«Det som du er, vær det fullt og helt, ikke stykkevis og delt.» Henrik Ibsens kloke ord kan være en god leveregel.

En litt fri tolkning er at man må fullføre det man begynner på, noe som ofte viser seg å være lettere sagt enn gjort.

I det ene hjørnet av stuen min vil et oppmerksomt øye oppdage at det mangler en liten meter med list. Det har sin forklaring i at jeg hadde feilberegnet litt. Jeg så imidlertid ikke dette som noe stort problem. Jeg kunne jo bare kjøre innom butikken og få meg en meter til, sånn en av de nærmeste dagene. Vel, det var ihvertfall det som var planen, denne vårdagen i 2008…

Erik Hanøy er nesten i mål med listingen i stuen... FOTO: Privat

Erik Hanøy er nesten i mål med listingen i stuen… FOTO: Privat

Syv år senere har det skjedd lite.

Den 1. november i fjor skiftet jeg til vinterdekk på bilen. Jeg hadde det ganske travelt husker jeg, så sommerdekkene ble enkelt og greit plassert langs husveggen. De skulle plasseres i boden dagen etter. Den oppvakte leser har vel allerede forstått at dekkene ikke har flyttet seg en millimeter.

Nå er det en god mulighet for at de blir stående helt til det er på tide å skifte dekk igjen, i april en gang.

Jeg har flere eksempler, men jeg har vel klart å få frem poenget. Det er ikke alltid så lett å fullføre jobben.

Hvorfor er det slik?

En kamerat som har studert psykologi, har med et stort flir om munnen fortalt meg at det er et symptom på at jeg har ADHD.

Tja, det er mulig han har rett, men jeg vet ikke om jeg skal høre for mye på ham. Han har nemlig selv aldri fullført utdannelsen sin…

Det er nå uansett en trøst at jeg ikke er alene om denne skavanken i motivasjonen. I nabolaget er det for eksempel en garasje som kun er malt på tre av fire vegger. Eieren gikk visstnok tom for maling, men han har garantert en plan. Det skjedde imidlertid ikke noe mer i fjor, og jeg tør ikke vedde veldig mye penger på at malingen kommer på i løpet av 2015 heller.

Sommerdekk

Er det da ikke håp for slike som meg? Kommer jeg aldri til å forbedre meg?

La oss gå tilbake til Henrik Ibsen, hans råd var altså at man må fullføre det man begynner på. Klarte han å leve som han prekte? Var lister, maling og annet på stell i det ibsenske hjem?

Jeg er langt ifra sikker, for han er også kjent for et annet sitat:«Ja tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!»

Mer fra Erik Hanøy: