– Jeg bare må ha gult. Derfor har vi litt gult i alle rom. Det er akkurat som om jeg er fysisk avhengig av den fargen, sier Turid Uldal.
Hun merket savnet da hun var to måneder i Guatemala. Der var det mye farger fra magenta til grønnturkis, men lite gulfarger å se.
Da hun kom hjem, kjente hun et desperat behov for å se og være i nærheten av det gule, og nesten «slukke tørsten» med å drikke gulfargen fra veggene.
GULT ER KULT: Både kjøkkenet til venstre og “mellomrommet” til høyre har hver sin gule vegg hjemme hos billedkunstner Turid Uldal. Ved det gamle speilet fra Telemark, har en utstoppet hvit kobra fått hedersplassen. FOTO: Jan M. Lillebø
I familiens hus i Søndre Skogveien ved foten av Løvstakken i Bergen er det mange farger i alle rom. I kunsten og utsmykningene til Turid, går også fargene igjen. Det er glade farger. Mange farger. Sterke farger.
Familien bor i andre etasje i huset som ble bygget på slutten av 1800-tallet, og deretter bygget opp igjen på 1920-tallet etter at deler av det opprinnelige huset brant.
I kjelleren har Turid laget kunstverksted, første etasje leier de ut. Nærmeste nabo er Ny-Krohnborg skole, der har billedkunstneren et stort kunstoppdrag laget i samarbeid med billedkunstner Gita S. Norheim.
Fra Telemark og India
Allerede da vi ser postkassen, skjønner vi at vi er kommet rett. En liten slange sniker seg opp kortsiden på den en gang så vanlige grønne postkassen.
Snart skal vi få hilse på en artsfrende av slangen også. På betonghellene på bakken viser små rundinger i ulike størrelser og farger vei mot inngangsdøren.
MELLOMROMMET: Rommet som ligger mellom gangen og badet har fått navnet “Mellomrommet”. Ved arbeidsbenken her sitter gjerne mor og datter side om side og syr klær. FOTO: Jan M. Lillebø
Her har familien på tre holdt til i 17 år. De kom flyttende til Bergen fra Telemark da Turid Uldal begynte på Vestlandets kunstakademi i 1985.
Men historien begynner ikke der. Vi skal flere tiår tilbake. Da Turid var liten bodde hun sammen med foreldre sine i India. Landet og alle fargene derfra er blitt en del av henne.
Overalt i huset er det små historier fra landet med alle fargene, luktene og lydene.
Elefanten som henger over sofaen i stuen kommer derfra. Gudinnen Durga som rir på tigeren sin er plassert på toppen av hjørneskapet.
Slangeskrekk
FARGERIKE: Darth Maul fra Star Wars sitter på stolryggen og passer på Turid Uldal i hennes fargerike hjem. FOTO: Jan M. Lillebø
TRE TIL PUS: Katten har sin favorittplass i treet. Treet sto i hagen og skulle fjernes, men Turid omgjorde tretoppen til et naturlig hvilested for innekatten. Nå har det fått et nytt liv inne på “Mellomrommet”. FOTO: Jan M. Lillebø
Som voksen reiste Turid tilbake og studerte tekstilfag. Før hun dro tilbake til India, måtte hun kurere sin egen skrekk for slanger.
Hun tror kanskje hun hadde opplevd noe da hun var liten som gjorde at hun som voksen besvimte bare ved å se en slange på tv.
For å kurere angsten, kjøpte hun like gjerne en utstoppet kobra. Nå er angsten borte og kobraen har fått hedersplassen ved speilet i gangen.
Som billedkunstner er Turid opptatt av kombinasjonen form og farge.
Begge deler må være til stede samtidig når hun skaper noe. Hun lager ikke først formen og deretter setter til farger.
Glorete og stygt
Når familien er på reise, tar de med seg små og store gjenstander hjem som får plass i huset.
Turid liker å beundre og undre seg over alt det underlige og fantastiske mennesker har laget, og hun beskytter gjerne det som andre synes kan være glorete eller stygt.
– Disse vasene i glass i ulike farger er jeg veldig glad i. Det er mange som ikke liker dem, særlig for noen år siden, nå virker det som de begynner å bli mer in igjen. Før fant man dem for noen tiere, men nå koster de fort noen hundrelapper på bruktbutikker. Jeg liker de ulike fargene og alle de ulike formene, sier Turid.
Mens Turid samler på tekanner og stoffer, samler ektemannen Geir Uldal på bøker og musikk. Bøker er stablet tett i tett i hyller i hvert rom, til og med på det lille toalettet er det gitt plass til en bokhylle fra gulv til tak.
Om man blir sittende, er det ingen fare for å gå tom for lesestoff. Her er blant annet hele samlingen av bladene Fortean Times fra 1973 og frem til i dag, som beskriver merkelige fenomener.
VARIASJON: Trenger Turid ro, kan hun se mot den hvite veggen. Trenger hun energi og påfyll, kan hun hvile blikket på den gulgrønne veggen. I stuen er det ingen TV, men i taket er det festet et lerret. Drar man det ned blir stuen forvandlet til en kinosal. Lerretet fungerer også som en romdeler, slik at noen kan sitte og jobbe ved dataen med øretelefoner, mens andre kan se film. FOTO: Jan M. Lillebø
På loftet har Turid metervis med stoff i alle mulige farger, mønstre og materialer. Får hun lyst til å lage noe, er det bare å klatre opp loftstrappen og velge ut det man vil bruke.
Hun lever for og av å skape, og hun kan heller ikke få nok av å fordype seg i hva andre har skapt.
Hele familien deltar på cosplay-arrangementer rundt i verden. De lager sine egne plagg og reiser for å møte personer som deler interessen for å lage kostymer og leve seg inn i ulike verdener.
Det forrige arrangementet de deltok på var i Storbritannia og samlet nesten 8000 mennesker.
Fremhever samspillet
Turid Uldal har få favorittgjenstander i huset. Hun er ikke opptatt av å rangere.
BRUKER KUNST: En hylle på badet skiller seg ut fra de andre. Turid har laget kunst som skal brukes. Det er noe hun synes er viktig også når hun lager kunst i offentlige rom. FOTO: Jan M. Lillebø
Derfor har hun ingen svar når vi spør om det er én tekanne hun liker bedre enn de andre, et eget kunstverk hun har som sin favoritt, eller én farge som hun liker aller best.
Hun viser til at det er samspillet mellom alle de ulike tingene, fargene og formene som skaper noe unikt.
Hennes egen kunstreise, startet med tekstilene. Hun syr fortsatt.
Kjolen hun har på seg har hun laget selv, med stoff og inspirasjon fra Guatemala. Mens syingen er hobby, ligger arbeidsplassen et par etasjer ned. I den påbygde kjelleren har hun god boltreplass, rikt utvalg av verktøy og kan sveive tusen kilo tunge kunstverk opp og ut.
Nettopp feiret datteren Iselin sin 19 års-dag her i verkstedet, med hundre gjester.
Gulvet er som et kunstverk i seg selv, med små og store fargeklatter spredt rundt.
Turid Uldal har tatt på seg arbeidsantrekket. En flerfarget genser, lilla vest og svarte arbeidsbukser med lommer.
– Dette er det eneste plagget jeg har i svart!
LEVENDE KUNST: – Jo flere ting som henges på, jo finere blir den, sier Turid Uldal og viser frem innretningen hun har laget som datteren kan henge smykker og øredobber på. FOTO: Jan M. Lillebø
