Bildet er fra et av sykehusoppholdene. Den yngste sønnen er hardt rammet av astma, en direkte konsekvens av fukt- og muggsopproblemene i huset, ifølge Kristin Toft og Merethe Fæhn.
FOTO: Privat
Sommeren 2011 kom Ken Pedersen og Kristin Toft hjem fra ferie med de tre barna. De oppdaget at det var svært fuktig i kjelleren.
Det var starten på tre år med takstmenn og forhandlinger som endte med rettssak høsten 2014. I retten ble familien tilkjent 583.076 kroner pluss sakskostnader på 233.500 kroner.
– Boligen var full av mugg og sopp, sier familiens advokat.
FOTO: Privat
– Boligen var full av mugg og sopp. I perioder har de ikke kunne bo i huset. Saken har vært et mareritt for dem, sier Merethe Fæhn, familiens advokat.
Lagt inn på sykehus
Ken Pedersen og Kristin Toft kjøpte tomannsboligen i Hønefoss mai 2009. Det var et dødsbo. Ifølge takstmannen som utarbeidet boligsalgsrapporten var boligen «bra vedlikeholdt og en del oppgradert». Det ble mest sannsynlig drenert i 1974, mot nord på nytt i senere tid og mot øst skal det ha blitt drenert på nytt i 2008.
En takstmann som vurderte boligen i 2011 konkluderte med at dreneringen var mangelfull, og at kjelleretasjen ikke oppfylte kravene til oppholdsrom.
To av de tre barna har alvorlig astma, som påvirkes negativt av fuktighet og muggsopp, og de har vært ut og inn av sykehus på grunn av astmaen, ifølge Kristin Toft.
Kjelleren er nå fullstendig revet, og det er satt i gang arbeid for å rehabilitere den.
FOTO: Privat
Vi har fått se to legeerklæringer om guttenes astma. Det fuktige inneklimaet er en av de vesentlige årsakene til guttenes astma, mener legen.
– Det har vært et mareritt fra ende til annen. Både psykisk og fysisk. Det har vært en tung psykisk påkjenning for oss voksne, sier Kristin Toft.
I retten ble familien tilkjent 583.076 kroner pluss sakskostnader på 233.500 kroner.
FOTO: Privat
Hun forteller at hun og mannen også har slitt med inneklimaet, at de har hatt mye vondt i hodet, vært kvalme og uopplagte.
– Dere ville ikke kjøpt boligen hvis dere hadde visst om feilene?
– Absolutt ikke. Vi ville skydd det som pesten. Jeg var gravid, og det var viktig for oss at det skulle være minimalt med oppussing, sier Toft.
Tilbud på 275.000 kroner
Selger av dødsboet hadde eierskifteforsikring hos AmTrust. Norwegian Claims Link (NCL) representerer eierskifteselskapet AmTrust og har foretatt skadeoppgjøret.
– Vi har forståelse for at kjøper synes dette har vært en lang og slitsom prosess. Vi har på vegne av Amtrust og selger behandlet alle kjøpers henvendelser på en rask og seriøs måte. Vi har ingenting å tjene på å lene oss tilbake og ikke være aktive i en forhandlingsprosess, sier Mille Mellbye, leder for NCL skade.
– Det er som regel slik at de som fremmer krav også trenger tid til å utrede og dokumentere saken sin og det gjelder i aller høyeste grad også i denne saken, legger hun til.
– Denne saken inneholder en rekke kompliserte byggtekniske forhold og det har også dukket opp nye forhold og påståtte mangler underveis i saksgangen. I en del tilfeller krever nye forhold nye tekniske undersøkelser, noe som også bidrar til at saken tar lengre tid å løse. To måneder etter vi mottok kjøpers første konkretiserte krav, fremsatte vi forlikstilbud, sier Mellbye.
NCLs forlikstilbud under saksbehandlingen var på 275.000 kroner.
– Det var blant annet begrunnet med at kjøper måtte akseptere et fradrag for elde og slitasje, eller «nytt for gammelt», det ser vi at retten også la til grunn ved sin utmåling. Saken reiste utvilsomt mange problemstillinger og det er enkelte av rettens vurderinger vi ikke nødvendigvis er enige i. Vi valgte likevel å ikke anke dommen på bakgrunn av en helhetlig vurdering av det samlede prosessrisikobildet, sier Mellbye.
Rettens vurderinger
I retten krevde Pedersen/Toft 947.873 kroner pluss saksomkostninger, mens NCL på vegne av Am Trust krevde å bli frifunnet mot et prisavslag etter rettens skjønn.
At dreneringen var mangelfull og at kjelleren ikke var lovlig innredet, altså at den ikke var godkjent som bruksareal, var hovedpostene Toft/Pedersen krevde erstatning for.
Eierforsikringsselskapet mente at kjøperen hadde overtatt risikoen for fukt og følgeproblemene som oppsto. Samtidig erkjente de en delvis uriktig opplysning om drenering et sted på husets østvegg. De mente at prisavslaget måtte nedjusteres på grunn av fradrag for standardheving, forlenget teknisk levetid og arbeid som uansett skulle utføres, ifølge dommen. De mente også at utgiftene familien hadde hatt til sakkyndig bistand fremsto som uforholdsmessig høye.
Retten anså feilopplysninger om drenering som en mangel fordi opplysningene virket inn på salget. «Saksøkerne hadde ikke kjøpt eiendommen om de hadde kjent til at en dreneringssvikt kunne gi slike fuktskader.»
De mente også at kjellerens manglende godkjenning for varig opphold var en mangel. «Når P-rom i huset er oppgitt til totalt 192 kvadratmeter, men i realiteten ikke er på mer enn 111 kvadratmeter er avviket vesentlig».
Prisavslaget ble satt ned med en tredjedel av retten for standardheving.
