprosessen ble mer omfattende og tok lengre tid enn familien hadde regnet med. En periode måtte de gå inn verandadøren, men fordelen med å bygge et tilbygg er at det er avsondret fra resten av huset.
Resultatet er de strålende fornøyde med. Oppholdsrommet med hemsen i andre etasje er mye i bruk.
Trappen opp til hemsen kan fjernes, og er utformet så enkel som mulig for ikke å ta unødvendig oppmerksomhet.
I inngangspartiet i første etasje har familien fått større garderobeplass til ytterklær, og et kombinert bad og vaskerom. Boarealet har bare økt med 30 kvadratmeter, men bofølelsen er større.
I nabolaget er det delte meninger om nybygget.
– Noen kjører nesten ut av veien når de ser det, sier Vivian Helene Bye.
– I starten var folk enten skeptiske eller kjempepositive, og det er utrolig mange som kommenterer det. Det er kanskje litt crazy, men vi synes det er råkult, avslutter Tom-Erik Kroknes.