Da Stig tapte budrunden, trodde han alt håp var ute. Så ringte eieren av drømmehuset hans.

-  Hva er det som er så spesielt med dette huset?

- Først og fremst er det et hus som er flott å se på fra gaten, og jeg har alltid vært fascinert av gamle trehus. Vi hadde ikke lyst til å bo i et typisk bergenhus, hvis vi kan slippe. Det hadde blitt altfor trangt. Og selvfølgelig er det gøy at huset har en så lang historie. Så lenge huset står, fortsetter historien, sier han.

STUELIGNENDE BAD: - Det var en dame som kom inn på badet og trodde det var en stue. Helt til hun så toalettet, sier Stig Rostrup Christiansen. Siden alle er på badet flere ganger hver eneste dag, er det viktig å gjøre noe ordentlig med det, mener han.

100 stykker på visning

Stig forteller at det var rundt hundre på visningen den gangen i 2005, men de færreste av disse var faktisk interessert i et kjøp. Mange ville bare komme innom for å se hvordan huset så ut på innsiden.

Etter visningen la Stig inn et bud på huset, men budet ble overgått av en annen. Familien hadde lyst til å by over, men fant ut at det ble for dyrt. De trodde huset var tapt da den gamle eieren av huset ringte og sa at hvis de byr det samme som den andre parten, er det de som får kjøpe huset. Hun visste at Stig og familien var ute etter å bevare huset, mens den andre interessenten hadde et ønske om å omgjøre huset til flere hybler.

Den gamle damen, som hadde flyttet inn på et eldrehjem, hadde stor forkjærlighet for barndomshjemmet sitt. Verdien av at noen hadde lyst til å bevare huset var større enn en sum penger. Huset som familien Halvorsen hadde eid siden de kjøpte det i 1915, hadde nå skiftet eier til familien Rostrup Christiansen. Tre år senere flyttet de inn på Jægersminde.

KOLONISTIL: -  Det var en som sa til meg at han synes det var kolonistil på huset. Jeg er veldig fascinert av afrikanske skulpturer, så det synes jeg var en riktig beskrivelse, sier Stig Rostrup Christiansen.

Fra 1695

Husets historie går lenger tilbake enn 1915. Man kan faktisk gå over 300 år tilbake da den eldste delen av huset ble bygget. Tilbake til rundt 1695 for å være helt eksakt. Hvem som eide huset da, og hva det ble brukt til, vet man ikke sikkert. Det eneste Stig vet er at det het Plassen.

Fra 1777 til 1879 var huset eid av familien Jæger. Etter Jægerne ble huset hetende Jægersminde.

NEI TIL TERRASSEVARMER: - Flere har foreslått at jeg bør installere terrassevarmer på uteplassen, men det synes jeg blir for fancy. Da tar jeg heller på meg en jakke, sier Stig Rostrup Christiansen.

GJENBRUKSMATERIALER: Kjøkkenet består hovedsakelig av gjenbruks­materialer. Blant annet er kjøkken­skuffene laget av gamle bokhyller.

Brukt som traktørsted

Det heter det fortsatt den dag i dag. I en periode ble huset brukt som et traktørsted, en ­eldre ­betegnelse på et skjenkested som ofte finnes utenfor byene, gjerne i nærheten av attraksjoner i ­naturen. Her koste skyteselskapet Skytten seg med god mat og drikke, etter at de hadde konkurrert på skytebanen ved siden av. Jægersminde, under betegnelsen «Paddemyren» opptrer også i tredje bind av Amalie Skrams Hellemyrsfolket, «S.G. Myhre» som en modell for traktørstedet madam Andersen driver i ­boken. Etter at Sivert Jensen, en av ­bokens hovedkarakterer, har slått i hjel sin egen farmor – og lekt sisten med vennene sine – drar de videre til madam ­Andersens traktørsted for å spise kveldsmat. Der utvikler måltidet seg til å bli en gedigen fyllefest som ender med at gjestene blir kastet på dør.

ALLE JENTERS DRØM: Soverommet til Alva er trolig noe de fleste jenter har lyst til å kalle for «sitt».

Begynte arbeidet umiddelbart

Rett etter at Stig, med samboeren og datteren Alva, overtok huset i 2005, begynte restaureringen.

- Hvordan så huset ut før du begynte med oppussingsprosjektet?

- Det så rett og slett forferdelig ut. Noe av bygget var råttent og det var en intens lukt av rotte­lik, forteller han.

DRØMMEHUSET: Jægersminde ligger i Breiviken. FOTO: Jan M. Lillebø

Tok tre år

Restaureringen gikk i ett i tre år. Stig gjorde det meste av ­arbeidet selv, men fikk også hjelp fra venner og kjente innimellom. I starten gjaldt det tyngste arbeidet: Få ut rottelukten, skifte alle gulvene og skrape av maling.

-  Spesielt skrapingen av all malingen gjorde meg litt gal innimellom, men viljen driver. Jeg følte at dette var det rette tidspunktet i livet å gjøre det på, så uansett hvor tungt arbeidet var, angret jeg aldri. Jeg hadde ikke noe spesifikt mål jeg jobbet mot, det meste ble til underveis. Jeg tok en del av gangen, og tenkte litt og litt istedenfor å ta for meg helheten og planlegge alt på en gang.

Etter at all grunnarbeidet var gjort sto det estetiske igjen. ­Arbeidet med dette beskriver han som at «livet rett og slett bare er herlig». Billedkunstneren har valgt å bytte ut dørene, legge nye gulv og sette inn nye vinduer. I tillegg har han brukt en del gjenbruksmaterialer.

ANGRET ALDRI: -  Det var utfordrende å legge nytt gulv i annenetasjen da vi måtte balansere på bjelker, men jeg angret aldri, sier Stig Rostrup Christiansen. FOTO: Jan M. Lillebø

-  Gamle materialer har bedre kvalitet, og man sparer også en god del penger på det. Gjennom hele oppussingsperioden har jeg hatt alle følerne ute for å få med meg om noen hadde noe de ville gi bort, eller selge for en billig penge. Jeg har vært ute etter å få tak i autentiske gjenstander for at det skal passe inn, forteller han.

Døde før hun fikk sett det

Mens restaureringen pågikk ble den forrige eieren av huset holdt oppdatert om hva som ble gjort med huset. De hadde avtalt at hun skulle komme på besøk når huset sto ferdig. Familien Rostrup Christiansen flyttet inn på Jægersminde i påsken 2008, men ville vente med å invitere den eldre damen til juni. De visste hvor mye hun elsket rododendronbuskene utenfor, derfor ville de at hun skulle se det ferdige huset midt i blomstrings­tiden. Dessverre døde hun brått i mai, så hun fikk aldri sett det.

- Hva tror du hun ville sagt hvis hun så huset den juni­måneden?

- Det er vanskelig for meg å si noe om, men jeg føler meg ­ganske sikker på at hun ville vært fornøyd, sier Stig Rostrup Christiansen.