Ved første øyekast er det ikke så lett å se at det bor to små barn i huset. Det er rent, ryddig, passende pyntet og delikat dekorert i alle rom.
– Venninnene mine sier at jeg alltid har det sånn. Det er ikke helt sant. Men jeg liker å ha det ryddig rundt meg, det innrømmer jeg, sier Hilde Pernille Opseth.
FOTO: Berit Roald, NTB scanpix
– Vi har ofte hytter av pledd og puter rundt om i huset, samt Lego og andre leker overalt. Men de har aldri brydd seg om «pyntetingene». Cluet er å rydde underveis, sånn at det ikke blir uoverkommelig. De er dessverre ikke så flinke til å rydde selv, tilføyer Dag Kjensbekk, mannen i huset.
Han har utført det meste av oppussingen, mens Hilde har påtatt seg ansvaret for finish og innredning.
Rammer, maling og spray
At det bor en familie på fire i eneboligen på Haga i Akershus, kommer riktignok frem litt etter litt.
Mest iøynefallende er alle de innrammede fotografiene av Amalie (7) og Mie (4), blant annet på veggen langs trappen mellom første og andre etasje.
– Jeg er veldig glad i rammer, både nye og gamle. Det er blitt en del opp gjennom årene. Og dessuten er jeg så heldig at jeg har en hendig mann. Han har laget denne flotte rammen, sier Hilde Pernille Opseth, og viser frem de brede listene som innrammer babyfotografier.
FOTO: Berit Roald, NTB scanpix
Maling – eller spraylakkering – av gjenstander er en annen av Hildes hobbyer.
Lysestaker, lamper, rammer, møbler og pynteartikler er malt og sprayet. Og mange av tingene er fargelagt i flere omganger.
– Det er morsomt å male, og det er jo veldig enkelt å male på nytt når man er gått lei av en farge. Nå går det mye i svart, gjerne med høyglans, forteller hun.
En trebenk lillesøsteren har bygget, er noe av det Hilde har malt i svart høyglans. Det samme gjelder for mange av billedrammene, og pynteting som en porselenselefant. Originalfargen var hvit med grønne, gule og blå detaljer. Så ble den lilla, og nå er den altså svart.
Familiens katt, ett år gamle Olaf, er mest svart og litt hvit. Men det har den vært siden den ble født.
Blander gammelt og nytt
I huset har nesten alle flater i alle rom fått et strøk med maling. De gamle tregulvene i stuen og på soverommene, det spesielle linoleumsgulvet på kjøkkenet og ny eikeparkett i gangen og TV-stuen er alle malt i lyse farger.
FOTO: Berit Roald, NTB scanpix
På den ene veggen i stuen er det et velurtapet med mønster malt i en lys farge, noe som gjør at mønsteret får et nesten hemmelighetsfullt relieffpreg.
Ellers er det andre interiørdetaljer, både gamle og nye, som fanger oppmerksomheten.
Fondveggen med et fototapet med en vakker svane på er et naturlig blikkfang.
Det samme er de tre tømmerveggene, som ble befridd fra en 50 år lang tilværelse skjult bak trefiberplater. Nå har de fått en ny æra som et grovt og hvitmalt innslag i spisestuen.
Her er også flere gamle møbler, for eksempel en retro bokreol fra rundt 1960, en minst 100 år gammel skjenk og et litt yngre framskap.
Førstnevnte ble kjøpt i forbindelse med et dødsbo, de to siste er arvegods. Det gamle harmonerer fint med de moderne gjenstandene, som de kobberfargede pendellampene over spisebordet.
– Jeg liker å mikse gammelt og nytt. Jeg har ingen bestemt stil. Det er på en måte magefølelsen som styrer hva som passer sammen. Jeg går for det jeg selv synes er fint, noe som naturlig nok endrer seg litt fra år til år, sier Hilde.
Et stort oppussingsprosjekt
Hilde og Dag bodde sammen i Oslo i et par år før de flyttet på landet – til hennes hjemsted.
De angrer ikke på at de valgte en langt mer landlig livsstil på Romerike. De endte attpåtil opp i boligen Hildes farmor hadde eid siden den ble bygget i 1951.
FOTO: Berit Roald, NTB scanpix
– Vi visste ikke hva vi bega oss ut på da vi overtok dette huset i 2006. Vi skjønte at det var nødvendig å pusse opp det meste, men det ble mer enn vi ante. Vi har gjort alt, og mer til, sier Dag Kjensbekk.
Med utsagnet «mer til» mener han utbygget. Der er det nå vaskerom, baderom, kontor og et romslig inngangsparti.
I tillegg har paret blant annet etterisolert utvendig. Dermed ble tømmerveggene skjult i bytte mot stående kledning av sibirsk lerk.
De skiftet også tak og vinduer, og kastet ut stubbloftsleiren som lå i gulvet mellom første og andre etasje.
Paret valgte å fjerne den innvendige trappen til kjelleren, og satte inn ny trapp opp til annenetasjen.
Dessuten har de nevnte tregulvene og tømmerstokkene i stuen fått komme frem i lyset, og deretter blitt pusset og malt. Ellers er alle andre rom i den gamle delen av huset også fått en grundig overhaling.
– De verste prosjektene er unnagjort. Heldigvis, bemerker Hilde Pernille Opseth.
For når man er ferdig med oppussingen, kan man gjøre det man egentlig har lyst til – for eksempel pynte og innrede.
