FAMILIEN: Her bor vi: Robin (15), Liam (1,5) Aina Haugen, Ellis del Sol, Elliot (12) og Markus (17). FOTO: Irene Jacobsen
Ellis del Sol og Aina Haugen har panoramautsikt over Karmsundet, Avaldsneskirken i sør og oljeinstallasjonene utenfor Aibel i nord.
Innimellom ligger den typiske småbybebyggelsen. Lave trehus, rekkehus og etter hvert moderne leilighetsbygg i glass og betong.
KAKTUS OG BUDDHA: Murhuset er bygget av lokale håndverkere, men vinduene kommer fra Spania. I kjelleren er både gulv, vegger og tak i betong, men her oppe i andre etasje ligger det brede eikeplank på gulvet. FOTO: Irene Jacobsen
Også ligger det ett hus til!
Rev trehuset
For fire år siden bodde firebarnsfamilien på samme eiendom, men i et 120 år gammelt trehus.
HOVEDROMMET: Stuen har utgang til store takterrasser både mot vest og øst. FOTO: Irene Jacobsen
Koselig og tidstypisk, men i så dårlig forfatning at det faktisk var klokest å rive og bygge nytt. Med det var de også frie til å tenke nytt.
– Det måtte bare bli sånn som dette. Huset er oss, sier Aina Haugen.
Hadde det ikke vært for nabohusene, kunne du lett tro du var et helt annet sted på kloden.
Alt begynte med to vindskulpturer fra et galleri i Santa Fe.
– Vi hadde vært på ferie i hjembyen til Ellis og skulpturene ble sendt hjem i en container. Drømmen om et nytt hus var påbegynt, og i den nye hagen ville vindskulpturene fra New Mexico passe perfekt.
LUKSUS: Badet har samme gjennomgående tema, men her er betongen byttet ut med fliser på gulvet. Store vinduer gir lys inn og istedenfor gardiner har de et stort skjermbrett i bambus. FOTO: Irene Jacobsen
Eskene ble imidlertid stående bakerst i garasjen i fem år før de så dagslys igjen. Tropevarmen i New Mexico ble byttet ut med våte og forblåste Haugesund.
Solhuset
Det nye huset skulle bli en miks av felles interesser, reiser og yoga. Aina Haugen har i 15 år drevet et yogasenter.
Senteret ligger vegg-i-vegg og er lite og hvitmalt, kall det gjerne sørlandsstil. Det nye familiehjemmet skulle ose av inspirasjon fra noe mye lenger unna, fra sørøst og sørvest.
De visste hva de ville ha og begynte med å lage en tykk utklippsbok. Gamle interiørblader kom til nytte igjen. Reportasjer som hadde overlevd papirgjenvinningen, endte opp i boken.
Utklippene var en salig blanding av eksotiske hjem fra Marokko, Mexico, India og Thailand. Her var bambus, lykter i messing, vevde tekstiler og rå betong, det var grovt og røft.
Utklippsboken oste av en eksotisk fusjon, men arkitektene endte likevel opp med å tegne det som Ellis del Sol ler og kaller «et moderne, hvitt, skipsarkitektonisk funkishelvete».
160.000 kroner rett i vasken, var konklusjonen deres etter det første forsøket.
– Vi startet på nytt, forteller han.
STARTPUNKTET: Vindskulpturen i hagen kommer fra et galleri i New Mexico. Egentlig var det dem som satte ideene i sving og gjorde at nybygget ble som det ble. FOTO: Irene Jacobsen
Tegnet selv
Denne gangen i tett samarbeid med et murerfirma – og med egne tegninger som utgangspunkt. De visste jo hva de ville ha.
– Mye ble bestemt underveis. Si gjerne at huset fant oss. Noen ideer lot seg gjennomføre, andre ikke. Det gjelder å være åpen for at ting endres underveis. Gi litt slipp, ikke bli for stresset på detaljene, råder han.Trappen i mur er et godt eksempel på noe som ikke var planlagt. Den skulle egentlig være i tre. Men i det øyeblikket alt murerarbeidet var ferdig måtte de innrømme at en tretrapp ville bli helt feil.
«Kan dere mure en trapp i stedet?» spurte paret murerne. «Vi har aldri gjort det før, men vi kan nok få det til,» var svaret.
Som sagt så gjort.
PAUSESTED: Godstol i hjørnet, palmer og frukt på et fat. FOTO: Irene Jacobsen
Anbefaler utklipp
I møte med de ulike håndverkerne endte utklippsboken opp med å bli et nyttig redskap.
– Det er lettere å vise et bilde av murstrukturen du er ute etter, enn å forklare den. Mappen viste hva vi så for oss som sluttprodukt, ikke bare hver enkelt bit som skulle gjøres underveis. Lag en utklippsbok, er mitt tips til andre som skal bygge hus, sier Aina Haugen.
TRAPPEN: Planen var egentlig å ha en tretrapp i huset, men da alt det andre var ferdig, oppdaget de at det slett ikke ville passe inn – og snudde om på planene. Her er resultatet. Buddahen ble malt på veggen nå i sommer. FOTO: Irene Jacobsen
Murhuset på Norheim ser nesten ut som det er kommet hit, rekende på en fjøl gjennom Karmsundet – eller kanskje på et flyvende teppe? Men det er lokale murere som står bak det eksotiske byggverket.
Dørene og vinduene derimot, ble bestilt fra en fabrikk i Spania. Aina Haugen husker det som en dag med hjertet i halsen.
Huset var jo ferdig murt, men var alle målene korrekte? Ville vinduene passe perfekt i åpningene?
Det som ble mest nervepirrende, var at kranbilen som skulle løfte vinduene på plass, bare kunne løfte 500 kilo. Det største stuevinduet veide 650 kilo!
Men alt passet og ingen vinduer havnet i asfalten.
– Det vi er mest fornøyd med, er at vi ser oss selv igjen i huset. Dette er vårt hjem, det gjenspeiler hvem vi er. Mange snakker om at når en bygger nytt er det viktig også å tenke gjensalg. Vi tror at så lenge du gjør det skikkelig, gjennomført og at det er kvalitet over arbeidet – så er også hus som dette noe mange ville satt pris på å bo i. Du taper ingen ting på å våge å gjøre det personlig, sier Ellis del Sol.
SKIFTER FARGE: Lysene kan skifte farge, akkurat som utebelysningen. FOTO: Irene Jacobsen
Tørr ørken i hagen
Paret ville at hagen skulle stå i stil til huset, gi assosiasjoner til tørr ørken i New Mexico, palmer og kaktus. De begynte med å bytt ut syrinen og rhododendronen.
Et hagedesignfirma ville ha 200.000 kroner for å lage en komplett hageplan, men så mye penger for bare tegningene var uaktuelt å betale, forteller Ellis del Sol.
Resultatet var at de selv gikk løs på hagen med egne ideer. I løpet av to år gjorde de den én mål store tomten ferdig.
– Ta det stykkevis, del for del, et hjørne om gangen. Folk undervurderer hva de kan klare selv. Stol på dine egne ideer, sier han.
KJELLERKROK: Gulvet i kjelleren er i beton. Det samme er taket. FOTO: Irene Jacobsen
De har brukt store mengder elvesingel og jernbanesviller i hagen. Krukkene med kaktus og palmer tas inn om vinteren, men bambus og japansk viftelønn klarer seg fint i vestlandsklimaet.
– Det finnes mange busker og trær som ser eksotiske ut, be om råd på hagesenteret – de vet hva som fungerer, er hans tips.
Og vindskulpturene? De har endelig kommet til sin rett.
