– Se på denne nye kosebamsen til Charlotte, det ser ut som om den har vingedrakt på seg, ler Delphine Huet.
Ektemannen Barton Hardie smiler. Og det er kanskje ikke så rart. Mens Huet har 3000 fallskjermhopp bak seg, har Hardie nærmere 9000. Men det er ikke bare fallskjerm den franske kvinnen og den australske mannen er hektet på.
LUFTIG: Barton Hardie har nesten 9000 fallskjermhopp bak seg. Han driver også med litt basehopp, skikjøring, snowboard, paragliding, flyging i vindtunnelen og mer. FOTO: Odd Mehus
De to møttes i Australia, og har reist mye sammen. Plassen de alltid kom tilbake til, er Voss.
– Her føler vi oss hjemme, sier Hardie.
– Voss er det beste stedet, de har alt her. Alt vi liker på samme sted. En fantastisk atmosfære, gode venner og mange forskjellige aktiviteter, som fallskjerm, ski, paragliding og mye mer, sier Huet.
De har vært med på Veko siden 2008. I starten var de kun på Voss om sommeren, men så ble de værende lenger og lenger for hver gang. Nå har de bodd her i noen år.
– Jeg har hoppet mange steder, men det er ingenting som slår Voss. Her er bakgrunnen bare helt fantastisk. Første gang jeg hoppet i Gudvangen hadde jeg munnen halvåpen hele veien. Det var magisk.
Huet smiler tilfreds og ser ned på sin tre måneder gamle datter.
– Dette er et samfunn der alle kjenner hverandre. Det er en veldig vennlig plass, et familiested. Vi føler oss privilegert som bor her, og som kan oppdra datteren vår her. Det er en fantastisk plass for barn.
Langt hjemmefra
Vi står ved Bømoen. Hardie gjør seg klar til nok et hopp, Huet skal se på.
– Jeg har hoppet tre ganger etter at jeg fikk Charlotte, men det er ikke så lett å få tid innimellom ammingen, sier hun.
Nå er imidlertid besteforeldrene fra Australia kommet på besøk, og de ser mer enn gjerne til barnebarnet – så Huet håper det vil bli tid til en del hopp den måneden de er her.
Mor til Hardie, Brenda Hardie, har forsøkt å hoppe i tandem en gang før. Hun fikk det i morsdagsgave av sønnen. Hun likte det. Pappa Bob er ikke like begeistret, og innrømmer gjerne at han trives best på bakken.
– Jeg har høydeskrekk, sier han.
De to synes sønnen har flyttet vel langt, men har full forståelse for det.
– De elsker det her. Det er langt hjemmefra, og det er jo selvsagt litt vanskelig – men vi har jo alltids Skype, sier en stolt farmor mens hun vugger på den lille vossejenten.
Etter at vindtunnelen kom ble fallskjermsesongen lenger. De bruker tunnelen mye i vintersesongen, når de ikke står på ski eller driver med andre aktiviteter. Det er også den som ga Hardie fast jobb, noe som gjorde valget om å flytte til bygden enda enklere.
– Man jobber, men det føles ikke slik her. Det er et godt liv, sier Huet.
Internasjonalt miljø
FORNØYD: Barton Hardie er fornøyd med at familien valgte å bosette seg på Voss, og ifølge moren har han ikke sett seg tilbake. Her kan de drive med alt de måtte ønske av aktiviteter, i tillegg til at de kan gi datteren en trygg og god oppvekst. FOTO: Odd Mehus
Lille Charlotte har selvsagt vossatasser-smekke rundt halsen, og de stolte foreldrene er allerede begynt å tenke på når de kan lære henne å stå på ski. Så fort hun er stor nok, vil hun få prøve vindtunnelen. Og hvem vet – kanskje hun hopper i fallskjerm en dag hun også? Men kun dersom hun vil det selv. Det viktigste for foreldrene er at hun har det trygt og godt, og at hun lærer seg å like å være ute.
Det fransk-australske paret er ikke de eneste som er flyttet til Voss på grunn av naturen og det mangfoldige aktivitetstilbudet. Heller ikke daglig leder i Ekstremsportveko har Vossa-blod i årene.
– Jeg bodde i Sveits og jobbet for det internasjonale skiforbundet da det ble ledig jobb her. Da jeg fikk den, tok jeg med meg hele flyttelasset, og bygden har virkelig vist seg fra sin beste side, skryter Sofie Torlei Olsen, opprinnelig fra Stord.
Olsen sier at man her får natur og friluftsliv rett utenfor stuedøren, og at det alltid er noen å leke med. Uansett årstid. Hun forteller om et svært internasjonalt miljø i bygden, særlig i ekstremsportmiljøet.
Hun synes ikke det er rart at folk fra hele verden velger å bosette seg her.
– Det er verdensklasse på naturen her, så det skulle jo egentlig bare mangle, sier hun.
Hvorfor flyttet du til Voss?
FOTO: Frøydis Asp Ormåsen
Felix Sieling, Nederland.
Jeg flyttet hit på grunn av sportsmulighetene og naturen, og er blitt værende nettopp derfor. I tillegg har jeg fått mange fantastiske venner på dette spesielle stedet.
FOTO: Frøydis Asp Ormåsen
Lisa Wortman, USA
Jeg fikk jobb på Voss Rafting Senter, ble forelsket – og fikk en baby. Det er ingen bedre steder å oppdra sønnen min, og jeg føler meg svært velkommen her. Landskapet får meg til å tro at jeg bor i et eventyr.
FOTO: Frøydis Asp Ormåsen
Matthew Doms, Sør-Afrika
Jeg hadde hørt rykter om endeløse fosser og elver i Norge, og kom hit første gag i 2010. Fem år senere er jeg her fortsatt. Jeg fyller dagene mine med ski, padling og paragliding.
FOTO: Frøydis Asp Ormåsen
Jeanette Lillås, Nøtterøy
Jeg kom hit på grunn av fallskjermhopping i 2002. Nå har jeg bodd her i fem år. Det er menneskene, naturen og opplevelsene som gjør at jeg kom tilbake gang på gang før jeg endte opp med å flytte hit.
