HAR DU KONTROLL?: Leser du alt med liten skrift? FOTO: Erik Hanøy

HAR DU KONTROLL?: Leser du alt med liten skrift? FOTO: Erik Hanøy

Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg har et nært forhold til mitt forsikringselskap. De styrer på med sitt, og jeg med mitt. Men, det skal sies, vi har faktisk månedlig kontakt, og det er mer enn jeg kan skryte av å ha med mine venner.

En gang i måneden sørger de for at kontoen min blir litt mer slunken. Avtalegiro er det visstnok det heter. Forleden dag så jeg en reportasje om en som hadde mistet alt han eide, stormen hadde tatt huset. Det var da det slo meg, hva skjer dersom huset mitt skulle brenne ned? Eller mindre dramatisk, hva hvis guttungen på 6 år knuser flatskjermen med pappas hammer? Vil oppgjøret gå smertefritt, eller venter det meg en endeløs papirmølle, hvor enden på visen blir at jeg sitter igjen med mindre penger enn forventet?

Skjønt, forventet og forventet, jeg aner ikke engang hvilket beløp huset mitt er forsikret for…

Motivert av min ferske bekymring logget jeg meg inn på selskapets nettside. Det viser seg at jeg er brukbart med på leken, to bilforsikringer, barn, hus, ulykke og reiseforsikring er på plass. So far, so good.

Jeg klikket meg inn på husforsikringen, og under de viktigste tallene så åpenbarte det seg ikke mindre enn 14 tettskrevne sider om dittn og dattn som kunne påvirke oppgjøret.

Jeg prøvde å sette meg inn i materien, men teksten fikk tysk grammatikk til å fremstå som lekende lett, og pensum i norsk litteraturhistorie til å virke like engasjerende som slutten på en bok av Jo Nesbø. Hvem leser egentlig dette? Hvem har full oversikt? Ihvertfall ikke jeg. Som de fleste andre suser livet mitt avgårde i full fart, mens jeg knapt nok rekker å se meg til høyre eller venstre.

Likevel har jeg kommet frem til at jeg stoler på at det går bra. For selv om jeg ikke gidder å sjekke alle dokumentene grundig, stoler jeg på at det er noen andre som gjør det.

En journalist, en advokat eller kanskje en i et departement som ville reagert dersom betingelsene var urimelige. Det er akkurat det samme når det gjelder mobiltelefonen. Laster jeg ned en oppdatering, må jeg krysse av for at jeg har lest brukerbetingelsene. Jeg har aldri lest hva Apple krever av meg, og igjen skyldes det at jeg stoler blindt på at noen andre følger med.

Skulle tragedien inntreffe, og jeg står ribbet tilbake, vil sikkert kritikken komme fra alle kanter. «Dette burde du ha satt deg skikkelig inn i. Det er din plikt!!»

Ja, det kan så være, men hvem kan med hånden på hjertet si at de har kontroll? Jeg har det ikke…