Den grå eneboligen i Bærum var opprinnelig lysegul, med villvin oppover veggen, smijernsgelender og roser.
40 KVADRAT: Tilbygget er cirka 40 kvadratmeter stort. Gulvet er betong, vegger og tak i osp, bokhyllen i eik. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
– Stilen var veldig romantisk, men jeg er også veldig glad i det moderne, forteller Camilla Molnes Engeseth.
Sammen med ektemann og to barn flyttet hun inn i eneboligen i 2003. I 2011 byttet de ut store deler av terrassen med et tilbygg som endret hvordan de bruker huset.
MATERIALER: Betongen i det nederste nivået representerer det mineralske, jorden og det tunge. Treverket og store vinduer i den øverste delen skulle gi en opplevelse av en hagestue. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
– Vi bodde veldig kompakt, med TV-stue i andre etasje. Vi trengte mer plass, sier hun.
Først tenkte de å bygge ut kjelleren for å utvide husets 125 kvadratmeter.
– Men det er ikke så hyggelig å invitere gjester ned i «bomberommet» for en kaffe, sier hun.
De ble mer fornøyd med alternativet – et tilbygg på bakkeplan – enn de hadde kunnet forestille seg.
BELYSNING: Camilla Molnes Engeseth er godt fornøyd med vegglampene i TV-stuen. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Naturen inn
Tilbygget består av plasstøpt, bordforskalt betong og treverk, og er tegnet av Landsbyarkitektene.
Arkitekt Jan Gunnar Skjeldsøys overordnede idé var å utnytte de ulike nivåene den skrånende tomten ga, og gi familien følelsen av å komme nærmere frukthagen. Han la vekt på variasjonen i det tunge og det lette i de to nivåene i tilbygget.
– Treverket i det øverste nivået representerer det lette og svevende. Når du går ned trappen, skal du få en følelse av å forankres. Betonggulvet er trukket opp som brystning, og representerer det mineralske og tunge, sier Skjeldsøy, som nå er partner i arkitektkontoret Stiv kuling.
GRÅTT: Utvendog er panelet i malmfuru, som skal gråne som huset. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Trelisten er trukket inn i overgangen mellom gulv og vegg på det øverste nivået. Treverket innvendig er panel av osp – det skal ikke bli gult og har heller ikke kvist. Gjennom store glassdører kommer naturen utenfor nærmere.
Tilbygget er åpent mot kjøkkenet, der en kortvegg ble revet.
Et par trappetrinn ned ligger den første stuen, med to komfortable lenestoler og et kaffebord. Dette er blitt Engeseths faste morgensted.
– Etter at vi bygget, har jeg begynt å stå opp før de andre, for å kunne sitte litt her for meg selv. Jeg tar med meg kaffen og sitter og ser ut på trærne og fuglene, det er så deilig, sier hun.
NIVÅER: For at tilbugget skulle følge hagens terreng, måtte det få to nivåer. Trappen til kjøkkenet er i eik, med integrert hyllebenk. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Smykke i rommet
Til å begynne med var hun skeptisk til betong i stuen.
– Jeg hadde bare sett betong i korridorer og større bygninger, og tenkte det var et veldig kaldt materiale. Men med varmekabler i gulvet blir det behagelig, sier hun.
Trappen fra kjøkkenet er laget som en integrert hylle og benk i eik, samme materiale som en større, plassbygget bokhylle, som går fra gulv til tak og skiller de to trinnene i tilbygget fra hverandre.
BETONG: Camilla Molnes Engeseth var til å begynne med skeptisk til å ha betong i stien, men er i dag svært fornøyd. Legg merke til listen på veggen som er trukket inn, for å skape en opplevelse av at den øverste stien “henger” litt i luften, i motsetning til tyngden i den nederste. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Familien var ikke sikre på om de skulle sette opp et skille, eller ha ett stort oppholdsrom. Engeseth er glad de valgte hylleløsningen i eik, som skjermer, men likevel er åpen.
– Den er som et smykke i rommet, og gir oss flere ulike soner å være i, mener hun.
Opprinnelig foreslo arkitekten en vedovn i det nederste rommet, og den åpne bokhyllen var også tenkt som vedhylle. Men familien kuttet ut ovnen.
– Vi var redd det skulle bli for trangt og vanskelig å møblere rommet. Ovnen kan vi eventuelt sette inn senere, sier Engeseth.
En hjørnesofa og flatskjerm ga den TV-stuen de ønsket seg.
FARGERIK: – Stolen var et innfall, sier Engeseth om den fargerike stolen i TV-stuen. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Strammere hus
Utvendig er panelet og den nye terrassen i vedlikeholdsfri malmfuru. Det lyse treverket skal bli grått når vær og vind har jobbet med det en stund.
– Det tar litt tid. Barna lurte lenge på når vi skulle male det, forteller Engeseth.
Nå begynner treverket flere steder å nærme seg gråfargen på eneboligen. De malte huset grått for at det skulle harmonere med tilbygget.
– Hele huset har endret identitet, fra koselig og romantisk til strammere og mer moderne, synes hun.
KAFFESTOL: I den lille loppemarkedstolen hun har fått trukket om, nyter Camilla Molnes Engeseth morgenkaffen, før de andre i huset står opp. Sønnen Jørund (11) slapper gjerne av med iPaf eller en bok. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
I fjor bestemte de seg for å pusse opp kjøkkenet, som er åpent inn til nybygget.
– Når vi fikk det veldig moderne i én del av huset, fikk vi veldig lyst til å gjøre noe med det gamle kjøkkenet, som vi hadde ergret oss over lenge, forteller hun.
Ville bryte stilen
Engeseth har fått mange kommentarer om tilbygget. Ikke alle synes det ser like pent ut utenfra.
– Men når de kommer inn, ser det mye lysere ut enn man skulle tro utenfra, mener Engeseth, som selv er kjempefornøyd.
SKJERMER: Bokhyllen som skiller de to nivåene i tilbygget, er plassbygget. Den skjermer, uten å lukke fullstendig. FOTO: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Arkitekten ga dem to stilvalg: At tilbygget skulle gå i ett med huset fra 1949 og bare gi bedre plass, eller stå mer for seg selv arkitektonisk. Familien gikk for det siste.
– Det gamle skulle fortsette å leve sitt eget liv ved siden av det nye, sier Engeseth.
Formen på tilbygget harmonerer med det gamle i at det er saltak, men nye, elegante vinkler, panel i ulikt materiale og større vindusflater bidrar til å gjøre det til et selvstendig bygg.
Engeseth er fornøyd med valget om å bryte med den gamle stilen.
– Vi ville heller dét enn at tilbygget skulle prøve å bli noe det ikke egentlig var, sier hun.
To valg med tilbygg
– Enten kan man bygge et tilbygg som ligner veldig på det eksisterende, eller man kan bryte med den gamle stilen, sier Mikael Øvergaard, daglig leder i Landsbyarkitektene, som er ansvarlig for tilbygget i Bærum.
Av kontorets vel 800 prosjekter siden oppstarten i 1999, anslår han at 70–80 prosent er tilbygg eller påbygg (som bygges oppå eksisterende bygg). Øvergaard tror etterspørselen skyldes at mange hus ble laget for en tid med andre ønsker og behov.
– På 50-, 60- og 70- tallet tenkte man annerledes, for eksempel har mange hus bitte små vindfang, trange kjøkken, små bad og små soverom. Nå ønsker man å modernisere, bygge sammen til større rom og ha kjøkken integrert med stuen – mer lys og luft. Folk ønsker også ofte å ha alle soverom i én etasje, gjerne sammen med bad, sier han.
Krav til tilbygg
Kravene til tilbygg til eksisterende bolig er mindre omfattende enn kravene til nye boenheter, forteller Ketil Krogstad, avdelingsleder i Direktoratet for byggkvalitet.
– Det har sammenheng med at nye boenheter har strengere krav til blant annet brannsikkerhet og brukbarhet. Tilbygg inntil 50 m² kan man både søke om og utføre selv, sier han.
Fra 01.07.15 skal det ikke lenger være nødvendig å søke for å bygge garasjer og uthus inntil 50 kvadratmeter, men disse reglene gjelder mindre, frittliggende bygninger som ikke skal brukes til beboelse, altså ikke tilbygg.
